Her er statsbudsjettforliket for høyere utdanning og forskning

Publisert:4. desember 2016Oppdatert:5. desember 2016, 12:33
UiB-rektor Dag Rune Olsen er godt fornøyd med det reforhandlede statsbudsjettet for 2017. Bildet er fra da Erna Solberg deltok på immatrikuleringen i 2015.

Regjeringen og V og KrF gir mer kompensasjon for de som taper på den nye finansieringsordningen i uh-sektoren, men øker kravet om effektivisering med 0,3 prosent. Det siste utgjør et økt kutt på 95 millioner kroner for universiteter og høgskoler.

Etter mye dramatikk og brudd i forhandlingene mellom regjeringen og støttepartiene Venstre og KrF kom de likevel fram til en budsjettavtale lørdag kveld. 

Det nye statsbudsjettet inneholder en kompensasjon til de universiteter og høgskoler som kom negativt ut av regjeringens nye finansieringsmodell, på 44,5 millioner kroner. Det er 500 nye studieplasser, 50 nye stipendiater, 300 nye studentboliger, men også et økt effektiviseringskutt som for universiteter og høgskoler innebærer et økt samla kutt på 95 millioner kroner.

Internt i universitets- og høgskolesektoren har regjeringens forslag til ny finansieringsordning skapt stor debatt etter at statsbudsjettet ble lagt fram i oktober. Utslagene ble større enn først antatt, men nå ligger det altså en kompensasjon inne. 

UiB-rektor Dag Rune Olsen gir på facebook uttrykk for at det inneholder flere positive nyheter for universitetet: Det kommer seks millioner kroner til Center for Climate and Energy Transformation (CET), slik Venstre har jobbet for. Senter for krisepsykologi for også en pott på ti millioner kroner, og blir overført til UiB. 

– Stor takk (!!!) til Hordalandspolitikerne som har gjort dette mulig, og da i særdeleshet Terje Breivik og Ruth Grung, skriver Olsen. 

Kutter 95 millioner kroner mer

I fjor var ett punkt i budsjettforliket mellom regjeringen og Venstre og KrF at man økte kravet i effektiviseringsreformen fra 0,5 prosent til 0,6 prosent.

Forliket i år innebærer et enda støtte effektiviseringskutt. Det øker fra 0,5 til 0,8 prosent. Effektiviseringsreformen gjelder hele offentlig sektor og er ikke et særegent krav til universiteter og høgskoler. Forsvaret skal være unntatt den nye økningen.

Det nye effektiviseringskuttet på 0,8 prosent utgjør for institusjonene i universitets- og høgskolesektoren til sammen ca. 251 millioner kroner.

Det opprinnelige kravet til effektivisering innebar et kutt på nesten 157 millioner kroner. Budsjettforliket innebærer et økt kutt knytta til effektviseringsreformen samla sett for universiteter og høgskoler på 95 millioner kroner.

For NTNU i Trondheim betyr dette at de får et effektviseringskutt i sine budsjetter på 46,8 millioner kroner, og kuttet øker fra opprinnelig budsjettforslag med 17,5 millioner kroner.

Omtrent de samme summene gjelder for Universitet i Oslo, mens Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) får økt sitt effektiviseringskutt med 6,3 millioner kroner til drøye 16,8 millioner kroner.

— Nå begynner arbeidet i komiteen

Iselin Nybø er venstre talsperson for utdanningssaker i Venstre og hun sitter i utdanningskomiteen på Stortinget.

— Nå er det lagt noen rammer gjennom budsjettforliket, men vi har enda en stor jobb å gjøre i komiteen før budsjettet er i havn, sier Nybø til Khrono søndag morgen.

(Iselin Nybø, her i samtale med Petter Aaslestad og rektor ved Universitet i Bergen, Dag Rune Olsen, på Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse. Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Hun trekker fram den økte rammen som er lagt inn for å kompensere for utslagene av den nye finansieringsmodellen.

— Det er jo ikke lagt inn full kompensasjon og konkret hvordan vi skal gjøre det må vi få på plass i komiteen. Man kan se for seg å fase inn finansieringsordningen over tre år, eller vi kan endre noen av kriteriene eksempelvis. Det må komiteen nå finne fram til, sier Nybø.

— Dere øker på den andre siden det statlige effektiviseringskutt med 0,3 prosent. Det blir jo litt sånn å ta med den ene hånda for så å gi med den andre?

— Ja, dette er utfordrende, innrømmer Nybø.

— Det er ingen hemmelighet at dette har vært en veldig, veldig vanskelig prosess, sier Nybø og trekker fram at det store fokuset har ligget på klima og det grønne skiftet, og de siste elementene først har falt på plass helt på slutten.

— Men vi i Venstre er veldig glad for de konkrete elementene vi har oppnådd med bedre kompensasjon for finansieringsmodellen, 500 studieplasser, 50 nye stipendiater og 300 studentboliger, sier Nybø til Khrono, og legger til:

— Nå venter noen spennende arbeidsdager i komiteen, før vår del av budsjettet skal behandles i Stortinget lørdag 17. desember.

Flere studieplasser

Budsjettforliket inneholder også 500 nye studieplasser innen IT og 50 ny stipendiatstillinger. 

Avtalen innebærer også en påplussing på studentboliger med 300, det betyr at det blir bygd 2500 studentboliger neste år. 

— NSO er veldig fornøyd med at Venstre og KrF har forhandlet inn 300 flere studentboliger sammen med regjeringen. De siste årene har vi hatt høye tildelinger til studentboliger og denne budsjettavtalen har styrket satsingen ytterligere, sier en veldig glad leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Marianne K. Andenæs i en pressemelding.

— Hvorfor så lang tid?

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Marianne Aasen, spør på sin facebook-profil hvorfor partiene ikke har kommet til enighet før.

— De har hatt to måneder på seg og nå kaster de inn et tillegg i stortingssalen mandag morgen - uten at noen på Stortinget har kunnet forberede seg, skriver Aasen, og fortsetter:

— Skal tro det ikke kommer penger til flere lærere også, tross raljering fra Høyre mot oss i Ap som allerede har lagt inn penger til nettopp flere lærere. Høyre mener del-rapporten som kom fra SSB denne uka viser at flere lærere «ikke virker». Men tipper vi nå skal få oppleve at nettopp flere lærere vil komme på skrytelista. Fint synes vi i Ap. Lurer vel egentlig på om Høyre mener det samme.

KrF: — Enklere for studenter som får barn

Leder i Kristelig Folkeparti (KrF), Knut Arild Hareide, trekker fram at det med dette budsjettet også blir enklere for studenter som får barn. 

— Vi har også fått til den største økningen noen gang i engangsstønaden for foreldre som får barn uten å ha opptjent rett til foreldrepenger. Nå økes den med 25 prosent til 61 120 kroner. Dette gjør det enklere for blant annet studenter som får barn, sier Hareide i en pressemelding

Statsminister Erna Solberg er glad for at man nå har landet en budsjettavtale, som hun blant annet mener vil gi flere barn en bedre oppvekst. 

— Jeg er svært glad for at vi har fått en budsjettenighet mellom Høyre, Frp, KrF og Venstre. Det vil gi flere barn en bedre oppvekst. Det blir flere lærere til tidlig innsats. Det blir flere voksne i barnehagene. Vi styrkes innsatsen mot voldsutsatte barn. Vi får til betydelige kutt i klimagassutslippene. Jeg vil takke alle som har vært med og forhandlet og jobbet hardt, sier statsminister Erna Solberg i en pressemelding

Venstre: — Et budsjett for høyere utdanning 

Venstre-leder Trine Skei Grande kaller den nye avtalen for et budsjett for høyere utdanning. Hun trekker blant annet fram mer etterutdanning av lærere som spesielt viktig.

— Mer etterutdanning av lærere, økt lærlingtilskudd, flere barnehagelærere og styrking av skolehelsetjenesten, er viktige satsinger, sier Grande i en pressemelding på Venstre sine nettsider. 

Hun trekker også fram at det har vært viktig å få på plass 11 måneders studiestøtte, allerede fra juni 2017. 

— Ordningen med 11 måneders studiefinansiering har vært ønsket lenge. Venstre har hatt det som fanesak lenge, og fra juni 2017 setter vi i gang med 11 måneders studiestøtte. Det er det viktigste vi kan gjøre for å sikre heldagsstudenten, sier Grande i den samme pressemeldingen. 

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed