Fetere budsjett enn ventet

Publisert:20. oktober 2016Oppdatert:20. oktober 2016, 12:32
Universitetsbiblioteket får en endret finansiering for innkjøp av stadig dyrere tidsskrift i neste års budsjett.

Etter at ledelsen i Kunnskapsdepartementet i lang tid har forsøkt å senke forventningene til neste års statsbudsjett, er de fleste på UiB godt fornøyde med en god realvekst i budsjettforslaget for 2017.

– Dette er et veldig godt budsjett, med nesten seks prosents økning. Det er ikke mange offentlige institusjoner som får så gode budsjett. Vi har en realvekst på rundt tre prosent, sier universitetsdirektør Kjell Bernstrøm.

Til sammen får UiB 3 387 millioner kroner i grunnbevilgning for 2017.

Etter at ledelsen i Kunnskapsdepartementet i lang tid har forsøkt å senke forventningene til neste års statsbudsjett, er de fleste på UiB godt fornøyde med en god realvekst i budsjettforslaget for 2017.

– Dette er et veldig godt budsjett, med nesten seks prosents økning. Det er ikke mange offentlige institusjoner som får så gode budsjett. Vi har en realvekst på rundt tre prosent, sier universitetsdirektør Kjell Bernstrøm.

Til sammen får UiB 3 387 millioner kroner i grunnbevilgning for 2017.

Strategien koster penger
Budsjettet han presenterer for universitetsstyret i dag altså bedre enn hva både universitets- og fakultetsledelse hadde ventet. Men det betyr selvsagt ikke at alle ønsker blir innfridd: Rektoratet sørger for at midler blir dratt inn sentralt for å finansiere strategiske satsninger, slik som forskningsklyngene. Og for ordens skyld: Dette er bare et forslag, men det blir vanligvis ikke større endringer i budsjettet i styret ved Universitetet i Bergen. Behandlingen av saken kan du følge direkte i På Høyden.

479 millioner kroner er planlagt brukt til strategigjennomføring i 2017, en økning på 40 millioner kroner fra i år. I langtidsbudsjettet er det planlagt en økning på mellom 17 og 40 millioner kroner hvert år, frem til et nivå på 594 millioner kroner til strategigjennomføring i 2022.

– Hovedretningen er at vi i større grad lenker budsjettet til strategiplanen. Da kan du planlegge hva du vil styrke, og hva du eventuelt vil bygge ned, forklarer Bernstrøm.

Mer til husleie og tidsskrift
Et av grepene som er tatt er at det blir gitt en økning i mediebudsjettet til UiB, som særlig går til å kjøpe inn vitenskapelige tidsskrift.

– Og så styrker vi realveksten på husleie fremover, sier universitetsdirektøren.

Det er et stort etterslep på vedlikehold på byggene til universitetet. Å øke leien er et grep for å ta bedre vare på verdiene fremover, i tillegg til at det er viktig for klyngene.

UiB har fått tilført 126 millioner kroner for å overta Kunsthøgskolen i Bergen, samt en engangstildeling på 112 millioner kroner til det nye bygget til kunstutdanningen.

Tre vinner-fakultet
Budsjettet får ulike utslag for hvert fakultet, og ofte er det resultatmidler som avgjør de siste finjusteringene, som kan skille mellom rom for vekst eller et sparebudsjett.

– Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Det medisinsk-odontologiske fakultet og Det psykologiske fakultet er budsjettvinnerne totalt, men det er fordi de gjør det bra på resultatmidler, sier Bernstrøm.

Det fakultetet som får minst økning i neste års budsjett er Det samfunnsvitenskapelige fakultetet, med 2,6 prosent. Fakultetsdirektør Alette Gilhus Mykkeltvedt er likevel fornøyd:

– Generelt er det et godt budsjett. Vi fikk et godt budsjett i fjor fordi vi kom veldig godt ut på resultatsiden. I år gjør vi det ikke så bra på resultatsiden, men det jevner seg ut over tid. Det er god stemning på fakultetet, sier Mykkeltvedt.

Fakultetet er også veldig fornøyde med at den første klyngen som settes i gang ved UiB blir medieklyngen.

Får ikke mer penger for journalistplasser
Men planen om å få den nye medieutdanningen finansiert i den høyeste finansieringskategorien, A, sammen med blant annet medisinstudiet, har ikke slått til.

Da statsbudsjettet kom i år ble det klart at dét ikke hadde skjedd. I den opprinnelige planen for Media City Bergen var dette understreket som en forutsetning for å få til prosjektet, men underveis har det blitt klart at det vanskelig vil skje: En slik ordning ville fort sette finansieringen av alle medieutdanninger i spill, ettersom alle institusjoner ønsker seg best mulig finansiering.

Fakultetet har likevel ikke gitt opp håpet helt.

– Vi er veldig godt fornøyd med å ha fått flere studieplasser. Og vi har bedt om 15 masterplasser i kategori A i 2018-budsjettet, så slaget er ikke tapt. Vi mener at vi har gode argumenter for dette og at det er realistisk plan, sier Mykkeltvedt.

En studieplass i kategori A vil i 2017 gi 230 000 kroner til institusjonen, mot 86 000 kroner i kategori D, som er den vanlige kategorien for praktiske mediefag.

Finansiering av UiBs deltakelse i Media City Bergen er uansett planlagt slik at det skal gå rundt også uten toppfinansiering. På Høyden har tidligere bedt om kalkyler for de ulike finansieringene, men universitetet holder disse hemmelig.

Fortsatt trangt på HF
Dekan Margareth Hagen har fått en vanskeligere jobb med å tolke hvilke utslag budsjettet får for Det humanistiske fakultetet (HF).

– Vi kommer til å streve i år også. Det ser veldig tøft ut for HF også til neste år. Vi strever for å komme i balanse, og har hatt mange vakante stillinger, sier Hagen.

Griegakademiet er flyttet over til det nye kunstfakultetet, og har fått med seg 43,5 millioner kroner over.

– Det er strevsomt å beholde studietilbudet vårt innenfor de rammene vi har, sier Hagen. 

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed