Psykologene ser løsninger i helseklyngen

Publisert:6. desember 2016Oppdatert:8. desember 2016, 15:50
Student Fredrik Lian er positiv til helseklyngen, men ønsker selvsagt ikke å få dårligere forhold enn studentene har i dag. Nå tror instituttleder Per Einar Binder og dekan Jarle Eid at det skal være mulig å få til. For anledningen er det samlet på et såkalt team-kontor, som deles av fire studenter.

Etter harde debatter i høst ser psykologene som skal trolig skal flytte til helseklyngen nå flere løsninger.

Ved Institutt for klinisk psykologi (IKP), som har hovedansvaret for profesjonsstudiet i psykologi, har uroen vært stor i høst: Instituttet har stått på listen over fagmiljø som trolig skal flytte til helseklyngen på Årstadvollen. Men på tross av nye muligheter har psykologene vært bekymret over flytteplanene: De flytter fra sine nærmeste samarbeidspartnere på Institutt for samfunnspsykologi, og både studenter og ansatte kan ende opp med mindre plass enn i dag.

At klinikerne ikke synes de har blitt skikkelig hørt i fakultetsledelsen og –styret har heller ikke hjulpet på stemningen. Men nå ser instituttleder Per Einar Binder på IKP og dekan Jarle Eid lysere på prosjektet. Fakultetet har tatt til seg ønskene fra instituttet, og uttegningen av hvordan løsningen kan bli er i sluttfasen.

– Vi hadde et veldig godt møte som endte i en uttalelse, som nå er tatt videre til fakultetsstyret, forteller Binder til På Høyden.

At man vil prøve å få til team-kontor, som fire og fire studenter deler mens de har klinisk praksis, har vært et viktig moment som har snudd stemningen, samt at man prøver å finne løsninger som gjør at de ansatte kan ha pasientkonsultasjoner på kontorene sine.

Engasjementet blant studenter og ansatte har vært stort:

– Og der er egentlig veldig bra, for det sier at de har et eieforhold til den kliniske delen av utdanningen. I ukene fremover vil vi komme nærmere en løsning, sier Jarle Eid.

Denne uken kommer det to utkast til hvordan bygget kan taes i bruk, og i morgen skal saken opp i fakultetsstyret. Men endelig behandling blir først over nyttår.

Jarle Eid tror noe av striden rundt helseklyngen skyldes at de første ideene ikke var godt nok tilpasset ulike behov hos fagmiljøene.

– Et naturlig prosessforløp er at de første overordnede ideene kommer på helsecampusnivå, der man ser på hvordan en slik campus kan være med på å fremme samhandling og løse sentrale samfunnsutfordringer. Men helsecampusen skal òg være en arena der vi skal jobbe og drive virksomheten vår. Og vi ønsker å drive godt, og i tillegg ha en viss økning i studenttallet vårt, sier Eid.

For instituttleder Binder var det frustrerende at han allerede tidlig i prosessen fikk tilbakemelding om at de måtte redusere arealbruken sin, sammenliknet med i dag.

– Men nå har vi satt oss ned og lagd en oversikt over det som er viktig for oss. Vi driver klinisk virksomhet, og det har sine spesielle behov. Det trengs for eksempel lydklasse på kontorene, forteller Binder, som selv har fire pasienter på kontoret sitt i uken. Der har han også daglig samtaler med studenter og kolleger om taushetsbelagte saker.

Teamkontor for studentene, der de kan se video, lese og skrive journaler, diskutere, få veiledning og lese pensum, uten at taushetsbelagt materiale må flyttes rundt, er særlig viktig for instituttet.

– Nå blir det spennende å se hva vi får til, sier Binder.

– Vi skal fortsatt ha en av Norges beste utdanninger for psykologer, lover Eid.

Fredrik Lian (28) går på femte året av profesjonsstudiet, og er selv kritisk, men ikke negativ til helsecampusen. Nå deler han et team-kontor med tre andre.

– Helsecampus kan bli bra. Tverrfaglig samarbeid er det vanskelig å være negativ til, men vi har enda ikke fått svar på hvordan dette konkret skal gjøres i praksis. Det viktigste for oss er at det ikke blir dårligere enn i dag, og naturligvis helst bedre. Inntil vi vet det, er det vanskelig å mene så alt for mye om det. 

Dagens teamkontor i Christies gate 12 er litt trange for fire personer.

– Det blir fort trangt på disse kontorene. Det viktigste er at vi beholder funksjonen, slik at vi kan drøfte og jobbe med taushetsbelagt materiale. Vi opplever oss som veldig privilegerte som har ordningen. Vi har det godt, og har nok ikke lyst til å gi fra oss de godene vi har, sier Lian. 

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed