Dette er saken toppene må vinne

Publisert:14. mars 2017Oppdatert:14. mars 2017, 13:09
Trond Søreide, universitetsdirektør Kjell Bernstrøm og Helse Bergen-direktør Eivind Hansen møter for partene i retten. De krever tilbakebetalt ca. 4,7 millioner kroner fra Amund Gulsvik, og dessuten å disponere de gjenstående pengene etter det store GenKols-prosjektet, rundt 4 millioner kroner.

Universitetet i Bergen og Helse Bergen stiller topptungt i lagmannsretten. Uansett er millioner av offentlige kroner tapt gjennom dårlig ledelse.

Denne uken startet ankesaken mellom Amund Gulsvik og Helse Bergen, UiB og Innovest i Borgarting lagmannsrett. I retten sitter universitetsdirektør Kjell Bernstrøm, Helse Bergen-direktør Eivind Hansen og Trond Søreide, mens tre ansatte ved institusjonene sitter som tilhørere.

Misbruk av midler

Gulsvik vant fullstendig i tingretten, og motpartene fikk ikke medhold i kravet om at han måtte tilbakebetale 4,7 millioner kroner han har fått utbetalt for kols-forskning.

Jussprofessor Tore Lunde ved UiB har tidligere gått ut og sagt at det er misbruk av offentlige midler å anke saken mot Gulsvik. I retten i ankesaken møter professorkollega Rune Sæbø, som er av den helt motsatte mening. Dersom UiB og Helse Bergen ikke vinner i lagmannsretten vil det stille spørsmål ved vurderingene til ledelsen ved de to institusjonene, og rettsprosessen har allerede kostet hundretusener. 

Virkemiddel for institusjonene

Saksøkernes advokat, Erik Myhr-Nilsen, mener at det hele tiden var Helse Bergen og UiB som var parter i avtalen Innovest inngikk med selskapet GlaxoSmithKline, og at Innovest og Gulsvik bare skrev under på vegne av disse.

– Saksforholdet er i et nøtteskall slik at formålet med Innovest var å være et virkemiddel for institusjonene for å håndtere det man kaller oppdragsforskning, samt at det skulle beskytte mot ansvar ved feil, sa Myhr-Nilsen i retten.

Illojal mot arbeidsgiver

Da den operative delen av kols-forskningen var over ble overskuddet på 8,6 millioner kroner overført til Gulsviks personlige Innovest-konto. Derfra har han siden hente tut lønn for forskningsarbeidet han gjør.

Gulsvik har operert aktivt, målrettet og ikke i samsvar med lojalitetsplikten

Myhr-Nilsen mener at Gulsvik aktivt har kanalisert pengene til seg selv, bak ryggen på arbeidsgiverne sine, som var UiB og Helse Bergen, inntil han ble pensjonist i 2011.

– Gulsvik har operert aktivt, målrettet og ikke i samsvar med lojalitetsplikten til arbeidsgiver, sier Myhr-Nilsen.

Før Gulsvik ble pensjonist fikk han utbetalt 300-500 000 kroner i året som lønn fra Innovest, i tillegg til å være i 120 prosent stilling for Helse Bergen og UiB. Ingen av disse utbetalingene har han rett på, mener saksøkerne. Da han gikk av med pensjon, åpnet han for at han kunne ta ut restmidlene på sin konto – i alle fall over 4 millioner kroner – og overføre dem til seg selv. 

Svake kontrakter

Problemet for saksøkerne er at kontrakten som skaffet kols-pengene er underskrevet av Gulsvik og Innovest. Det er ikke spor av UiB og Helse Bergen i disse. Myhr-Nilsen prøvde i retten i går å skape et bilde av at Gulsvik gjennom forhandlingene hadde påvirket kontrakten til fordel for seg selv, slik at han skulle få kontroll over pengesekken. Han mente også at Innovest ikke hadde godkjent kontrakten de selv undertegnet på.

Dårlig styring

Ved å vise til ulike generelle avtaler og regelverk mener saksøkerne at det hele tiden var klart at Gulsvik bare undertegnet på vegne av institusjonene.

Men det skal mye til for å fravike ordlyden i en kontrakt mellom to profesjonelle parter, noe som lå bak tingrettens knusende dom over Innovest-eierne. Kontrakten skal dessuten forstås utifra forståelsen partene hadde på det tidspunktet den ble opprettet, ikke hva de mener i dag.

At eierne har opprettet og i årevis opprettholdt et selskap som kunne utforme så svake kontrakter, og som eierne har hatt så dårlig styring av, er også et faktum retten vil ta med som en del av grunnlaget.

Staten satte foten ned

Gjennom Innovest skapte eierne et system som skulle ta hånd om oppdragsforskning på en mindre byråkratisk måte enn de kunne innenfor sine egne system. Toppledelsen på UiB og i Helse Bergen satt i styret i selskapet, og det hele gikk svært bra inntil Staten ga beskjed om at de samme offentlige kravene gjelder ved forvaltning av offentlige midler, selv om dette gjøres gjennom et datterselskap.

Da sluttet tidligere Helse Bergen-direktør Stener Kvinnsland brått som styreleder i Innovest, og Eivind Hansen og Kjell Bernstrøm kom inn for å rydde opp. Det gjorde de blant annet ved å fortsette tradisjonen med å leie inn daglig leder til Innovest ulovlig, uten offentlig anbud.

Tapte stort på risikoinvesteringer

Ledelsen ved UiB og i Helse Bergen har i stor grad lagt skylden for Innovest-skandalen på enkeltforskere som Amund Gulsvik og Per Bakke, og ikke seg selv. Bakke ble meldt til politiet for underslag, men politiet så ingen grunn til å ta ut tiltale mot han.

Eierne har dessuten måttet gå inn med 15 millioner kroner for å dekke underskudd ved avviklingen av Innovest. Tapet av offentlig eide midler skyldes i hovedsak investeringer med svært høy risiko som eierne har gjort i ulike oppstartsselskap innen medisinsk forskning.

Opprydningen i Innovest hadde allerede i 2014 kostet fire millioner kroner, og etter at denne rettssaken er over vil regningen ha steget betraktelig. Riksrevisjonen har kritisert Helse Bergen kraftig for måten de har håndtert eierskapet sitt i selskapet. 

Saken fortsetter i dag, og er ferdig i løpet av neste uke. Rundt 19 vitner skal forklare seg for retten.

 

Amund Gulsvik risikerer å måtte betale tilbake over 4,7 millioner kroner, men vant fullstendig i tingretten. Foto: Dag Hellesund

Amund Gulsvik risikerer å måtte betale tilbake over 4,7 millioner kroner, men vant fullstendig i tingretten. Foto: Dag Hellesund

 

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed