Kan UiBs middelalder-forskning gjenreises?

Publisert:10. mars 2017Oppdatert:10. mars 2017, 10:45
Aidan Conti (t.v) og Åslaug Ommundsen (t.h) tilhørte begge Senter for middelalderstudier (CMS). Fem år etter at SFF-en ble avsluttet, er forskerne fra det gamle miljøet i Villaveien 1a spredt over ulike institusjoner. Dekan Margareth Hagen tror den bebudede forskningsklyngen kan forene dem som ønsker samhandling og samarbeid. Foto: Dag Hellesund, Hilde Kristin Strand, Ida Bergstrøm

Fra ruinene etter SFF-en Center for Medieval Studies (CMS) vil UiB-ledelsen reise en middelalderklynge. Spørsmålet er bare om forskerne faktisk ønsker å samarbeide med hverandre.

Ni fine år.
Et godt arbeidsmiljø med et stort rom for selvstendig forskning. Trygg oppfølging. Økonomisk armslag.

Slik beskriver Åslaug Ommundsen sin tid ved CMS.

Hun kom til CMS som doktorgradsstudent, og fikk senere en postdoktorstilling ved senteret.

– Vi hadde så gode vilkår! Som doktorgradsstudent var det et privilegium å kunne arrangere seminarer, og invitere viktige forskere hit til Bergen, sier Ommundsen.

Enkelte ved LLE-miljøet var misfornøyde med hvordan undervisningsbyrdene ble fordelt

Skjermet fra konfliktsonen
Hun skildrer senterleder Sverre Bagge som en dyktig forsker, og en senterleder som ønsket at alle rundt han skulle ha det bra.

Som doktorgradsstudent satt hun litt skjermet fra drakamper internt og mellom Institutt for litterære og lingvistiske fag (LLE) og Center for Medieval Studies (CMS).

Noe av støyen trengte likevel gjennom til henne.

– Jeg forsto at enkelte ved LLE-miljøet var misfornøyde med hvordan undervisningsbyrdene ble fordelt. De følte vel at instituttets beste forskere og foreleserne med lengst erfaring ble tatt ut av miljøet, og at instituttet dermed ble fratatt viktige ressurser, sier Ommundsen.

Personmotsetninger
På Høyden er kjent med at flere av de tilsatte ved CMS opplevde misunnelse fra andre fagmiljøer på HF-fakultetet. Flere sentrale kilder også har pekt på at det var sterke personmotsetninger og samarbeidsvansker mellom filologer og historikere i middelaldermiljøet. Ikke alle har ønsket å la seg intervjue.

Ifølge UiBs strategi «Hav - Liv- Samfunn» for perioden 2016-2022 ønsker rektoratet at UiBs middelalderforskere skal knyttes tettere sammen i en forskningsklynge.

Men er ledelsens ønsker samstemte med forskernes ønsker?

Synd hvis middelaldermiljøet ved UiB forsvinner

HF-dekan Margareth Hagen er sikker i sin sak: Den sterke tradisjonen for middelalderforskning ved UiB er verdt å ta vare på.

– Middelalderforskningen har vært viktig for Bergen og for regionen. Den tverrfaglige tilnærmingen til middelalderforskningen har sterke tradisjoner ved Det humanistiske fakultet. Jeg synes det er synd hvis det sterke middelaldermiljøet som sprang ut fra SFF-en ved CMS bare skal forsvinne. Dette var et miljø som UiB ble kjent for, sier Hagen.

– Jeg mener det er viktig å videreføre den sterke tradisjonen for middelalderstudier, og jeg er glad for at UiB har vedtatt at en middelalderklynge skal være en del av strategien, sier hun.

Hagen får støtte fra Ommundsen:

– Vi har mange gode forskere med sine interessefelt, og med sine egne ideer om hvordan middelalderforskningen best kan drives. I den situasjonen vi er i nå, tror jeg at en klynge kan være en god løsning. På den måten kan det etableres et sterkt og samlet forskningsmiljø som samtidig har albuerom nok for alle, sier Ommundsen.

Åslaug Ommundsen, førsteamanuensis i latin ved UiB, startet forskarkarrieren ved CMS. Hun har tro på at en klynge kan være en god løsning. Foto: Ida Bergstrøm

Nye tider, nye mennesker
Skal et samarbeid være mulig, må barrierer brytes ned. Ommundsen forteller at Middelalderuken som ble arrangert i 2015 virket engasjerende og samlende.

– Det er nå gode vilkår for mer samarbeid. Det har kommet inn nye mennesker, som er frie for bindinger til konflikter i fortiden. Jeg opplever at vi har fått til en fin kommunikasjonsflyt mellom middelalderforskere på Universitetsmuseet, AHKR, IF og LLE. Vi har felles seminarer, hvor alle kan møte opp og føle seg velkommen, sier Ommundsen.

Hun mener kontakten mellom fagmiljøene har bedret seg. Likevel: Den faglige kontakten bør fortsatt være høyst frivillig, mener hun.

De som ønsker å ha en liten buffersone rundt seg selv og arbeidet sitt, bør få lov til å fortsette å ha det

– Hovedideen er at de som trives godt sammen, de kan gjerne samarbeide. De som ønsker å ha en liten buffersone rundt seg selv og arbeidet sitt, bør få lov til å fortsette å ha det, sier hun.

Da senteret ble oppløst, fikk Ommundsen et BFS-stipend. Det går ut i 2017. Hvis hun blir kjent kvalifisert, vil hun få et professorat ved LLE.

– Årene ved CMS ga et fabelaktig grunnlag for en videre karriere. Så hvis jeg ikke lykkes, kan jeg kun klandre meg selv, sier Åslaug Ommundsen og ler.

Gamle konflikter kan hindre samarbeid
Flere sentrale kilder har i intervjuer pekt på at personmotsetninger, samarbeidsvansker og et dårlig klima mellom filologer og historikere i middelaldermiljøet kan være et hinder for videre samarbeid. En kilde forteller at CMS-forskerne følte seg uønsket når de kom på seminarer og møter på UiB, og at skillet mellom de som var på innsiden og de som var på utsiden av senteret fortsatt eksisterer. Flere kilder har i intervjuer karakterisert CMS som et «elfenbenstårn».

En sentralt plassert kilde sier at disse konfliktene i hovedsak utspilte seg blant de eldre forskerne, som nå er i ferd med å pensjonere seg.

Jeg tror ikke alle ønsker å bidra. Og de skal slippe å bidra hvis de ikke vil

Ingen skal tvinges til samarbeid
Dekan Margareth Hagen tror ikke alle middelalderforskere ved UiB ønsker å samles i en klynge. Men klyngen kan bli et godt knutepunkt for tverrfaglighet og ekstern virksomhet, tror hun.

– Er du trygg på at det finnes en vilje til å bygge en middelalderklynge?

– Jeg kjenner miljøet, og har prøvd å kartlegge dette. Det finnes forskere som har middelalderen som sitt felt både på Det juridiske fakultet, på Det Humanistiske fakultet, på Universitetsmuseet og på Bryggen Museum. Jeg tror ikke alle ønsker å bidra. Og de skal slippe å bidra hvis de ikke vil. Klyngen kan bli en god arena for de som ønsker samhandling og samarbeid, også med universitetseksterne aktører, sier Hagen.

Hensikten er ikke å tvangsflytte forskerne sammen

Hun vil ikke presse forskere inn i et samarbeid de ikke ønsker å være i.

– Den tidligere dekanen prøvde å samle miljøet, men fagmiljøene valgte å gå videre i ulike forskergrupper. Jeg har tenkt at det ikke er nødvendig at for eksempel filologene og historikerne må sitte i samme forskningsgruppe. Hensikten er ikke å tvangsflytte forskerne sammen. Men klyngen kan være et instrument for tverrfaglig samarbeid og hvor kan komme i kontakt med omverdenen. Gjennom en klynge kan ulike fagmiljøer og aktører som skolen, kommunen, næringslivet, museene. Slik kan klyngen bli en hub hvor de jobber sammen om middelalderen på en innovativ måte, sier Hagen.

– Når kan klyngen bli en realitet?

– Jeg håper at vi kan få noen oppstartmidler i løpet av året. Og jeg håper vi kan få lyst ut stillingen som leder for klyngen før jeg går av som dekan.

HF-dekan Margareth Hagen mener det er synd hvis det sterke middelaldermiljøet som sprang ut fra SFF-en i Villaveien 1a skal forsvinne. Men hun  vil ikke presse forskere inn i et samarbeid de ikke ønsker å være i. Foto: Ingvild Festervoll Melien

Lite å tjene på å være forskningspartner
På et kontor på Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske fag (LLE) sitter førsteamanuensis Aidan Conti. Han er amerikaner, og kom til Bergen i 200 som postdoktor ved Senter for middelalderstudier (CMS) i september.

– Hva tenker du om grunnlaget for å arbeide videre med middelalderklynge?

– Hvis en klynge defineres som et område der folk gjør ulike ting, men at alt er relatert til middelalder, kan det nok gå. Slik var det også på et vis med senteret, som fungerte som en paraply for forskjellige prosjekter og interesser. Snakker man om et prosjekt hvor samarbeidet skal være tett, blir det nok vanskelig.

– Hvorfor det?

– Humaniora-forskere vil jobbe med egen forskning. Det er ikke fordel for en selv å arbeide med andres prosjekter. Det lønner seg ikke å være en partner. Man har mer nytte av å være prosjektleder, sier Aidan Conti.

Også disipliner og tradisjoner kan være et hinder, mener han.

– Jeg tror at en klynge med tverrfaglig forskning blir vanskelig i et miljø hvor fag har ganske tradisjonelle roller, og hvor fagtilhørigheten er en sterk makt, sier Aidan Conti.

Han tror tverrfaglig forskning kan klare seg godt uten at den spinner ut fra et senter.

– Men samtidig merker jeg at tverrfaglig forskning skjer. Det ses blant annet mellom latin og norrønt, fremmedspråk og kunsthistorie, museumsansatte og akademikere. Retninger har forandret seg og det er ikke én enhet som driver alt, men for noen er dette bare en fordel.

Det lønner seg ikke å være en partner. Man har mer nytte av å være prosjektleder

Finner spor fra CMS i internasjonal forskning
Aidan Contis forskningsfelt var utviklingen av kirken i Skandinavia og England.

Han er ikke i tvil: Forskningen som ble gjort ved CMS har satt et varig avtrykk i internasjonal middelalderforskning.

– Det er hyggelig å lese ny forskning, og se at de siterer CMS-forskere som Sverre Bagge, Åslaug Ommundsen og Leidulf Melve, sier Aidan Conti.

Han regner den sterke publikasjonslisten som en av styrkene til senteret. 

– Det kan også regnes som en styrke at CMS-forskere har fått egne prosjekter. Her vises det positive som kom ut fra SFF-innsatsen, selv om CMS som enhet ikke finnes lengre.

– Humaniora-forskere vil jobbe med egen forskning. Det lønner seg ikke å være en partner. Man har mer nytte av å være prosjektleder, sier førsteamanuensis Aidan Conti. Foto: Ida Bergstrøm

Isolasjon og utenforskap
Den store svakheten var opplevelsen av isolasjon.

– Miljøet kunne vært mer omfattende. Selv om miljøet var stort og inkluderende, var det veldig isolert fra de andre på fakultetet.

Den svake koblingen til fagmiljøet ble ekstra tydelig da senteret skulle avvikles. Aidan Conti beskriver denne perioden som svært vanskelig.

– Det var mye usikkerhet. Noen ville fortsette, andre hadde allerede flyttet. Jeg forstod det slik at det var motstand på deler av fakultetet mot at senteret skulle fortsette. Det var ikke så lett å forstå hvordan det var tenkt organisert, sier han.

Forbeholden optimisme
Aidan Conti mener det også har vært - og fortsatt er - Bergensforskere som har middelalderen som en viktig interesse, men som ikke var en del av senteret.

Sammen med nyansatte middelalderforskere kan de bidra til et vitalt forskningsmiljø, mener han.

– Riktignok har vi ulike mål og ulike fagområder. Men et samarbeid er mulig, sier Aidan Conti.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed