Trekker seg fra helseklynge av samvittighetsgrunner

Publisert:18. januar 2017Oppdatert:19. januar 2017, 09:25
Per Einar Binder, instituttleiar, Institutt for klinisk psykologi, Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen.

Per Einar Binder har trukket seg fra brukergruppen, som denne uken leverer sitt forslag til ny helseklynge.

Binder har sittet i den sentrale brukergruppen, og representert Det psykologiske fakultet. Men det er det nå slutt på:

– Jeg fant ut at det var best at jeg trakk meg fra det vervet. Jeg har også trukket meg fra den lokale brukergruppen. Dette gjør jeg av hensyn til min egen samvittighet og lojalitet til mitt eget fagmiljø, sier Binder.

Flyttevegrer

Han er instituttleder for Institutt for klinisk psykologi, som er det største fagmiljøet ved fakultetet som er pekt ut til å flytte til den nye helseklyngen på Årstadvollen.

Men de ansatte ved instituttet er negative til flyttingen, da det vil fjerne dem fra Institutt for samfunnspsykologi, som er det største instituttet på fakultetet, og det viktigste miljøet som klinikerne samarbeider med.

Det har også vært bekymring over plassen og fasilitetene i det nye bygget, som skal reise seg der det gamle odontologibygget ligger i dag.

Kun samvittighet

Høsten har vært preget av striden mellom fakultetsledelsen og de kliniske psykologene, men før jul virket det som om situasjonen hadde roet seg noe, ikke minst fordi det var kommet nye skisser som bedre svarte på behovene til de som trolig skal flytte inn i bygget.

Men Binder avviser at det er andre ting enn hans egen samvittighet som gjør at han trekker seg fra styringen av prosjektet.

– Det har egentlig ikke skjedd noe mer i saken. Prosessen pågår fortsatt, sier Binder til På Høyden.

Ikke dårligere

Men det ligger altså ingen endringer i planene for helseklyngen, og rammevilkårene for brukerne har ikke blitt dårligere.

– Jeg opplevde at det ble et moralsk dilemma å jobbe i disse utvalgene, når jeg fortsatt har såpass store betenkeligheter med de mer overordnede tingene. Dette er ikke en protestaksjon. For meg var dette rett og slett en samvittighetssak, sier Binder.

I likhet med fagmiljøet på instituttet er han negativ til flyttingen, slik planene foreligger i dag.

– Det kan godt hende at det blir et akseptabelt alternativ der oppe. Men fagpolitisk hadde det vært mye bedre å holde det psykologfaglige miljøet samlet, sier Binder.

Todelt psykologfag

Psykologifaget er på mange måter delt i to: I Norge er utdanningen delt mellom profesjonsutdanningen, som utdanner psykologer som skal jobbe klinisk og behandle syke, og masterutdanningen, som ikke gir rett til psykologtittel i Norge, men som gir kompetanse innenfor for eksempel psykologiske basalfag eller organisasjonspsykologi.

– Innenfor psykologi-faget er det en fare for at profesjonsutdanning og masterutdanning blir mer atskilt. Også internasjonalt ser man at det blir mer et skille. Dette er pågående debatter i Norge, og da tenker jeg at det er viktigere enn noensinne å ha et samlet miljø, sier Binder.

Innstilling fredag

Guri Rørtveit leder den sentrale brukergruppen, og er informert om «avhopperen» Binder:

– Per Einar har slik jeg forstår det gått ut på grunn av noen overordnede synspunkt, ikke på grunn av noe som er kommet frem i brukergruppen, sier Rørtveit.

Les også: Tror snapchat er fremtidens journalistikk

Fredag er hun klar til å presentere rådene fra den sentrale brukergruppen til arbeidsgruppen for prosjektet.

– Jeg oppfatter ikke noen store rivninger mellom miljøene når det gjelder løsninger. Vi har både fokus på studentene og de ansatte sin arbeidssituasjon, og lanserer vår innstilling fredag. Og det er ingen grunn til å tenke at det er noen form for dramatikk for noen miljøer, beroliger hun.

Rykter om prosessen

Underveis i prosessen har Rørtveit hørt en del rykter om hvilke valg folk tror er gjort for helseklyngen: Det kan gjelde materialvalg, manglende lydisolering eller plassering av ansatte.

– Det er litt rart at disse ryktene oppstår, for så langt har vi ikke kommet i prosessen, sier Rørtveit.

Les også: Henta professor frå Helsinki for å sikra lærarutdanninga

Hun er også overrasket over at hun hører slike ting gjentatte ganger, selv om det blir gitt informasjon om hvor prosessen står. 

– I tillegg til den sentrale brukergruppen er det opprettet lokale brukergrupper i hvert miljø som er planlagt inn i helsecampus, så det skal være gode muligheter til å få ryddig og grei informasjon for alle som ønsker det, sier hun videre.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed