UiB-forsker får 300 000 til å analysere «Skam»-debatt

Publisert:8. februar 2017Oppdatert:8. februar 2017, 09:21
Even (Henrik Holm) og Isak (Tarjei Sandvik Moe) i TV-serien Skam. Foto: NRK

Medieforsker Synnøve Skarsbø Lindtner vil utforske debattene som den populære ungdomsserien «Skam» har skapt i offentligheten.

Postdok ved Institutt for informasjons- og medievitskap, Synnøve Skarsbø Lindtner.

– Vi så en serie som både var god, populær og kritikerrost – og vi ønsket å finne ut av hva målgruppen tenkte og om det var riktig at den oppleves som viktig, sier Lindtner.

Mandag ble det klart at postdoktoren ved Institutt for informasjons- og medievitenskap får 280 000 kroner av Medietilsynet i såkalte RAM-midler (Rådet for anvendt medieforskning). Sammen med John Magnus Ragnhildson Dahl skal hun gå debattene som har oppstått i kjølvannet av serien Skam nærmere etter i sømmene.

– Mange viktige diskusjoner

– Ved første blikk på Skam-bloggen oppdaget vi at den har et potensiale for å forstå populærkulturens demokratiske rolle bedre. Vi så at det er stor forskjell på hvordan Skam behandles i redaksjonelle medier, og hvordan målgruppen diskuterer den. Mens ungdommene diskuterer seriens kjærlighetshistorier og de komplekse, men ofte også kjekke og kule karakterene, så vi at det i disse diskusjonene finnes mange interessante og viktige tema, sier Lindtner.

De ønsker å se nærmere på hvordan serien behandles i redigerte og sosiale medier. 

– Vi har også snakket med flere ungdommer om hvorfor og hvordan Skam engasjerer dem. Vi vil forsøke å forstå hvorfor serien har skapt så stort engasjement og hvilken demokratisk verdi dette engasjementet har, seier Lindnter.

Både fengende og aktuell

– Hva er det med Skam som har klart å fange interessen til så mange unge, mener du?

– Det er nok en kombinasjon av at serien er både fengende og aktuell. Den  tilbyr et univers man kan leve seg inn i og fantasere og drømme om. Ved at serien publiseres daglig, gjennom klipp og annet materiale som publiseres uten annonsering, blir publikum invitert til å konstant gå å gruble omkring hva som skal skje videre. Denne grublingen innlemmes i det sosiale medieuniverset de ellers lever i. At serien publiseres på en blogg, der publikum inviteres til å diskutere handlingen fortløpende, bidrar til å forsterke de kollektive dimensjonene ved denne grublingen.

Tidligere har Lindtner forsket mye på feminisme og feministisk offentlighet på 60- og 70-tallet. Også «Skam» tar oppp disse spørsmålene.

– Skam kan ses som en tekst som gjør politiske og offentlige spørsmål personlige og forståelige for ungdommer, og da jeg begynte å se på Skam var jeg overrasket over hvor eksplisitt serien tok opp kjente feministiske spørsmål og kjønnsrolletematikk på en fengende, men oppklarende måte. Men Skam er jo ikke en feministisk serie, den prøver ikke å formidle et bestemt verdisyn - snarere klarer den å skape engasjerte og nyanserte samtaler også om dette, og det er noe av det som er bra med serien, sier Lindtner. 

Nyre får 500 000

To andre UiB-ansatte har også fått penger til medieforskning av Medietilsynet.

Professor ved UiB Lars Nyre får en halv million kroner til å forske på hva journalister og redaktører tenker om å ta i bruk algoritmebasert teknologi for å nå leserne. 

Dette prosjektet går parallelt med et EU-prosjekt om innovasjon i journalistikk ved UiB, der det skal utvikles teknologiske løsninger og tjenester som kan styrke journalistikken.

Stipendiat Eirik Vatnøy ved Universitetet i Bergen får 300 000 kroner til å forske på NRKs partilederdebatter.

Til sammen har Medietilsynet delt ut 3 890 000 kroner i RAM-midler (Rådet for anvendt medieforskning). De er fordelt på 16 forskningsprosjekter og fem masteroppgaver. Det er et mål at forskningen skal være praktisk orientert, og brukes i mediehverdagen. 

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed