Her vurderer styret om SFF-en holder mål

Publisert:14. mars 2017Oppdatert:16. mars 2017, 14:58
Eivind Hiis Hauge, Søren-Peter Olesen og Liselotte Højgaard er alle tilknyttet styret til Danmarks Grundforskningsfond. De drar årlig på besøk til de ulike SFF-sentrene for å sjekke at alt er som det skal være. Foto: Lizette Kabré

Norske SFF-er får forske i fred, uten innblanding fra Forskningsrådet. Danske SFF-er får hvert år besøk av en delegasjon fra Danmarks Grundforskningsfond. Er de ikke gode nok, blir senteret lagt ned.

I Norge er det midtvegsevalueringen etter om lag 3 ½ år som blir lagt til grunn når Forskningsrådet bestemmer om et senters bevilgning blir forlenget for fem nye år. I Danmark er senterbesøkene en viktig del av evalueringen.

Hvert år får danske SFF-er besøk av representanter fra Danmarks Grundforskningsfonds styre.

– De må på en måte opp til tentamen hvert år, sier Eivind Hiis Hauge.

Han har vært med i styret til Danmarks Grundforskningsfond siden 2009. Det har i årenes løp blitt en del senterbesøk.

Postdoktorene og PhD-studentene er glade for at noen ser dem, og vil høre hvordan de har det

Avdekker det som ikke fungerer

Senterbesøkene, hvor de ansatte og senterleder møter representanter for styret, er en klar styrke ved den danske SFF-ordningen, mener Eivind Hiis Hauge.

– Tilbakemeldingene fra senterlederne er gode. Ledelsen ved sentrene får i forkant samlet tankene om senterets plass i verden. Om hvordan de har kommet dit de er, og hvor de vil. Vi får avdekket det som eventuelt ikke fungerer så bra, sier han.

Styremedlemmene har også møter med de yngre forskerne på senteret.

–  Postdoktorene og PhD-studentene er glade for at noen ser dem, og vil høre hvordan de har det. Siden de får møte styret uten at ledelsen er til stede, kan de fritt kommunisere om hvilke endringer som bør gjøres, sier Hauge.

Les også:Glade mennesker forsker bedre

Tillit

Samtidig legger Eivind Hiis Hauge vekt på at Danmarks Grundforskningsfonds styre lar senterlederne selv iverksette eventuelle endringer.

– Vi har tillit til sentrene. Forskerne vet ofte best selv hvordan arbeidet kan endres til det bedre.

Senterbesøkene er en viktig arena for læring, sier han.

– Både de som arbeider ved senteret og vi som er i styret lærer mye av hvilke organisatoriske og vitenskapelige forutsetninger som trengs for at et senter skal få til god forskning.

Les også: Ber Forskningsrådet lære av Danmark

Er alt perfekt ved SFF-en Persimune?

I november 2016 besøkte Eivind Hiis Hauge og styret til Danmarks Grundforskningsfond SFF-en Persimune.

Forskningssenteret ligger i Blegedamsvei i København. Bare en grønn park skiller det det medisinske forskningssenteret fra det mektige Rigshospitalet.

Senteret målsetning er å finne ut mer om danskers immunforsvar. Ved hjelp av store data vil de finne ut mer om hvordan immunforsvaret fungerer, og om hva som forårsaker svikt i immunforsvaret hos noen pasientgrupper.

Persimune er et nytt Senter for Fremragende Forskning. Liselotte Højgaard var selv til stede under åpningen i 2015.

«Idéen er perfekt, mannen er perfekt, og stedet er perfekt», sa Liselotte Højgaard om senterleder Jens Lundgren under sin åpningstale.

Nå er hun tilbake, sammen med representanter for Danmarks Grundforskningsfond.

Er alt perfekt ved Persimune?

Nesten, viser det seg.

Forskerne publiserer. De bygger nettverk. De forsker, og de trives. Men de har et problem. Ettersom de samler inn store mengder data fra tallrike pasientgrupper, kommer de lett på kant med lovverket.

Persimune  administrerer et stort kartotek over pasientprøver. Et av de store registrene kalles The Tissue Type Lab, og finnes bare i word format.

Pernille Iversen, direktør for IT og Bioinformatikk opplever reglementet rundt dataene som et hinder for samarbeid og effektiv forskning.

– Noe av arbeidet vårt er av en slik kompleksitet at det utfordrer de eksisterende reglene, sier hun.

Liselotte Højgaard lytter. Så ber hun om ordet.

– Skriv en rapport til meg om dette. Så kan jeg ta det videre med helseministeren. Vi har gode kontakter i helseministeriet, og dette vil vi gjerne få gjort noe med, sier Liselotte Højgaard.

– Vi er ikke kontrollører

Formålet med de årlige senterbesøkene er å avdekke hva som ikke går så bra, og finne løsninger på problemene.

– Alle sentre er ulike. De har likevel noen fellesnevnere, sier Søren-Petter Olesen.

– De ansatte ved senteret må huske på at vi er deres venner, vi er ikke kontrollører. Vi er her for å hjelpe, sier Søren-Petter Olesen, direktør i Danmarks Grundforskningsfond. Han er selv professor i medisin og blant annet styremedlem i Carlsberg-fondene.

Tidligere var det flere senter som ble terminert før de hadde nådd maksimumstiden på ti år.

Noen ble stengt fordi senterleder sluttet eller gikk bort, andre fikk ikke videre finansiering etter midtveisevalueringen. Av de ni sentrene som ble startet i 1997-1998, var det bare fire som fikk fortsette.

– Jeg kjenner ikke den spesifikke årsaken til at de ble stengt. Men ett av elementene er at det tidligere ikke var oppfølgingsmøter. Sentrene fikk dermed relativt mindre oppmerksomhet, sier Søren Petter Olesen til På Høyden.

Videre finansiering er ikke selvsagt

Senterleder Jens Lundgren entrer talerstolen. Han forteller om finansiering, samarbeidspartnere, publisering.

– Det er fint for oss å se at du har klart så mye, sett i lys av dine høye ambisjoner. Jeg vil gratulere  dere med arbeidet som er gjort så langt, sier Liselotte Højgaard.

Han forteller om ambisjonene for senteret, og om planene de har lagt. De strekker seg helt fram til år 2025.

Liselotte Højgaard griper inn:

– Vi vil ikke ødelegge planene, men vi har noen bemerkninger her: Du har fått seks år med finansiering, og kan deretter søke om finansiering om fire nye år. Søknaden blir evaluert av et internasjonalt sammensatt panel av fagfeller, og bare de med de beste tilbakemeldinger får penger.

– Takk for påminneren, sier Jens Lundgren, og smiler.

– Men her ved senteret har vi en ambisjon om å være blant de beste.

Artikkelen er ein del av ein serie som ser på ordninga med Senter for framifrå forsking (SFF). Serien er produsert med støtte frå stiftinga Fritt ord.

Her kan du lese På Høydens øvrige artikler og debattinnlegg om SFF-ordningen.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed