Gloria kan lage en tsunami under Bergen

Publisert:28. februar 2017Oppdatert:1. mars 2017, 09:50
Førsteamanuensis Gloria Stenfeldt på Høgskulen på Vestlandet kan lage akkurat de bølgene hun vil i bassenget på Kronstad. Bassenget er er 50 meter langt, 2,2 meter dypt og 3 meter bredt.

Den marine klynga i Bergen satser sterkt på maritime sivilingeniørutdanninger. Det blir det bølger av.

Førsteamanuensis Gloria Stenfelt ved Institutt for maskin- og marinfag ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) styrer hver krusning på vannflaten i et 50 meter langt basseng under kampus Kronstad. Her kan hun skape akkurat de bølgene hun vil: Regelmessige, brytende, rotete – eller en tsunami om det trengs.

Mange ressurser

Bølgetanken er et av elementene HVL bidrar med til den marine klyngen. Her kan de teste skipsskrog, undervannsinstallasjoner og andre konstruksjoner i liten skala, og la dem prøve seg i et opprørt, men nedskalert hav.

På Norsk havlaboratorium på Marineholmen står fjernstyrte undervannsfarkoster, autonome undervannsfarkoster og sjøglidere klare til nye generasjoner havforskere og ingeniører. Alt er ressurser som er tilgjengelig i den marine klynge.

Sivilingeniører

Dette er en av ressursene Universitetet i Bergen (UiB) trekker på når de i samarbeid med Sjøforsvaret og HVL satser på nye, maritime sivilingeniørutdanninger. Fra høsten 2017 kan studentene begynne på en integrert masterutdanning i havteknologi, som samtidig gir en sivilingeniørgrad. Fra før har UiB også et integrert masterprogram i havbruk og sjømat, og et profesjonsstudium i fiskehelse.

Studentene som begynner på det nye havteknologi-studiet kan jobbe med måle- og styringsteknologi, som blant annet blir brukt i forskning, og marine installasjoner. Dermed kan utdanningen brukes til et vidt spekter av jobber, fra klima til petroleumsutvinning og fiskeri til sjøforsvaret.

Subsea-rekruttering tørket

Professor Bjørn Tore Hjertaker (bildet) er koordinator for det nye programmet, og spent på hvor mange som søker. Hos HVL tok de i fjor ikke opp studenter på subsea-utdanningen i Florø og Kristiansund. Søkermengden tørket inn sanmmen med oljestrømmen..

– Den marine fellesnevneren er veldig sterk i dette faget. Jeg er litt bekymret for hvordan folk tenker på subsea-sektoren i dag, men dette faget handler mer om miljøovervåkning og havbruk, sier Hjertaker til På Høyden.

– Verdens marine landsby

Studentene kommer til å havne midt i en spennende klynge: Visedekan Jarl Giske ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på UiB ser for seg 1000 marine forskere, minst like mange studenter, og én milliard årlig til forskning og utvikling, alt plassert på eller rundt Marineholmen.

– Dette blir verdens marine landsby. Ingen sted i verden finnes det en klynge av slik marin kompetanse, sier Jarl Giske. 

Rolf Birger Pedersen viser gjester fra Sjøforsvaret hvilke ressurser Norsk Havlaboratorium har. 

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed