Har tegnet alternativt bygg i helseklyngen

Publisert:8. desember 2016Oppdatert:8. desember 2016, 10:41
Altnernativ B har fire fløyer mot Årstadveien, mot tre fløyer i alternativ A.

Klyngeprosessen går videre etter at det nå har kommet et nytt forslag fra arkitektene.

Det var knyttet spenning til hva som ville skje da klyngesatsningen på helsecampus Årstadvollen var oppe på styremøtet på Det psykologiske fakultet i går. Den største gruppen psykologer som er tenkt inn i det nye bygget tilhører Institutt for klinisk psykologi, og disse har stilt en rekke spørsmål til både prosessen og utformingen av det nye bygget, som fortsatt er på skissestadiet.

Har vært en nøtt

Tidligere i prosessen har psykologene fryktet at de kan miste team-kontorene for psykologstudenter i klinisk praksis, og muligheten til å ta imot pasienter på kontorene til de ansatte.

Men denne uken ble det lagt frem nye, foreløpige skisser som løser flere av problemene.

– Klinikkdelen har vært en liten nøtt, såpass ærlige må vi være, sier Bjarte Jansen Horn i eiendomsavdelingen ved UiB.

Fra tre til fire fløyer

Etter at innvendingene, som delvis gikk på taushetsplikt rundt journaler, videoopptak og annet personsensitivt materiale, er tatt hensyn til, er det nå tegnet to alternativ, som begge gir rom for blant annet kontor der fire og fire studenter på profesjonsutdanningen sitter sammen mens de har klinisk praksis på fakultetets egen klinikk.

I alternativ A har bygget tre fløyer i fem etasjer. All den kliniske virksomheten til både universitetet, Bergen kommune og Høgskolen i Bergen er samlet i nordfløyen, som ligger nærmest sentrum. I alternativ B er det tegnet fire fløyer, som vender mot Årstadveien. I tillegg er det fire fløyer på den andre siden, men disse eksisterer bare i en etasje under bakkeplan.

Dette gir mer dagslys i underetasjen, slik at flere arbeidsplasser kan plasseres der, og dermed noe bedre plass totalt.

– Vi har hatt en utfordring fordi innmeldt behov er noe større enn det faktisk er plass til. Men vi begynner nå å se at vi kan løse det i begge alternativene, sier Horn.

– Alternativ A er mest tro mot klyngekonseptet, mens alternativ B gir litt større studentareal, forklarer han.

Alternativ A har tre fløyer, som går ut på begge sider av bygningskroppen. Se filene nederst i saken for mer detaljer. Skissene er bare foreløpige. 

Skal være forsvarlig

Viserektor Robert Bjerknes, som har ansvar for helseklynge i rektoratet og dessuten er barnelege, understreker at det uansett ikke er aktuelt å bygge noe som ikke ivaretar grunnleggende behov ved virksomheten.

– Universitetet vil selvsagt ikke drive klinikker på en måte som ikke er forsvarlig for både pasienter, ansatte og studenter. Det er utenkelig at universitetet legger opp til uforsvarlig drift.

Eiendomsdirektør Even Berge er også klar på at løsningene må være gode for brukerne.

– Det er brukerne som må bestemme hvordan bygget skal bli. Det er gode intensjoner og god vilje bak dette, og det kan bli utrolig bra om vi gjennomfører det på en god måte. Alle skal få gode arbeidsplasser der oppe, lover han.

Både alternativ A og B inneholder rundt 10 700 kvadratmeter, og begge alternativene vil trolig koste mellom 350 og 400 millioner kroner å bygge. Byggekostnader vil typisk ligge på mellom 30 og 35 000 kroner per kvadratmeter inkludert moms.

– Bundet til masten? 

Styret på Det psykologiske fakultet godkjente også neste steg i prosessen i møtet i går, men ikke uten debatt.

Flere av styremedlemmene hadde kritiske spørsmål til om behovene til studenter og ansatte ved Institutt for klinisk psykologi og andre fagmiljø ville bli ivaretatt videre i prosjektet.

– Hva hvis dette blir uhensiktsmessig, har vi da bundet oss til masten ved dette vedtaket? spurte Elisabeth Norman, som representerer det vitenskapelig ansatte i styret.

Dekan Jarle Eid kunne berolige styret med at den valgte formuleringen «går inn for» ikke var likelydende med «vedtar å flytte», som også kunne vært brukt. Det er også tatt med vilkår om ta hensyn til behovene til fagmiljøene i den videre prosessen.

– Involvering er et nøkkelord her. Ting er litt uklare. Tidligere har vi sett noen skisser og tegninger som vi ganske unisont har sagt at ikke kan brukes. Men arkitektene er ekstremt lydhøre og flinke, og har sagt at de da må tegne på nytt, sier Jarle Eid.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed