NTNU får gigantinstitutt

Publisert:24. januar 2017Oppdatert:24. januar 2017, 11:26
Sammenslåingen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer (LBK), og Institutt for kreftforskning og molekylær medisin (IKM) vil føre til et institutt med cirka 400 ansatte. Foto: Geir Mogen/NTNU DMF

Ved Fakultet for Medisin og helsevitenskap ved NTNU vil to institutt bli slått sammen til ett, stort institutt.

Mandag kveld ble det store instituttet vedtatt uten innsigelser. Det melder Universitetsavisa.

Rektors innstilling gikk ut på at at Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer (LBK), og Institutt for kreftforskning og molekylær medisin (IKM) slås sammen.

400 ansatte
Sammenslåingen skal ha blitt diskutert i noen år allerede. Bakgrunnen er at de to instituttene har mange parallelle fagområder, metoder og studier, samt blant annet felles forskningsgrupper. Likevel har det ikke blitt noe av sammenslåingen da instituttet ville blitt veldig stort i forhold til andre institutt ved fakultetet. Dette har endret seg som følge av fusjonen, for Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie har cirka 450 ansatte. Sammenslåingen mellom LBK og IKM vil føre til et institutt med cirka 400 ansatte.

En arbeidsgruppe har siden i fjor høst jobbet med å se på konsekvenser av en sammenslåing. I en rapport viser de til at det er positive holdninger til sammenslåingen innen forskning, men at det er betydelig skepsis innenfor enkelte av klinikkene.

Videre går det fram at det er størst entusiasme innenfor de miljøene som allerede har et forskningssamarbeid. Innen undervisning skal det også være en generell positiv holdning til at sammenslåing kan forenkle organisering og gjøre oversikten over fagområder, der undervisning er delt mellom instituttene, lettere. Samtidig skal en sammenslåing kunne bidra til at økonomiske og administrative begrensninger forsvinner og at ressursutnyttelsen bedres. Likevel vil dette kun i mindre grad påvirke undervisningen i fag som i dag kun finnes på ett av instituttene.

Klinikker roper varsko

Klinikker ved St. Olavs Hospital har uttrykt bekymring for størrelsen på det nye instituttet. De frykter at klinikere vil bli ytterligere i mindretall enn i dag, ifølge rapporten. Det vurderes derfor som en fare for at klinisk pasientnær forskning vil få problemer med å hevde seg «i et slikt gigantinstitutt». I tillegg mener de at sammenslåingen vil bryte med ideen om ett institutt og én klinikk i hvert senter, og dermed ha store konsekvenser for integrasjonsprosessen mellom sykehuset og fakultetet.

Kun 31 ansatte deltok da det ble arrangert en workshop der de kunne gi innspill til rapporten. I rapporten går det frem at det også var lite engasjement blant de oppmøtte. Årsaken kan være at en del ansatte ser på utredningen som en «skinnprosess», ifølge rapportforfatterne, som presiserer at de har informert om at beslutningen ikke var tatt.

Det er også risiko for usikkerhet og uro om sammenslåingen gjennomføres, ifølge rapporten. «Det meldes fra flere usikkerhet om den positive effekten for undervisning og forskning oppveier uro som kan oppstå ved en sammenslåing. Vil utbyttet av en sammenslåing forsvare ressursbruken? Ledelsen bør være sikre på at en sterk positiv effekt for å oppveie det negative som fort kan komme.»

I sin innstilling til Det medisinske fakultet konkluderte styringsgruppen som har arbeidet med den mulige sammenslåingen slik:

«Totalt sett leser vi sluttrapporten og tolker stemningen på de to instituttene slik at vi innstiller på en samling av de to instituttene. De potensielle fordelene ved en samling med tanke på kjernevirksomheten; undervisning og forskning, er store, og det er ikke framkommet sterke motforestillinger.»

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed