– Noe av det verste jeg har vært borti som forskningsombud

Publisert:9. februar 2017Oppdatert:9. februar 2017, 09:01
FIKK BREV: Kort tid før varslersaken skulle opp i retten, fikk forskningsombud Peter Kierulf et brev fra sykehusets forskningsdirektør Erlend Smeland. – I brevet skriver Smeland at Behnan-saken etter sykehusets vurdering hovedsaklig er en personalkonflikt, forklarte Kierulf i retten. Foto: Helene Lindqvist

Forskningsombud Peter Kierulf hadde lite pent å si om miljøet i Vilhelm Magnus lab da han vitnet i varslersaken i Oslo tingrett onsdag.

Peter Kierulf har vært forskningsombud for OUS, A-hus og Medfak på UiO i snart ti år. Denne uken måtte han for første gang vitne i en rettssak, melder Uniforum.

Som Uniforum tidligere har skrevet, har Kierulf vært en sentral støttespiller for Jinan Behnan, som etter flere år med konflikter valgte å gå til sak mot sin tidligere arbeidsgiver OUS. Mandag og tirsdag kom det fram i retten at sykehuset har vært skeptisk til forskningsombudets involvering i konflikten. Da Kierulf vitnet onsdag, slo han tilbake mot OUS og Behnans gamle arbeidssted Vilhelm Magnus lab.

– Etter å ha arbeidet som forskningsombud for OUS, A-hus og Medfak siden 2008, og med ca 20–25 saker i året, er min opplevelse av manglende redelighet, forskningsjuks, trakasseringer og blokkeringer i dette laboratoriet noe av det verste, for ikke å si det aller verste, jeg har vært borti som forskningsombud. Og det til tross for at jeg ved flere anledninger har varslet ledelsen i OUS og Det medisinske fakultet om mine bekymringer, sa Kierulf, som nå vil ha en ekstern granskingskomité til å gå gjennom miljøet.

Fikk brev fra forskningsdirektøren

Kort tid før varslersaken skulle opp i retten, fikk forskningsombudet et brev fra sykehusets forskningsdirektør Erlend Smeland.

– I brevet skriver Smeland at Behnan-saken etter sykehusets vurdering hovedsaklig er en personalkonflikt. Dette baserer han på min årsrapport for 2015, der saken er omtalt, gjenga Kierulf.

Smeland skal ha gitt uttrykk for at han opplevde årsrapportens framstilling av Behnan-saken som ubalansert; at den utelukkende skal ha presentert den ene partens syn på saken. Kierulf mente på sin side at Smeland hadde foretatt en selektiv lesning av rapporten.

– Tidspunktet for henvendelsen fra Smeland, rett før saken skulle opp i retten, gjorde at jeg opplevde den som en utidig innblanding i saken, framhevet forskningsombudet. Han har fremdeles ikke bestemt seg for hvordan han skal følge opp hendelsen.

Forsker saksøker Oslo universitetssykehus

* Tidligere UiO-stipendiat Jinan Behnan har saksøkt Oslo universitetssykehus for represalier etter at hun varslet om dårlig arbeidsmiljø.
* Saken går i Oslo tingrett denne uken.
* Behnan krever: OUS dømmes til å betale oppreisning og erstatning etter rettens skjønn. OUS dømmes til å betale sakens omkostninger.
* OUS avviser at det er snakk om en varslersak, og at Behnan har vært rammet av gjengjeldelser. Sykehuset krever: Oslo universitetssykehus HF frifinnes og tilkjennes sakens omkostninger.

Les også: OUS: – Dette er ingen varslingssak, men en personalsak

Sykehusets advokat Arne Moland ville vite om Kierulf mente brevet var skrevet for å påvirke hans vitneforklaring.

– Jeg mener bare det jeg sier. At valg av tidspunkt og seleksjon av innhold er påfallende. Jeg ser det som en måte å presse ombudet på, og det har jeg i klartekst gitt tilbakemelding på.

Fulgte ikke opp ombudets tilråding

Det var professor i medisinsk etikk Jan Helge Solbakk som først koblet Behnan sammen med Kierulf. Etter dette gjorde Kierulf slik han alltid gjør, han kalte inn partene til møte. Først separate møter og deretter et fellesmøte, fortalte han i retten.

Hensikten med disse møtene er å komme fram til en løsning på konflikten.

– Forskningsombudet har beskjeden makt, så hovedverktøyet er en tilråding til partene, beskrev Kierulf.

– I dette tilfellet var min tilråding at partene fant ut av uenighetene rundt stipendtildelingen, og at de forholdt seg til Helse Sør-Østs intensjoner med denne. Jeg tilrådde også at de sendte meg regelmessige progressrapporter på oppfølgingen av tilrådingen, fortsatte han.

Men ombudet mottok aldri noen rapporter, og saken skilte seg dermed ut fra mange andre saker Kierulf har vært involvert i.

– Andre steder har partene trofast sendt meg slike progressrapporter. Respekten for forskningsombudet har vært tydelig og sentral mange steder, konstaterte Kierulf.

Opplevde seg tilsidesatt

Behnans advokat Ingvild Opøien lurte på om han med det sa at respekten for ham ikke var tydelig i Behnan-saken.

Dette ble bekreftet av ombudet. Tvert i mot har han hele tiden vært slått av det han beskrev som en tilsidesettelse og manglende respekt.

– Personlig mener jeg det er svært alvorlig for institusjonen at man har grupperinger som bevisst tilsidesetter ombudets tilråding. Da rakner ombudets funksjon, understreket Kierulf.

Sykehusets advokat poengterte at forskningsombudets syn på saken samsvarer med saksøkers. Og det til tross for at han også har vært i møte med hennes tidligere hovedveileder:

Hva er det som gjør at du har forkastet hans synspunkter og festet lit til Behnans? Hvorfor hører du ikke på det han har å si om anklagene om såkalte gjengjeldelser, kasting av cellekulturer og forskningsjuks? spurte Moland.

– Godt spørsmål. Min vurdering av ham, er at han i mange saker har opptrådt med forklaringer jeg ikke har festet lit til, sa Kierulf.

Advokaten lurte videre på om Kierulf hadde hatt et eget møte med Behnans tidligere leder.

– Nei, vi har aldri hatt det, men vi har begge deltatt på fellesmøter.

– Har han noen gang henvendt seg til deg og anmodet om et møte? spurte Moland.

– Det kan jeg ikke huske at han har gjort, sa Kierulf.

Han hevder det.

– Det kan jeg ikke huske, gjentok Kierulf.

Manipulering og blokkering

En sentral hendelse i varslersaken, og som Behnan hevder er en gjengjeldelse mot henne, er destruksjonen av fem såkalte cellekulturer. Kort tid før Behnan skulle bruke disse til forskning, ble de kastet ved VML uten at hun ble informert om dette i forkant. Behnan klaget både denne og andre episoder til sykehustoppen. Saken ble tatt på alvor, og en ett år lang gransking av saken endte i et møte der blant andre dekan ved Det medisinske fakultet Frode Vartdal, sykehusets forskningsdirektør Erlend Smeland, Kierulf og Jan Helge Solbakk deltok.

Referatet fra møtet er det aldri blitt enighet om. Forskningsombudet beskrev i retten hvordan han hadde gått flere runder med OUS for å forsøke å få med i referatet noe han hadde sagt i møtet, som han mente var vesentlig.

– Under punktet ”other” i møtet, benyttet jeg ordene manipulering og blokkering for å tydeliggjøre VML-ledelsens holdninger i saken. Jeg mente også at dette måtte komme tydelig med i referatet, noe det ikke gjorde. Dette tok jeg opp i flere runder, og ordene kom til slutt med i et slags vedlegg. Men vedlegget er vanskeligere tilgjengelig enn selve referatet, noe jeg finner kritikkverdig, forklarte Kierulf.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed