Stenseth i tenkeboksen før rektorvalget 2017

Publisert:29. april 2017Oppdatert:3. november 2016, 09:57
– Jeg tror ikke det oppleves så greit å være i et ungt, aktivt, dynamisk miljø, om man selv er eldre og ikke lenger så aktiv, sier Nils Chr. Stenseth. For å kunne tilby unge talenter fast jobb, foreslår han sluttpakker til dem som har sett sine mest produktive dager. Foto: Ola Sæther

Nils Chr. Stenseth vil gjerne bli UiOs neste rektor. Det er bare ett problem: Han er overbevist om at flertallet på UiO vil synes han er for ekstrem.

– Jeg kan ikke forestille meg at jeg vil få stemmer fra den store bredden ved UiO. Jeg er altfor elitistisk. Altfor spisset.

Og derfor, forklarer professor i biologi og leder ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEESNils Chr. Stenseth at han nok ikke kommer til å stille som kandidat i rektorvalget 2017, skriver Uniforum.

Født med talent
Det er altså ikke fordi han ikke har lyst til å bli rektor, det har han.

– For å gjøre en jobb for Universitetet i Oslo: for å videreutvikle den fantastiske institusjonen UiO er og det fantastiske potensialet vi har, sier han.

Professoren er ikke i den minste tvil om at UiO har det i seg å hevde seg langt bedre internasjonalt enn i dag. Og forutsetningen for det, mener han, er at det i mye større grad støttes opp under de mange internasjonalt eksellente miljøene. Slike miljø som han selv er del av.

Man er født med talent, men for å bli fremragende må man trenes opp

– Man er født med talent, men for å bli fremragende må man trenes opp, slår han fast.

– Jeg spiste lunsj med rektor ved Cambridge. Han fortalte at ved University of Cambridge har de ingen strategi utover at der de ser eksellens, der støtter de opp. Det er strategien. Og sånn har de blitt verdensledende, forteller Stenseth.

Spiss eller bredde
For å prioritere noe opp, må annet prioriteres ned og noe helt vekk. Det har Stenseth aldri lagt skjul på, men heller ikke denne gang vil han si noe om det er noen konkrete fag eller miljøer han tenker spesielt på.

Det er for øvrig ikke bare innenfor selve forskningen Stenseth ser for seg endringer. For å spisse UiO mener han det også blir nødvendig å gjøre omprioriteringer av de administrative ressursene.

– Det er klart at rektoratet må ha et godt støtteapparat, men mye av sentraladministrasjonen kunne med fordel blitt desentralisert og jobbet mer direkte opp mot de verdensledende miljøene, foreslår han.

Tross ønsket om å opprioritere de fremragende miljøene, ville ikke en eventuell rektor Stenseth vært like ekstrem som rektoren ved Cambridge.

– Selvfølgelig må vi ta vare på bredden. Vi skal jo være en undervisningsinstitusjon også, sier han.

– Samtidig tror jeg det er viktig at vi ser Norge under ett: Studenter har stor frihet til å reise ut, og alle norske universiteter behøver ikke være gode på alt, legger han til.

De unges problem
Professoren har flere hjertesaker han gjerne fremmer. En av dem, er å gjøre noe med det han omtaler som «de unges problem»:

– Det er vanvittig mange unge som sitter i midlertidige stillinger og som ser små muligheter til å komme inn i faste stillinger. Nå er midlertidighet riktignok også noe positivt, det gir en nødvendig dynamikk i forskningsmiljøene. Men vi snakker om en situasjon der vi har dyktige, midlertidige unge forskere som publiserer meget bra, samtidig som en del etablerte forskere i fast stilling er langt mindre aktive, forklarer han.

Det er ikke lov. Men vi kan gi sluttpakker

Professoren understreker at han synes diskusjonen er vanskelig, men han har likevel kommet fram til at de unges problem kan løses ved å se på de eldre.

– Si opp de eldre, uproduktive?

– Nei, det kan vi jo ikke. Det er ikke lov. Men vi kan gi sluttpakker. NHO var frampå med ideen tidligere, og ble veldig kritisert. Men jeg tror faktisk universitetet burde tenke slik. Jeg tror ikke det oppleves så greit å være i et ungt, aktivt og dynamisk miljø om man selv er eldre og ikke lenger så aktiv.

Ikke bare elfenbenstårn
«Innovasjonstvangstrøya», er en annen sak som engasjerer Stenseth.

– Nesten alt i dag skal være relatert til innovasjon, klager han, og peker på at historien snarere viser at de store gjennombruddene har kommet fra den nysgjerrighetsdrevne, «blue skies» forskningen, hvor man ikke har hatt noe klart mål, utover å levere solide forskningsresultater og finne ut hvordan ting henger sammen.

De store gjennombruddene har kommet fra den nysgjerrighetsdrevne, «blue skies» forskningen

Det er denne forskningen han selv ønsker å styrke. Men her er han også redd for å bli misforstått:

– Det at jeg er skeptisk til innovasjonsbegrepet og måten innovasjon blir brukt som en tvangstrøye på UiO, betyr ikke at jeg vil heve meg over samfunnet. Vi skal være veldig bevisste vårt samfunnsoppdrag. Vi skal ikke sitte på vår høye hest, og ikke bare sitte i elfenbenstårnet. Tvert i mot er det viktig at vi er i dialog med samfunnet. At vi forteller hva vi driver med, og både lytter til og svarer på samfunnets behov, presiserer han.

Nær grasrota
De ganger debatten har gått mellom valgt og ansatt rektor, har Stenseth gjort seg til kjenne som tilhenger av at rektor ansettes. Og hadde UiO i likhet med blant andre NTNU landet på dette, ville han sett det som mer sannsynlig at han tok opp kampen om rektorstillingen.

– Det er ikke sikkert jeg ville blitt rektor uansett, men mulighetene mine for å lykkes ville antakelig vært større da. Plattformen min ville nok lettere passert hos et ansettende styre, spekulerer han.

Men også en ansatt rektor behøver solid forankring i fagmiljøene, og det tror Stenseth han kunne fått.  

– Søkekomiteen har fremdeles ikke begynt å jobbe, men har noen andre forhørt seg med deg om du er interessert i å stille til valg?

– Ja, det er noen. Så det er nok en viss interesse for mitt kandidatur, det er det, sier professoren.

– Slik jeg ser det, har jeg forresten en fordel i det at jeg er veldig nær gulvet og grasrota i mitt daglige virke. Jeg har ikke gått karriereveien fra å være seksjonsleder til å ha en instituttleder i magen, til å ha en dekan i magen og til å ha en rektor i magen. Ulikt dem som har gått den veien, er jeg veldig nær forskningsmiljøene og ser utfordringene de har der. Og skal universitetet bli bedre, så er det gjennom folkene vi har. Det er folk som er den viktigste ressursen vi har, fremhever han.

Slutter ikke ved 70
Stenseth er 67 år gammel. Skulle han bli UiOs neste rektor, blir det uansett kun for én periode.

– Det kunne vært en god avslutning på karrieren?

– Helt klart. Men det ville også være en god avslutning på karrieren å stå midt i den faglige utviklingen av et felt, konstaterer senterlederen.

Er du rektor i fire år, så gjør det et innhogg i forskerkarrieren din

Om han blir rektor eller ei, kommer han uansett ikke til å legge forskningen på hylla etter fylte 70 år.

– Men når det er sagt. Er du rektor i fire år, så gjør det et innhogg i forskerkarrieren din. Å holde seg faglig oppdatert samtidig som du leder et stort universitet som UiO, det er nok meget vanskelig, antar Stenseth.

– Så det har egentlig aldri vært aktuelt for deg før nå da, å bli rektor?

– Egentlig ikke. De ti siste årene har jeg lagt sjela mi i å bygge opp et godt miljø rundt Senter for økologisk og evolusjonær syntese. Nå er det oppegående og ikke lenger avhengig av meg.

Åpen for diskusjon med søkekomiteen
 Søkekomiteen for rektorvalget tar antakelig kontakt med deg nå?

– Da får vi diskutere saken. Jeg har veldig lyst til å være med på å videreutvikle Universitetet i Oslo, og mener at de sakene jeg står for er viktige å promotere. Men så er det et spørsmål om hvordan jeg gjør det mest effektivt. Om det er som rektor, eller som senterleder og aktiv forsker med et stort nasjonalt og internasjonalt nettverk.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed