Legger langt større vekt på undervisning enn antatt

Publisert:11. januar 2017Oppdatert:12. januar 2017, 07:09
Marianne Andenæs, leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), sammen med Petter Aaslestad, leder for Forskerforbundet og Vidar L. Haanes, leder for universitets- og høgskolerådet (UHR). Foto: Ketil Blom Haugstulen.
Kvalitet.

Bildet av akademikerne som skyr undervisning og løper tilbake til forskningen sin så fort hun eller han kan, er en gang for alle knust av ny NOKUT-rapport.

Ansatte i akademia bruker mye tid på undervisning, og langt mer enn det de skulle med tanke på fordeling av tid til forskning og undervisning, skriver Khrono. 

— Myten om at undervisningen er en plikt de ansatte i akademia bruker minst mulig tid på, og at det kun er forskning som gjelder bør nå være knust en gang for alle, poengterte Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet på frokostmøte der den nye undersøkelsen om underviserne ble presentert tirsdag 10. januar.

NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) selv trakk også fram at undersøkelsen viser at professorer og førsteamanuenser er blant de som skårer høyest på rapportert innsats i undervisningen.

Pilot på åtte utdanninger

Lærerne ved åtte forskjellige utdanningstyper har sagt sin mening om kvaliteten i høyere utdanning. Svarene viser også at de er godt fornøyde med egen kompetanse og studieprogrammene de underviser ved.

Derimot er de ikke så fornøyde med studentenes bidrag til kvalitet i undervisningen. De rapporterer om ujevn eller svak innsats fra studentenes side, studentgrupper som faglig sett er ujevne, og der mange har lave forutsetninger når de starter på studiet.

Se også: NOKUTs underviserundersøkelse 2016

Dette går fram av Underviserundersøkelsen som NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) legger fram i dag. Undersøkelsen er gjennomført for første gang, og er et pilotprosjekt der utdanningene for grunnskolelærer, ingeniør, sivilingeniør, arkitekt, historisk-filosofiske fag, statsvitenskap, sosiologi og samfunnsøkonomi er med.

I alt har undervisere på 25 læresteder deltatt, og 2561 av dem har svart, noe som gir en svarprosent på 39,6.

Se også: Fornøyde med seg selv, ikke så fornøyde med studentene

Møter ikke til veiledningstimene

Førsteamanuensisene Hilde Hemmer og Peyman Mirtaheri (bildet under) er to av flere personer ved elektronikkutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) som bruker mye av sin arbeidshverdag på å undervise studenter.

NOKUT sin undersøkelse viser at ingeniørstudentene er de som er dårligst til å benytte seg av veiledningstimer, og at de heller ikke er spesielt flinke til å forberede seg til forelesningene.

Hemmer har vært ansatt ved høgskolen i 22 år. Mange av hennes timer, særlig dette halvåret, går med på veiledningstimer - eller øvingstimer som de kaller det. Hun opplever at ikke alle studentene bruker ressursene de har krav på.

— Jeg står for veiledningstimene til studentene i førsteklasse, og under halvparten av dem møter opp. Det virker som de ikke er interessert i min hjelp. Det er litt rart. Hvis de klarer seg selv er det bra, men de aller fleste trenger å bli flinkere, sier Hemmer.

Hun og Peyman Mirtaheri synes det er litt rart at ingeniørstudentene er de som «sluntrer» mest unna når det kommer til å forberede seg til undervisningen. Selv synes de har lagt godt tilrette for at studentene skal kunne lære mye, blant annet fordi mange av undervisningstimene brukes i LAB-en - der de lærer teori i praksis. 

— Må ta initiativ selv

— Men vi har som alle andre utdanninger alle slags studenter. Vi har hele spekteret. Det er utfordrende å motivere alle, fordi alle er så forskjellige. Det er vanskelig å snakke om studenter i en bolk. De er så forskjellige sier, Mirtaheri.

Foreleseren og førsteamanuensisen mener at de har lagt godt til rette for at studenter skal lære - ikke bare på skoletid. De har blant annet lagt til rette for både pizzakveld med en fag-vri og andre sosiale arrangement for studentene. 

— Vi gir ikke alle hundre studentene i førsteklasse tilbakemelding i hver time. Det har vi ikke ressurser til. De må komme på veiledningstimene de får utdelt. Og dørene våre på kontoret står alltid åpne, sier Hemmer. 

— Det er til syvende og sist opp til studenten som må ta initiativ selv til å lære, sier Mirtaheri. 

Youtube

I fjor begynte Hilder Hemmer med noe nytt ved hennes undervisning. Isteden for å få studentene til å møte opp til en times undervisning, la hun ut forelesningen på Youtube. 

— Jeg fikk veldig skryt av studentene da jeg begynte med det. Det de var mest fornøyde med var at forelesningen var tilgjengelig hele tiden, slik at de kunne spole tilbake, sier Hemmer og legger til:

— Eksamensresultatene i fjor var veldig gode, men om det var på grunn av mine Youtube-videoer vet jeg ikke, sier førsteamanuensisen. 

Hemmer forteller de gode tilbakemeldingene har gjort at hun også dette halvåret skal lage flere videoer på Youtube.

— Men de er langt mer ressurskrevende enn en «vanlig» time, sier Hemmer. 

Evaluerer

Peyman Mirtaheri forteller at de støtt og stadig evaluerer undervisningen i hvert enkelt fag, slik at de best mulig kan tilpasse seg studentenes ønsker. 

— Vi har både midtveisvurdering og halvårsevaluering. Sånn sett er det veldig lagt til rette for at studenter kan komme med tilbakemeldinger for hva som er bra og mindre bra. Vi tar til oss det studentene sier, sier Peyman Mirtaheri. 

— Noe av det studentene hos oss er mest fornøyd med, og som de sier de blir motivert av, er prosjekter. Da bygger vi undervisningen rundt prosjektet de holder på med, sier Mirtaheri.

— Litt mye skyves på studentene

Leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), Marianne Andenæs, var opptatt av at udnersøkelsen viser at fortsatt foregår det meste av undervisningen innen høyere utdanning på tradisjonelt vis. På NSO sine nettsider kommenterer hun dette slik:

— Vi er moderne og teknologiske mennesker som er vant til å ha et sosialt, interaktivt og dynamisk liv. Derfor må undervisningen gjenspeile den teknologiske tiden vi er i, og ikke basere undervisningen på eldgamle tradisjoner. Jeg oppfordrer alle institusjoner og undervisere til å tenke nytt og ha flere studentaktive læringsformer som tar dette i betraktning.

På presentasjonen av undersøkelsen tirsdag var Andenæs i tillegg opptatt av at underviserne i litt stor grad skjøv ansvar for utfordringene over på studentene.

— Hvis man eksempelvis i den videregående skolen hadde sett tilsvarende utfordringer, ja da hadde man pekt på skolens ledelse og lærerne, ikke elevene, sa Andenæs, som trakk fram behovet for holdningsendringer overfor studentene.

Sliter med faglig heterogene studentgrupper

Underviserne i NOKUTs undersøkelse hevder at mye av årsakene til utfordringer med kvaliteten i studiet skyldes variasjonene i studentenes faglige forutsetninger og innsats.  

— I tillegg til ujevn eller svak studieinnsats fra studentenes side rapporteres det i stor grad om faglig heterogene studentgrupper, og vi kan anta at flere studenter har for dårlige faglige forutsetninger når de begynner å studere. Dette gjelder særlig bachelorgradstudenter. Det kan bidra til at underviserne må senke nivået på undervisningen sin for å treffe «alle studentene», forklarte Mørland, da undersøkelsen ble lagt fram 10. januar.

Han la til at en gjennomgående oppfatning blant de vitenskapelig ansatte er at kombinasjonen av høyere utdanning og masseutdanning er utfordrende, og at det derfor er krevende å oppnå høy kvalitet i studiene.

— Positivt rom for muligheter

Leder for universitets- og Høgskolerådet, Vidar L. Haanes var til stede tirsdag da undersøkelsen ble presentert. Han utfordret institusjonene til å se på det gapet som han nå mener er avdekket mellom studentenes og undervisernes oppfatning av hverandre og undervisningen som en positiv mulighet.

— Jeg har likevel en liten bekymring, sa Haanes og fortsatte:

— Det synes for megs om at undersøkelsen viser at underviserne har en litt for liten interesse for å utvikle seg pedagogisk, og at de stoler litt for mye på egen erfaring. Det kan virke som et stort flertall ikke tror de har så mye å lære her, men det tror jeg de har, tror de ikke har noe å lære, det tror jeg de har.

Haanes fortsatte:

— Det er et positivt handlingsrom mellom lærer og studenter. Det er institusjonenes ansvar å utnytte dette, og legge forholdene til rette for økt kvalitet. 

Se debatten selv

Det var NOKUTs egen Ole-Jacob Skodvin som presenterte funnene i undersøkelsen.

Se også: Hovedfunnene i undersøkelsen

Til å kommentere undersøkelsen hadde NOKUT invitert to paneler. Det ene med rene undervisere (bildet under): Professor Anne C. Elster (Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, NTNU), høgskolelektor Petter Kongsgården (Institutt for pedagogikk, Høgskolen i Sørøst-Norge) og førsteamanuensis Anniken Haugelund (Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo).

Det andre med NOKUT-direktør Terje Mørland, leder for Norsk studentunion, Marianne Andenæs, leder for Forskerforbundet Petter Aaslestad og leder for Universitets- og høgskolerådet, Vidar L. Haanes.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed