Gloria kan lage en tsunami under Bergen

Publisert:28. februar 2017Oppdatert:1. mars 2017, 09:50
Førsteamanuensis Gloria Stenfeldt på Høgskulen på Vestlandet kan lage akkurat de bølgene hun vil i bassenget på Kronstad. Bassenget er er 50 meter langt, 2,2 meter dypt og 3 meter bredt.

Den marine klynga i Bergen satser sterkt på maritime sivilingeniørutdanninger. Det blir det bølger av.

Førsteamanuensis Gloria Stenfelt ved Institutt for maskin- og marinfag ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) styrer hver krusning på vannflaten i et 50 meter langt basseng under kampus Kronstad. Her kan hun skape akkurat de bølgene hun vil: Regelmessige, brytende, rotete – eller en tsunami om det trengs.

Mange ressurser

Bølgetanken er et av elementene HVL bidrar med til den marine klyngen. Her kan de teste skipsskrog, undervannsinstallasjoner og andre konstruksjoner i liten skala, og la dem prøve seg i et opprørt, men nedskalert hav.

På Norsk havlaboratorium på Marineholmen står fjernstyrte undervannsfarkoster, autonome undervannsfarkoster og sjøglidere klare til nye generasjoner havforskere og ingeniører. Alt er ressurser som er tilgjengelig i den marine klynge.

Sivilingeniører

Dette er en av ressursene Universitetet i Bergen (UiB) trekker på når de i samarbeid med Sjøforsvaret og HVL satser på nye, maritime sivilingeniørutdanninger. Fra høsten 2017 kan studentene begynne på en integrert masterutdanning i havteknologi, som samtidig gir en sivilingeniørgrad. Fra før har UiB også et integrert masterprogram i havbruk og sjømat, og et profesjonsstudium i fiskehelse.

Studentene som begynner på det nye havteknologi-studiet kan jobbe med måle- og styringsteknologi, som blant annet blir brukt i forskning, og marine installasjoner. Dermed kan utdanningen brukes til et vidt spekter av jobber, fra klima til petroleumsutvinning og fiskeri til sjøforsvaret.

Subsea-rekruttering tørket

Professor Bjørn Tore Hjertaker (bildet) er koordinator for det nye programmet, og spent på hvor mange som søker. Hos HVL tok de i fjor ikke opp studenter på subsea-utdanningen i Florø og Kristiansund. Søkermengden tørket inn sanmmen med oljestrømmen..

– Den marine fellesnevneren er veldig sterk i dette faget. Jeg er litt bekymret for hvordan folk tenker på subsea-sektoren i dag, men dette faget handler mer om miljøovervåkning og havbruk, sier Hjertaker til På Høyden.

– Verdens marine landsby

Studentene kommer til å havne midt i en spennende klynge: Visedekan Jarl Giske ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på UiB ser for seg 1000 marine forskere, minst like mange studenter, og én milliard årlig til forskning og utvikling, alt plassert på eller rundt Marineholmen.

– Dette blir verdens marine landsby. Ingen sted i verden finnes det en klynge av slik marin kompetanse, sier Jarl Giske. 

Rolf Birger Pedersen viser gjester fra Sjøforsvaret hvilke ressurser Norsk Havlaboratorium har. 

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed