Brukte 220 millioner kroner på middelalderforskning. Så forsvant senteret

Publisert:7. mars 2017Oppdatert:7. mars 2017, 06:00
- Vi humanister er ikke så godt vant. Det er få eksterne finansieringskilder vi kan søke penger fra. Vi trenger ikke dyre maskiner, men jeg husker vi var glade for å ha penger til reiser, bøker, og internasjonale konferanser, sier historieprofessor Sverre Bagge. Han ledet UiBs Senter for middelalderforskning (CMS). Foto: Ida Bergstrøm

Skulle historiker Sverre Bagge på nytt ledet et Senter for fremragende forskning, er det mye han ville gjort annerledes.

Bergen, 2001: Motivasjonen var klar. Sverre Bagge, en av Norges fremste historikere, ville danne et Senter for fremragende forskning (SFF) ved UiB.
Senter for middelalderstudier (CMS) skulle være tverrfaglig. Historikere, teologer, filologer, arkeologer og kunsthistorikere fra UiB og Misjonshøgskolen i Stavanger var med på laget.

Sammen ville de forske på middelalderen, og å forsøke å finne ut mer om utviklingen av Europa. Forskerne var særlig opptatt av hvordan kulturelle impulser ble utvekslet mellom Norge, som lå i periferien, og England, Frankrike og Tyskland, som lå i sentrum av Europa. De la vekt på fire områder: Statsdannelse og politisk kultur, religion, skriftspråk og historieskriving.

– Vi mente at vi kunne ta utgangspunkt i Norge, og sette Skandinavia inn i en komparativ sammenheng med Øst-Europa. Dette var noe som ikke var gjort før oss, sier Bagge.

Det er bare en myte at vi ikke tok vår del av undervisningen

Bokutgivelser og konferanser
Senter for middelalderstudier kom gjennom Forskningsrådets nåløye, og ble et av Norges første Senter for fremragende forskning.

De fikk en samlet bevilgning på 60 millioner kroner fordelt over årene 2003-2013.

– Vi humanister er ikke så godt vant. Det er få eksterne finansieringskilder vi kan søke penger fra. Vi trenger ikke dyre maskiner, men jeg husker vi var glade for å ha penger til reiser, bøker, og internasjonale konferanser, sier Bagge.

Forskerne ved senteret brukte mye tid på å arrangere internasjonale konferanser. De ga også ut om lag 50 bøker, opplyser Bagge.

En myte at vi ikke underviste
– Vi hadde krevende oppgaver. Men vi utdannet også masterstudenter og doktorgradsstudenter, sier Bagge.

– Det er bare en myte at vi ikke tok vår del av undervisningen. De fast ansatte hadde redusert undervisning; slik fikk vi beskjed om at det skulle være fra UiB sentralt. De ble erstattet av stipendiater og postdoktorer.

Vi fikk liten respons

Passerte midtveisevalueringen med et nødskrik
Alt gikk likevel ikke helt på skinner for CMS.

– I første omgang ble vi ikke godkjent etter midtveisevauleringen, sier Sverre Bagge.

Forskningsrådet skriver i midtveisevalueringen at de er bekymret over at gjesteforskere ikke blir så lenge som ønsket.

Kilder forteller På Høyden om samarbeidsproblemer i ledelsen. En av de fire forskningslederne slutter på senteret, og ble tilbakeført til UiB.

Forskningsrådet peker også på det uavklarte forholdet til Fakultet for humanistiske fag, som huset senteret.

– Når ingen kunne bestemme over oss, var det heller ingen som var interesserte i oss. Hadde jeg gjort dette på nytt, hadde jeg ønsket at vi heller var underlagt et institutt, sier Bagge.

Da CMS ble opprettet var både instituttstrukturen og fakultetsstrukturen ved Det humanistiske fakultet noe annerledes.

Misunnelse og mangel på interesse
– Opplevde dere misunnelse fra resten av fakultetet?

– Ja. Det ble kanskje gjort tydelig i form av en mangel på interesse. I begynnelsen prøvde vi å gjøre ting som fagmiljøet på universitetet kunne være interesserte i. Vi fikk liten respons.

Forskningsrådets panel, som gjorde midtveisevalueringen av senteret etter 3,5 år, lot seg imponere over tallene på publikasjoner og på valg av innfallsvinkler. «The approach…has shown itself to be fruitful during the first period of research, since it has led to outstanding results which imply that the CMS is at forefront in its field», står det i midtveisevalueringen.

Senteret i Bergen fikk også status som Nordic Centre for Medieval Studies (NCMS).

La til grunn at Bagge skulle pensjoneres
Forskningsrådet var også bekymret for at senterleder Sverre Bagge skulle gå av med pensjon, uten at en etterfølger sto klar. Dette bunnet i en uklarhet i rapporten som den internasjonale evalueringskomiteen hadde skrevet, forklarer Bagge. Han sier at han ikke fikk se rapporten på forhånd, og dermed ikke fikk muligheten til å klare opp i misforståelsen.

«Because of our serious concerns about the future development of the centre we feel that the grading of «good to very good» is the most appropriate at this time», skriver Forskningsrådet i midtveisevalueringen.

Et stykke under toppkarakter, altså. Til sammenligning mottar begge de samtidige UiB-sentrene bedre karakterer. Bjerknessenteret blir betegnet som «Exceptionally Good». Centre for Integrated Petroleum Research (CIPR) får karakteren «between very good and exceptionally good».

Bagge var 64 år i 2006, da midtveisevalueringen ble gjennomført. Hos Forskningsrådet nådde ikke Bagge fram med forsikringen om at han ikke hadde noen planer om å trekke seg tilbake og bli pensjonist med det første.

– De hadde fått det for seg at jeg snart skulle slutte! Det stemte slett ikke. Det ville da være innlysende at hvis jeg hadde tenkt å gå av i løpet av senterperioden, ville jeg hatt en etterfølger klar, sier Bagge og rister på hodet.

Sverre Bagge gikk av med pensjon i 2012, men er fortsatt aktiv som forsker. Han skriver bøker, artikler, anmeldelser og holder foredrag. Våren 2015 mottok han den prestisjetunge Gad Rausing-prisen for sitt arbeid.

Manglet en klar exit-plan
Da den første generasjonen sentre ble etablert, var det ikke noe eksplisitt krav om at de skulle ha en klar plan for hvordan sentrene skulle avsluttes.

Da senterperioden var over og pengene tok slutt, ble senteret nedlagt.

I ettertid har han tenkt mye på hva som kunne vært gjort annerledes.

Når ingen kunne bestemme over oss, var det heller ingen som var interesserte i oss

– Jeg ville nok ha forankret senteret i et større miljø. Kanskje ville jeg tenkt mer som Curt Rice gjorde med CASTL i Tromsø, og gjort oss mer nyttige på instituttet. Kanskje ville jeg også ha gjort prosjektet mer enhetlig faglig, med en større og mer ambisiøs prosjektbeskrivelse, sier Bagge.

Han ville også i etterpåklokskapens klare lys valgt en annen inntretning på forskningen.

– Skulle jeg ledet et senter i etterkant av CMS, ville jeg kanskje samarbeidet med forskere på Midtøsten, og sett mer på det sivilisasjonshistoriske perspektivet. Men når det er sagt: I dag har jeg også lest mye litteratur som jeg ikke hadde lest da jeg startet CMS.

Det er lite samarbeid mellom filologene og historikerne

Dårlig oppfølging fra Forskningsrådet
Han mener også Forskningsrådet kunne gjort ting annerledes. Blant annet kunne de gitt senteret tettere oppfølging. 

– De var på besøk én gang. Vi hørte lite fra dem underveis. Hvert år skrev vi rapporter, men man sitter ikke igjen med følelsen av at noen leser disse rapportene. Men det er klart: vi kunne sikkert selv også vært flinkere til å ta initiativ.

Middelalderforskningen i Bergen og ved UiB har røtter helt tilbake til opprettelsen av Bergen Museum i 1825.

Ifølge UiBs strategi for 2016-2022, kalt «Hav, Liv, Samfunn», er middelalderforskning et av de strategiske satsningsområdene hvor UiB ønsker å utmerke seg også i fremtiden.

Rektoratet ønsker en middelalderklynge, står det i strategien: «Mange fagmiljø ved UiB forsker på middelalderen: arkeologer, litteraturvitere, historikere, jurister, språkvitere, kunsthistorikere og andre. En middelalderklynge vil gjøre disse miljøene synligere og styrke grunnlaget for tverrfaglig satsing. Middelalderklyngen skal arbeide for en større utveksling og samarbeid både mellom fagene ved UiB og med eksterne institusjoner og samfunnssektorer».

I humaniora er det slik at man ofte publiserer alene, og selv står ansvarlig for resultatene

Lite samarbeid mellom filologer og historikere
– Hva tenker du om grunnlaget for å etablere en middelalderklynge ved UiB?

– Ja, hva kan man si?

Sverre Bagge smiler.

– Jeg vet ikke. Det er lite samarbeid mellom filologene og historikerne. Da senteret ble nedlagt i 2012 delte miljøet seg mellom historikere og filologer, og det var lite vilje til samarbeid mellom dem, sier han.

De ensomme ulvers fag
Han er usikker på hva som vil komme ut av den bebudede middelalderklyngen.

– En klynge er ganske uforpliktende. Jeg er usikker på om de har en følelse av å trenge hverandre. Eller om de har prosjekter hvor de vil ha bruk for hverandre. I humaniora er det slik at man ofte publiserer alene, og selv står ansvarlig for resultatene, sier Sverre Bagge. 

Bøker og papir. Tid til å skrive, ro til å forske. Noen kollegaer å drøfte ideer, argumentasjon og vurderinger med.

Man kan få gjort mye god humaniora-forskning med små midler.

Sverre Bagge er usikker på om det er så mange stordriftsfordeler å hente ut fra humanioramiljøene.

– Det kan bli unødig mye administrasjon. Det man trenger, er fagmiljøer der folk kan arbeide, utfolde seg og ha kritiske diskusjoner.

Tre av Norges første Senter for fremragende forskning (SFF) havnet i Bergen. De ble ledet av Sverre Bagge (CMS), Arne Skauge (CIPR) og Eystein Jansen (Bjerknessenteret). Her gratulerer Christian Hambro, daværende administrerende direktør i Forskningsrådet dem med tildelingen. Bildet er fra 2002/2003. Arkivfoto: Magnus Vabø/UiB.

Artikkelen er ein del av ein serie som ser på ordninga med Senter for framifrå forsking (SFF). Serien er produsert med støtte frå stiftinga Fritt ord. 

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed