Høgskoler og universiteter skal kutte en halv milliard kroner

Publisert:27. oktober 2016Oppdatert:27. oktober 2016, 09:18
NTNU og rektor Gunnar Bovim kan komme til å kutte opptil 120 årsverk i administrasjonen. NTNU fører an i effektivisering og kutt slik de gjorde i fusjonsarbeidet initiert av statsråd Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Hvis universitets- og høgskolesektoren følger regjeringens pålegg om efefktivisering de siste årene, blir totalbeløpet et kutt på en halv milliard kroner.

Dersom effektiviseringskuttene som er pålagt fra regjeringen de siste årene gjennomføres, vil kuttene tilsvare en halv milliard kroner. Konsekvensene av slankingen er ennå ikke fullt ut kjent, men administrasjoner rammes hardest.

Flere universiteter og høgskoler slanker nå den teknisk-administrative staben sin, eller planlegger å gjøre det. På NTNU, har man innført stillingsstopp på alle teknisk-administrative stillinger, samtidig som de skal spare 110 millioner kroner i administrasjonen de neste årene, og kan måtte kutte 120 ansatte i administrasjonen. Bakgrunnen er regjeringens krav om effektivisering og avbyråkratisering, skriver Adresseavisen. 

Kutt i Bergen
Ved Universitetet i Bergen skal det kuttes oppmot 60 årsverk i sentraladministrasjonen og også Høgskolen i Oslo og Akershus vurderer delvis stillingsstopp på enkelte administrative områder, i første omgang på avdelingene for økonomi og HR

Leder for Senter for profesjonsstudier, Oddgeir Osland ved Høgskolen i Oslo og Akershus, mener imidlertid at det må hardere lut til og at høgskolen er overadministrert og har vært det i mange år allerede. En ekstern konsulentrapport anbefaler også stillingsstopp ved høgskolen. 

Les også: 

For lav bemanning
Ifølge Universitetsavisa roper tillitsvalgte ved det nyopprettede fakultetet Handelshøyskolen i Trondheim, Frøydis Søbstad fra Parat og Arve Sletten, tillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag varsku, og er opprørte over rektor Gunnar Bovims bemanningsplan. De mener den får Handelshøyskolen til å framstå som sultefôret i forhold til sine konkurrenter.

— Det legges opp til en uforsvarlig lav bemanning ved NTNUs nye Fakultet for økonomi (ØK). Det er rett og slett ikke nok årsverk i planen til å gjøre en forsvarlig jobb i forhold til oppgavene administrativt ansatte skal utføre, mener de tillitsvalgte, som ikke vil anerkjenne den framlagte planen, ifølge UA.

Ingen «underkritiske»
NTNU hadde styremøte tirsdag og onsdag denne uka. Og i styrepapirene (sak 67/16) om konsekvenser av effektiviseringskravet ved NTNU skriver rektor Gunnar Bovim blan annet at: 

«Fakultetene melder fra om et generelt lavere nivå for administrative tjenester. Dette kan gå ut over service til studenter og ansatte. Det er ikke konkretisert spesifikke tjenesteområder som åpenbart blir underkritiske». Ifølge styrepapirene endrer han på noen av effektiviseringsområdene, som blant annet veiledning til studenter og noen andre tjenester i fellesadministrasjonen. Mindre kutt her vil bli foreslått erstattet med større kutt enn først antatt i kommunikasjonsavdelingen.

Ufordringer også på NMBU
På sitt styremøte 20. oktober hadde styret på NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) en foreløpig behandling av budsjettet for 2017, og langtidsprognosen for 2017-21, samt ønsker utenfor rammen i 2018. Av den foreløpige behandlingen kom det fram at universitetet i 2017 må dekke inn 26 millioner i merkostnader som følge av økte utgifter knyttet til samlokaliseringsprosjektet mellom universitet på Ås og Veterinærhøgskolen.

Styret diskuterte ulike muligheter for å dekke inn merkostnadene, deriblant å bruke av en risikoavsetning styret har opparbeidet seg. Effektviseringskuttet som alle er pålagt av departementet betyr et kutt for NMBU på 5,9 millioner kroner. i tillegg kommer det tidligere omtalte postkuttet på 371.000 kroner.

Det kan ligge an til et rammekutt på fakultetene på ‐1,0 % (‐6,8 mill. kr) og et rammekutt ved universitetsadministrasjonen og sentre på ‐1,8 % (‐3,7 mill. kr), samlet 10,5 millioner kroner.

Før sommeren diskuterte styret på NMBU å låne av sine egne oppsparte midler, noe de da sa nei til i første omgang. Det er blant annet begrunnet med at kostnadene ved samlokalinseringsprosjektet vil bli enda tøffere i årene framover, og at det nødvendigvis ikke er i 2017 de tøffeste økonomiske slagene vil stå.

Les også: NMBU låner penger av seg selv 

Må investere i administrativt ansatte
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad, var nylig gjest på 50 årsmarkeringen av Forskerforbundets forening for teknisk-administrativt ansatte (FFTA). Der kom han ifølge medlemsbladet til Forskerforbundet, Forskerforum, med flere uttalelser om behovet for administrativt ansatte. 

Universiteter og høgskoler er avhengig av å investere i teknisk-administrativt ansatte

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

— Universiteter og høgskoler er avhengig av å investere i teknisk-administrativt ansatte, sa statssekretær Bjørn Haugstad (bildet), ifølge bladet.

— De universiteter eller høyskoler som underinvesterer i teknisk-administrativt ansatte, underleverer på forskning og utdanning, sa Haugstad.

— Vi kan ikke realisere ambisjonene uten dere. Og når vi setter høyere krav, får det direkte konsekvenser for dere, sa Haugstad til de teknisk-administrative medlemmene i Forskerforbundet.

Til Forskerforum sier han at kvalitetsheving i administrasjonen står sentralt for det vitenskapelige arbeidet ved universitetene og høyskolene.

— Jeg syns vi ser at internasjonalt ledende universiteter investerer ganske solid i teknisk-administrativt ansatte og systemer, sier Haugstad.

Kritikk av Haugstad
Styremedlem i FFTA Nina Parmann er ifølge Forskerforum glad for at statssekretæren ser nytten av denne gruppen ansatte, men peker samtidig på at regjeringens effektivitetskutt rammer nettopp administrasjonen ved universiteter og høgskoler.

— Å kombinere krav til effektivisering samtidig som man rusher fusjoner i universitets- og høgskolesektoren, skaper store belastninger på teknisk-administrativt personale i institusjonene. Myndighetene må kutte ut innsparingskravet til institusjonene i den krevende fusjonsperioden, mener hun.

Regjeringens kutt i statlig administrasjon rammer også universitets- og høyskolesektoren. Regjeringen har foreslått kutt på 0,5 prosent både i 2015 og 2016, men kuttene har blitt oppjustert av Stortinget til henholdsvis 0,6 prosent og 0,7 prosent. Forslaget for 2017 lyder igjen på 0,5 prosent. Hvis det blir gjennomført vil reduksjonen i administrasjonskostnader beløpe seg til en halv milliard bare i universitets- og høyskolesektoren i perioden fra 2015-2017. Beregningen bekreftes av Kunnskapsdepartementet.

Har gjort nok
Haugstad mener at departementet har gjort nok for de teknisk-administrativt ansatte.

— Vi følger med og har dialog med universitetene og høyskolene som er i omstilling, men vi har også satt av 175 millioner kroner i inneværende år til fusjonsstøtte. Det er foreslått videreført til neste år. Det er midler som skal bidra til å gjøre universitetene og høyskolene i stand til å gjøre den jobben de må gjøre, uten at de må trekke for mye på grunnbevilgningen, sier Haugstad. Samtidig medgir han at fusjonsprosessene i størst grad merkes av administrasjonene.

— Tror han på det selv? undrer Tekna-leder ved NTNU, Øystein Risa, ifølge Universitetsavisa.

— 175 millioner kroner er smurt tynt utover sektoren. Vi trenger sårt alle omstillingskroner, men jeg synes det er en underlig uttalelse å si at de gjør nok. Våre medlemmer i Tekna er bekymret for konsekvesene av innsparingene, både på kort og lang sikt. Nye løsninger vil bli suboptimale med begrensede midler. Det har hele tiden vært klart at for å få en økt kvalitet ut av sammenslåingene i sektoren, var det behov for midler. Vi opplever det stikk motsatte nå, og Haugstad bagatelliserer utfordringen spesielt de administrativt ansatte står overfor, sier Risa til UA.

(Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm)

Kristian Steinnes (bildet), leder for Forskerforbundet ved NTNU, er ifølge Adresseavisen bekymret for at også forskningen rammes dersom nedbemanningen fører til at de vitenskapelig ansatte pålegges mer av de administrative oppgavene.

— Etter Kvalitetsreformen er de vitenskapelig ansatte pålagt flere og flere oppgaver. Vi frykter at nedbemanning i administrasjonen kan føre til at nye oppgaver skyves over på oss. I utgangspunktet skal vi bruke like mye tid på forskning som på undervisning. Men når vi pålegges nye oppgaver, er det ofte forskningen som lider, sier Steinnes til Adressa.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed