NTNU-rektor Bovim vil ikke lede et politisk universitet

Publisert:17. februar 2017Oppdatert:17. februar 2017, 11:07
Personlig reagerer jeg sterkt på mye av det Trump står for. Vi er vant til å stole på USA, og nå kan vi ikke det lenger, sier NTNU-rektor Gunnar Bovim. Her under kontaktkonferansen til Kunnskapsdepartementet tidligere i år. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Han smeller til mot Trump, kritiserer Israel og ber sine ansatte om å delta i valgkampen. Men Gunnar Bovim vil verken være en «politisk figur» eller lede et politisk universitet.

Rektoren ved landets største universitet, Gunnar Bovim ved NTNU, har fått en god del positiv oppmerksomhet og noe kjeft lokalt, for pep-talken han holdt overfor styret og NTNUs ledere på en samling i slutten av januar, skriver Khrono.

Les også UAUniversitetene i kamp for demokratiet 

Adresseavisens papirutgave ryddet førstesiden til rektoren der han ga sine ansatte marsjordre for å delta i valgkampen, med fakta og forskning som skyts. For å hindre «falske nyheter» og «alternative fakta».  

— Det kreves mer enn før på grunn av spredningen av uautoriserte «sannheter» på sosiale medier. Når samfunnsdebatten ikke bygger på fakta, er selve grunnlaget for et demokratisk samfunn truet, sa Gunnar Bovim ifølge Adresseavisen, i saken som er lagt bak betalingsmur. 

Knaller til mot Trump

Få dager etter førstesideoppslaget følger han opp med knallhard kritikk av den nyvalgte presidenten i USA, og kritiserer Donald Trump for å ønske innreiseforbud fra sju muslimskdominerte land. 

— Dessverre er jeg ikke overrasket. Tiltaket er generaliserende, uhensiktsmessig og håpløst, sa Bovim ifølge avisen.

— Presidentens politikk er et alvorlig tilbakeslag for en åpen og god demokratisk debatt. Vi ser at han peker ut hvilke medier som skal høres på og hvilke som, ifølge ham, farer med løgn. Jeg er redd dette er en holdning som også kan komme til å gjelde det akademiske miljøet. De som sier det presidenten ønsker å høre, vil bli lyttet til. Da blir det vanskelig for forskere som har upopulære budskap og gjør kontroversielle funn, sa Bovim.

Khrono møter rektoren i en kveldstime mens han er på besøk i hovedstaden.

Mer politisk enn før? 

— Hva skjer? Jeg synes jeg hører en mer politisk Gunnar Bovim enn tidligere?

— Jeg mener det er berettiget å reagere på at den nye amerikanske presidenten desavuerer kunnskap for politikk. Og bak reaksjonen ligger nok en skuffelse over at et demokrati som USA lar dette skje, sier Bovim og legger til, en smule selvransakende:

— Kan hende gikk jeg litt langt når jeg gikk så tydelig ut mot Trump. Mye tydeligere enn jeg gjør mot totalitære presidenter. Det er nok av regimer å kritisere. Men jeg vil ikke være for bombastisk - enten jeg går for langt eller for kort, sier han og mener at han prøver å finne en balanse og holde seg på en linje han som rektor mener er rett.

Skal ikke være rikssynser

— Personlig reagerer jeg sterkt på mye av det Trump står for. Vi er vant til å stole på USA, og nå kan vi ikke det lenger. Men det er ikke en hoveddel av rollen min som rektor å være rikssynser på norsk utenrikspolitikk, sier Bovim.

Men NTNU-rektoren har hatt en Israel-debatt gående, der både han og NTNU har fått mye kritikk for å sende noen av professorene ved NTNU til Israel, for å finne ut om man skulle inngå samarbeid om oljeforskning.

— Men du kritiserte Israel for å stoppe NTNU-studenter på grensen og skrev under opprop mot slett behandling av akademikere i Tyrkia etter kuppforsøket i fjor?

— Jeg gjorde det. Men jeg vil gjerne understreke at vi holder oss innenfor rammen av norsk utenrikspolitikk.

— Det er ikke veldig kontroversielt, det er vel knapt noe her til lands som er mer konsensuspreget enn utenrikspolitikken?  

— Vi skal bidra hvis den konsensuspregede politikken lages på feil faktum, sier Bovim, men legger til at det ikke er han som rektor som skal gjøre det, men de som kan noen ting om utenrikspolitikk.

Ikke rektorkompetanse på utenriks

— Dekanmøtet diskuterte Tyrkia-saken sist sommer, og kompleksiteten rundt Tyrkia-spørsmålet. Konklusjonen var at vi ikke kan holde oss med tung utenrikspolitisk kompetanse på rektornivå. Men det er viktig at de hos oss som kan noe om Tyrkia-spørsmålet bidrar i den politiske debatten, de som kan Midt-Østen må være med å diskutere midtøstenspørsmål.

— Mange diskusjoner ville ha en fordel av å være mer opplyst. Og på NTNU, og de andre universitetene, har vi kompetanse som kan bidra til dette, sier han, og oppfordrer spesielt teknologene og naturviterne til å engasjere seg og dele kunnskapen sin i samfunnsdebatten. 

— Men å stille seg i front for «March for science», der går grensa?

— Jeg synes ikke at universitetet som institusjon skal stille seg i spissen for politisk aksjonisme. Det er ikke en rolle vi skal ta. Det er en balansegang her, og jeg mener at universitetet som sådan ikke må bli veldig politisk. Men jeg er veldig positiv til at ansatte deltar, sier han.

Marsjen skal gå i flere byer verden rundt 22.april - og målet er å ta avstand fra Trump og hans likesinnedes syn på vitenskap. 

— Men vil du delta som ansatt? 

— Jeg har ikke for vane å gå i demonstrasjonstog, så det sitter langt inne. 

Isaksens «kjæledegge»

I boken Makteliten som kom ut i fjor høst var Bovim rangert som en av de mektigste i kunnskapssektoren. Boken er redigert av Fritt Ord-sjef Knut Olav Åmås.

I kapitlet om utdanningssektoren skriver Aksel Braanen Sterri at Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo lenge har hatt mest makt blant landets rektorer, men at Bovim i Trondheim nå puster han i nakken etter fusjoner og nobelpris. I boka blir også NTNU-rektoren karakterisert som statsråd Røe Isaksens «kjæledegge».

Les også: Oslo er sterkt dominerende i fersk maktkåring i akademia

Bovim er verken kjent med boka, kåringen eller at han blir kalt for kunnskapsministerens «kjæledegge». 

— Men det er vel en posisjoneringskamp som foregår i sektoren nå? Ottersen ved UiO er i ferd med å gjøre svenske av seg, og så er det snakk om det er du, rektor Olsen i Bergen eller kanskje Sundli Tveit i Ås som har mest lyst til å overta posisjonen hans? Eller kanskje HiOAs Curt Rice hvis han blir universitetsrektor en dag? 

— Jeg er overhode ikke der! På dette området er det de valgte rektorene som er mer på banen. De velges gjennom en valgkamp og får blomstre i sitt virke på den måten. Jeg har mer enn nok med å stimulere fram faglig kvalitet på NTNU. Akkurat nå er vi opptatt av å bygge en hensiktsmessig campus og å få den nye organisasjonen på plass. Sånne konkrete prosjekter og oppdrag motiverer meg mye mer, enn at jeg skal være en politisk figur, sier Bovim. 

— …men Isaksens «kjæledegge»? Er det stas? Du sørget for at høyrestatsråden fikk til prestisjeprosjektet sitt med strukturreformen?  

— Jeg hadde ikke gått inn for en storfusjon mellom NTNU, Ålesund, Gjøvik og Høgskolen i Sør-Trøndelag hvis jeg ikke hadde syntes at det var en fornuftig ting å gjøre. Men jeg ser at det var et viktig bidrag, og start på et politisk ønske om strukturendringer i sektoren, sier han. 

Avspark på formidling

Men når det kommer til reelle fakta, så er det kanskje ikke noe rektoren har kommet på helt selv, alle disse utspillene? Bovim drar fram iPaden sin og viser fram en oversikt over ulike satsinger universitetet han leder driver, for å bedre kvaliteten.  

Han forklarer at for fire år siden startet det med toppforskning som var satsingsområdet, så ble det tilsvarende kvalitetsløft for utdanning, i fjor var det nyskaping og i år er det formidling, satt opp skjematisk som «NTNU formidling».  Alle fire satsingene varer «inn i evigheten» - lanseringene har skjedd kronologisk - men alle pågår fortsatt og de fortsetter. I år ble «NTNU formidling» lansert. 

— Det var NTNU formidling som det var avspark for på ledersamlingen i januar, forteller Bovim.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed