Hva skjedde, Bergen?

Publisert:16. mars 2017Oppdatert:20. mars 2017, 14:47
– Om jeg kan se det positive i at våre miljøer ikke ble vurdert som de mest fremragende av et internasjonalt panel, og dermed ikke fikk stabil og høy finansiering for de kommende ti årene? Nei, det har jeg vanskelig for å se for meg, sier Dag Rune Olsen. Arkivfoto: Tor Farstad

UiO fikk fem Sentre for fremragende forskning, UiB fikk ett. – Vi skulle gjerne sett at vi fikk flere Senter for fremragende forskning, sier rektor Dag Rune Olsen.

Onsdag 15. mars ble det kjent hvilke forskningsmiljøer som får status som Senter for fremragende forskning (SFF) i perioden 2017-27.

Dette var fjerde gangen Forskningsrådet lyste ut midler. 150 søknader havnet på det internasjonale panelets bord. 34 søknader kom videre til andre runde. Ti søkere fikk senterstatus.

Kun én av fire SFF-søknader sendt fra UiB fikk positivt svar. Det er Center for Early Human Behaviour, ledet av arkeologen Christopher Henshilwood.

Det er ingen tvil om at vi har ett nummer én-universitet her i landet

SFF-koden
– UiO hadde tretten senter i finalen. Av disse fikk fem tildeling. UiB hadde fire senter i finalen. Av disse fikk ett tildeling. Hva er det UiO har fått til her, som UiB ikke har greidd?

– Vi skulle gjerne sett at vi fikk flere Senter for fremragende forskning, sier rektor Dag Rune Olsen.

– Men vi er svært glade for det vi har fått og det vi deltar i. Nå vil vi evaluere denne søknadsrunden, og se hva vi eventuelt kunne gjort annerledes. Vi ser at ved UiO er en rekke av sentrene knyttet opp mot mat.-nat.-miljøer. I denne runden har vi verken fått til noen sentre på verken mat.-nat. eller Mof. Vi skulle gjerne hatt en SFF på et av disse områdene, på samme måte som UiO sikkert skulle hatt en SFF på et av områdene hvor vi er sterke, sier Dag Rune Olsen.

De ti nye sentrene får årlig i gjennomsnitt 15 millioner kroner hver i ti år.

– Det er ikke til å underslå at noen miljøer har knekt koden. Det er ingen tvil om at vi har ett nummer én-universitet her i landet. Også hos oss har vi flere miljøer som holder svært god kvalitet. Men vi har altså ikke fått den samme grad av uttelling denne gangen.

Deltar i NHHs nye senter
Et annet Bergensmiljø får også senterstatus. Det er FAIR ved NHH, ledet av Bertil Tungodden.

UiBs har også et bein i dette senteret, forteller Dag Rune Olsen.

– Vi har et godt og nært samarbeid med NHH. Noen av våre fremste forskeren innen samfunnsvitenskap, økonomi og psykologi er tungt involvert i SFF-en til NHH. Det som er interessant her, er at vi sammen har greidd å toppe laget, og trukket inn det internasjonale nettverket.  Det er det samme tilnærmingen som Christopher Henshilwood har hatt: Han har gått for kvalitet, toppet laget, samt mobilisert det internasjonale nettverket.

UiB har rom for flere fremragende miljøer
– Kritikere har i tidligere intervjuer pekt på at en SFF kan få en sterk gravitasjonskraft, at det kan være vanskelig for dem som står utenfor, og at en SFF og andre strategiske satsinger legger beslag på en stor del av institusjonens frie midler. Hvis man skal ta fram sin indre Polyanna her, ser du noen fordeler med at UiB bare fikk tildelt ett nytt senter i denne omgang?

– Om jeg kan se det positive i at våre miljøer ikke ble vurdert som de mest fremragende av et internasjonalt panel, og dermed ikke fikk stabil og høy finansiering for de kommende ti årene? Nei, det har jeg vanskelig for å se for meg, sier Dag Rune Olsen.

Han fortsetter:

– Problemet med SFF-er ved UiB er snarere at vi har for få av dem, sier Dag Rune Olsen.

Selv forskere som har en knakende god søknad, kan oppleve avslag

Lover ikke penger til sølvmedaljevinnerne
– Når det er sagt, er vi også opptatt av problemstillingene en SFF kan føre med seg. Men det handler om strukturelle grep, heller enn at det er noe galt med ordningen i seg selv.  Med den store strukturendringen som sektoren nå er inne i, er det finansielle instrumentet SFF, som nettopp går på excellence, ment å treffe institusjoner som UiB, UiO, NTNU og UiT. Vi har valgt å tilhøre segmentet av forskningstunge institusjoner, som lar forskningen støtte opp om undervisningen vi gir. Da må vi også bruke de egnede instrumentene som finnes for å styrke forskningen vår.

– Tidligere rektorat har gitt økonomisk trøstepremie til de miljøene som kom til finalen, men som ikke fikk tildeling. Har ditt rektorat tatt stilling til hva dere vil gjøre med de tre andre finalistene?

–  Foreløpig har vi ikke gått inn i den problemstillingen. Dette må vi vurdere og følge opp videre. Men en viktig melding fra oss i ledelsen er at selv om man ikke får tilslag på en søknad, betyr det ikke at man ikke skal søke igjen. Selv forskere som har en knakende god søknad, kan oppleve avslag. Dette er en erfaring vi også har gjort hos ERC: Ofte må man søke tre ganger før man får positivt svar. I mellomtiden forfiner, raffinerer og bearbeider man idé og søknad. Slik blir det til slutt bedre vitenskap.

Artikkelen er ein del av ein serie som ser på ordninga med Senter for framifrå forsking (SFF). Serien er produsert med støtte frå stiftinga Fritt ord. 

Her kan du lese øvrige artiklar og debattinnlegg om SFF-ordninga.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed