Avinor opplever at Fylkeskonservator trenerte

Publisert:27. oktober 2016Oppdatert:30. oktober 2016, 23:04
alf_sognefest_avinor_flesland_t3
Utvidelsen av Bergen Lufthavn, Flesland er et stort prosjekt for Avinor. Flyttingen av den lille lystgården har kanskje vært det mest frustrerende prosjektet, forteller Alf Sognefest, prosjektdirektør for T3, det nye terminalbygget på Flesland.. Foto: Tor H: Monsen

— Det ble dyrt, ja. 46 millioner kroner for å redde Lønningen lysthus. Fylkeskonservatoren bidro til en forsinket og fordyrende prosess, hevder Avinor. Avinor mangler kompetanse, mener Fylkeskonservatoren.

per-morten-ekerhovd_hordaland_fylkeskommune.jpg
Avinor mangler kompetanse på kulturminneområdet, mener fylkeskonservator Per Morten Ekerhovd. -- Overraskende for en så stor organisasjon.

Å møysommelig plukke med Lønningen lystgård har kostet 13 millioner kroner. Lønningen hovedgård måtte vike plass for den utvidede Bergen Lufthavn. Ytterligere 29-30 millioner kroner for å sette det opp igjen som formidlings- og representasjonshus for UiB ved De botaniske hager på Milde. Pluss arkitekter, tekniske konsulenter og en særs strevsom byggeprosess.

Til sammen kommer eventyret til å koste Avinor 46 millioner kroner.

Kostnadene har steget gjennom en prosess som Avinor beskriver som byråkratisk, forsinkende og fordyrende. 

Ett hus for prisen av tre
 – Det kunne vært bygget tre Lønningen-hus for hva det har kostet å sette opp og bevare dette lysthuset, mener Alf Sognefest, som er prosjektdirektør for T3 - det nye terminalbygget på Flesland. 

Fylkeskonservatoren fryktet en ny historie a la Ekserserhuset. Det ble fjernet fra Engen i Bergen sentrum i 2001, på samme møysommelige vis som Lønningen, men ligger den dag i dag på et lager på Askøy uten et nytt hjem.

Garanterte for oppsetting
Lønningen skulle ikke lide samme skjebne. Fylkeskonservatoren ville for enhver pris sikre at Lønningen var garantert en ny tomt, før kulturminnemyndigheten ville godkjenne Avinors flytteprosjekt.

Helt unødvendig, mente Avinor. Selskapet var tidlig inne i dialog med UiB, og kunne garantere at selskapet ville stå ved sitt ord, og bygge opp igjen Lønningen -  med UiB eller andre. Pengene hadde de, og etterhvert tomten på Milde, også.
 
Det var ikke nok for Fylkeskonservatoren, mener Avinor. Sognefest beskriver det som en tid- og ressurskrevende prosess med mange møter og innsigelser. 

Fredet bygget midtveis
Fylkeskonservatoren besluttet midt i prosessen å endre kulturminnestatus fra vernet til fredet. Det fordyret og kompliserte byggesaken ytterligere. Fredet er den strengeste form for vern etter Kulturminneloven. 
Sognefest opplever at Fylkeskonservatoren ikke stolte på Avinors hensikter. Midlertidig fredning brukes av kulturminnemyndighetene når et kultur minne står i fare for å bli ødelagt. Et urimelig grep når det først var avgjordt at lystgården skulle tas ned og flyttes, mener Avinor. 
  
Både private og stiftelser var interessert i å overta Lønningen-bygget, forteller Sognefest, som opplevde at Fylkeskonservatoren la føringer for hvem som skulle få overta bygget. Avinor ønsket å la universitetet overta, men måtte som  offentlig eid selskap forholde seg til lover og regler for avhending av offentlig eiendom.

Støtte fra andre, offentlige etater
Byantikvaren i Bergen hadde full tiltro til prosjektet og Avinor som prosjekteier. Byantikvaren deltok i en prosjektgruppe som overvåket demonteringen og lagringen. I et brev til Fylkeskonservatoren forsikrer Byantikvaren at den har ingen grunn til  å tvile på Avinors intensjoner om at anlegget settes opp på egnet sted. 
«Avinor har så langt i prosessen vist en svært ansvarlig holdning og lagt ned rosverdig mye økonomiske og personlige ressurser i prosjektet…» 
Fylkeskonservatoren hadde imidlertid en helt annen oppfatning. Avinor har ingenting å utsette på samarbeidet med andre offentlige etater i arbeidet med utvidelsen av Bergen lufthavn. 

1 prosent av terminalprosjektet
Lønnings-delprosjektet utgjør noe sånt som 1 prosent av terminalprosjektet i kroner og øre, men det har vært det mest frusterende.
– Én gammel og uheldig sak for fylkeskonservatoren har desverre rammet oss.  Deres erfaringene fra Ekserserhuset har vi følt som et teppe over denne saken, sier Sognefest. – Dette har, slik vi ser det, klart forsinket og fordyret Lønningen.

lønningen lystgård_flesland

Lønningen lystgård - før den ble demontert og sendt på lager. Foto: Wikimedia Commons.

– Avinor mangler kompetanse
Avinor mener Fylkeskonservator-kontoret ombestemte seg flere ganger underveis, krevde unødig mange møter, noe som resulterte i sløsing av tid og ressurser. Kommentar, fylkeskonservator for Lønningen-saken, Per Morten Ekerhovd?

Det vil vi tilbakevise. I alle større plan- og byggesaker skal kulturminnespørsmålet avklares på forhånd. Vårt inntrykk er at Avinor ikke satt med slik kompetanse og heller ikke var klar over disse prosessene. Det er litt overraskende, kanskje, hos en så stor aktør og byggherre som også er statlig eid. Dette gjorde at vi måtte bruke litt tid på å få forståelse for våre interesser og deretter på å finne en løsning sammen med tredjepart, UiB. Etter vårt syn har dette vært en grei prosess, svarer fylkeskonservatoren i en epost. 

Hvorfor besluttet dere å endre status til “fredet” underveis i prosessen?

Vår vurdering er at lystgården fra 1700-talet  har nasjonal kulturminneverdi. At kommunen på tross av reguleringsplanen ga igangsettingstillatelse til demontering før ny tomt var sikret, gjorde at vi vedtok midlertidig fredning med hjemmel i kulturminneloven. Dette er et av våre viktigste verktøy for å sikre nasjonale interesser.

Avinor var villig til å gi skriftlig garanti for at Lønningen ikke skulle lide samme skjebne som Ekserserhuset. Hvorfor var ikke dette godt nok?

Vår erfaring er at det er mest tjenlig å gjøre alle nødvendige avklaringer på forhånd i slike saker. Sett i ettertid ser det ut til at dette var helt riktig strategi. Vi får ikke et nytt Ekserserhus, men derimot et flott gjenreist anlegg til glede for byens befolkning og UiB.

For å forsikre seg om at det ikke blir flere kulturminnehindringer i veien, har Avinor nå bedt Fylkeskonservatoren om at kulturminneforvaltningen uomtvistelig godtar planen for hvordan bygningen og alt med, gjenreises. Kan Fylkeskonservatoren gå med på det?

Vi har ikke som praksis å drive saksbehandling i pressen, men her er det snakk om to prosesser. Hordaland fylkeskommune forvalter kulturminner med hjemmel i kulturminneloven. I fjor høst ga vi dispensasjon til gjenreising av Lønningen og godkjente dermed planene for gjenreisningen. I et slikt prosjekt dukker det erfaringsmessig opp detaljer som må avklares underveis, og det gjør vi fortløpende. Bergen kommune har derimot stilt vilkår på andre fagområder, dvs universell utforming og ulike tekniske forhold, før de kan godkjenne tiltaket som plan- og bygningsmyndighet. Spørsmålet burde derfor vært stilt til kommunen og ikke til oss, svarer Ekerhovd.

Ringen sluttet?
– Det har blitt en dyr historie, ja. Men i de fleste historier som skrives, er det også her mange gode sider. Mange på Bergen lufthavn Flesland var svært glade i den gamle lystgården. 

Det sier Sognefest. Sammen med kollegaer i Avinor føler han nå at ringen er sluttet.

Lønningen på Flesland var i sin tid barnehjem.

Nå får skoleklasser servert kunnskap her, ettersom Lønningen lystgård blir et hus for formidling. Avinor er svært fornøyd med at det blir universitetet som nå flytter inn i lystgården. UiB overtar Lønningen nesten vederlagsfritt, men må selvsagt stå for vedlikehold og drift. Lønningen på Milde blir et hus for faglig aktivitet, formidling, undervisning og representasjon.

UiB har ikke bidratt med kroner og øre, men med solid fag- og prosjektkompetanse for å få gjenreist lystgården, mener Sognefest.

 Avinor har reservert seg retten til å kunne bruke Lønningen noen få dager i året til møter og representasjon.

 

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed