– Glade mennesker forsker bedre

Publisert:13. mars 2017Oppdatert:14. mars 2017, 11:01
Gode senterledere er forskere på høyeste nivå av excellence. De er engasjerte, kreative og nyskapende. De er ofte opptatt av å synliggjøre sine gode forskere. Og de har ild i øynene, sier Liselotte Højgaard. Foto: Lizette Kabré.
SFF:

Alle lykkelige familier ligner hverandre, skrev Tolstoj. Det gjør også de aller ypperste forskningsmiljøene, mener Liselotte Højgaard, styreleder i Danmarks Grundforskningsfond.

– Du fornemmer det med en gang du kommer innenfor døren. Det ligger noe i luften, sier Liselotte Højgaard.

Hun er professor i medisin og klinikksjef ved danske Rikshospitalet i København. I tillegg er hun styreleder i Danmarks Grundforskningsfond.

Styret hun leder er ansvarlig for at seks milliarder danske kroner brukes til det danske fellesskapets og forskningens beste. Fondet har seks milliarder kroner i dag, men disse pengene varer ikke evig. De varer bare fram til år 2036, hvis ikke de får tilført ny kapital.

Dette er et meritokrati

– Det er ikke flere penger enn det er. Dette er et meritokrati. Det er bare de beste som skal få tildelinger, sier Liselotte Højgaard.

Sammen med de andre åtte styremedlemmene styret forvalter hun et stort ansvar.

– Vi har ansvar for andres penger, og det krever at vi forvalter dem riktig. Jeg vil heller tape mine egne penger, enn å tape Grundforskningsfondets penger, sier Liselotte Højgaard.

SFF-lederne får årlige besøk
Oppskriften på god forskning har vært formulert slik: «Ta dine beste menn, gi dem det det ypperste utstyret du har råd til å gi dem, og la dem være i fred.

Danmarks Grundforskningsfonds styre søker ved hver senterutlysning å plukke ut de beste søkerne av bunken. Senterlederne som vurderes som de mest egnede, får senterstatus og finansiering for maksimum ti år.

Men i fred får de ikke være. Hvert år får senterne besøk av representanter for styret.

Her har styret møter med senterleder og forskere på ulike nivåer. Hensikten er å avdekke menneskelige, strukturelle og organisatoriske elementer som kan være til hinder for god forskning.

– Det er av og til noen som ikke helt får det til. Noe annet ville vært rart, sier Liselotte Højgaard.

Forskere er begavede folk, og de trenger ofte ikke så mye hjelp før det går bedre

Tall fra Danmarks Grundforskningsfond viser at i alt tretten senter har blitt avsluttet som en konsekvens av midveisevalueringen. Under evalueringen i 97/98 ble halvparten av sentrene stengt. Nå har det ikke skjedd på en stund: De siste sentrene som ble terminert midtveis la ned i 06/07. Tettere oppfølging, er en av forklaringene fra Danmarks Grundforsknings direktør, Søren-Peter Olesen.

Glad atmosfære og boblende dynamikk
Liselotte Højgaad har vært med på mange senterbesøk gjennom vervene i Horisont 2020 og Danske Grundforskningsfond. Hun har sett mange ulike forskningsmiljøer. Noen av dem har klare fellstrekk.

Romanen «Anna Karenina» av Lev Tolstoj åpnes med setningen «Alle lykkelige familier ligner hverandre, hver ulykkelige familie er ulykkelige på sin egen måte.»

Slik er det med forskningsmiljøer også, mener Liselotte Højgaard.

– Den glade atmosfæren i de ypperste forskningsmiljøene preger forskerne. Når man kommer inn, merker man at man er blant engasjerte, positive og hardtarbeidende mennesker. De har en helt egen boblende dynamikk, hvor man deler ideer, tar forskerretreats og samarbeider med hverandre.

– Hva kjennetegner de gode senterlederne?

– De er forskere på høyeste nivå av excellence. De er engasjerte, kreative og nyskapende. Gode senterledere er ofte opptatt av å synliggjøre sine gode forskere. Og de har ild i øynene, sier Liselotte Højgaard, og legger til:

– Vi gjenkjenner kvalitet når vi ser det.

Dropper egoistiske forskningsledere
Noen av søkerne får likevel ikke støtte, til tross for at de legger fram imponerende cv-er. De er utdannet ved de ypperste institusjonene, og har høye ambisjoner for SFF-en de søker om støtte til. Men noe skurrer likevel.

Det er ofte slik at når det flyter på ett felt, har de ikke orden på andre felt heller

– Det hender likevel at vi avslår søknader fra absolutt fremragende forskere. Kanskje har de for små forskergrupper. Kanskje er vi usikre på om de besitter bredden av de personlige egenskapene som trengs for å forvalte et senter med et budsjett på 120 millioner kroner over ti år. Kanskje fremtrer de som egoistiske. Dette prøver vi å unngå, sier Liselotte Højgaard.

– Hvordan avdekker dere at en senterleder ikke fungerer?

– Man kan merke det når man er i rommet. Så ser man det tydelig på forskningen, undervisningen, utdanningen, outreach. Det er ofte slik at når det flyter på ett felt, har de ikke orden på andre felt heller.

– Hva gjør dere da?

– Vi prøver å hjelpe. Er det organisatoriske vansker, prøver vi å hjelpe dem til å få på plass en sentraladministrasjon. Er det vansker i samarbeidet med vertsuniversitetet, kan vi coache dem litt. Går det bedre med dem, roser vi. Samtidig er vi opptatt av å ikke frata folk verdigheten når vi gir bistand. Forskere er begavede folk, og de trenger ofte ikke så mye hjelp før det går bedre.

Har tro på skandinavisk antisnobberi
Liselotte Højgaard tror trekk fra den særskandinaviske anti-hierarkiske bedriftskulturen er i ferd med å spre seg til kontinentet.

– Danmark og Norge må være de minst snobbete landene i hele verden, sier Liselotte Højgaard.

Hun mener den skandinaviske egalitarismen gjennomsyrer også kunnskapsorganisasjoner, og gjør seg synlige på like vis.

Danmark og Norge må være de minst snobbete landene i hele verden

– Du merker det i hele systemet. For eksempel kaller både kollegaer og studenter her på klinikker meg bare for Lotte. De i styret kaller meg Lotte. Det samme gjør de i ministeriet. Til og med Angela Merkel sier Lotte til meg, sier hun og ler.

Som styreleder og erfaren forsker har hun tro på den skandinaviske modellen.

– Man lager bedre forskning hvis man er glad. Kombinasjonen av kvalitet og kollaborasjon er effektiv. I Skandinavia er vi mindre konkurranseorienterte, mer tverrfaglige og mer multidisiplinære. Denne modellen ser ut til å virke svært godt. 

Artikkelen er ein del av ein serie som ser på ordninga med Senter for framifrå forsking (SFF). Serien er produsert med støtte frå stiftinga Fritt ord.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed