Aldri før har norske forskere publisert og blitt sitert mer

Publisert:19. oktober 2016Oppdatert:19. oktober 2016, 14:04
Trøndelag er blant de mest FoU-intensive regionene i Europa. Bildet viser NTNUs supermaskin for produksjon av nanotråder ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon. Foto: Kristoffer Furberg /Universitetsavisa
Indikatorrapporten:

Pilene går oppover for norsk publisering og sitering. Og Universitetet i Bergen gjør det best på sitering.

Det viser den nye Indikatorrapporten til Forskningsrådet. Men samtidig gjør nye land seg gjeldende i internasjonal forskning. 

Norge er på høyde med de nordiske landene. Aldri før har norske forskere publisert og blitt sitert mer. Det er hovedtrekkene i den årlige Indikatorrapporten som legges frem onsdag, skriver Universitetsavisa. Rapporten tar tempen på UH-sektoren og sammenligner situasjonen over tid og opp mot andre land.

<<Vi samarbeider med EU, men ser samtidig nye land ta posisjoner i internasjonal forskning, innovasjon og økonomi. Gjør vi de rette tingene?>> Slik presenterer Forskningsrådet arrangementet der Indikatorrapporten legges fram.

Kina i kraftig vekst
Det ble publisert 12 887 vitenskapelige artikler av norske forskere i 2015. Dette utgjør 0,61 prosent av verdens samlede kunnskapsproduksjon. Det er mer enn land som Tsjekkia, Malaysia og Hellas, men mindre enn Finland, Sverige Danmark og Saudi-Arabia. Det er USA og Kina som er de to dominante storprodusentene av artikler med henholdsvis 403 110 og 286 640 artikler. Kina er i kraftig fremgang med en økning på 29,8 prosent fra året før.

Fra 1995 har Kina 22-doblet artikkelproduksjonen. Dette skyldes kraftig økning i landets forskningsressurser, belønningsordninger for å publisere i fagfellevurderte tidsskrifter og økt dekning av asiatiske vitenskapelige tidsskrifter. I tillegg til Kina markerer Malaysia, Saudi-Arabia og Iran seg med kraftig vekst. Blant de europeiske landenes vekst skårer Norge relativt høyt med en årlig vekst på 9,4 prosent de siste ti årene. USA økte sin produksjon med 3,3 prosent i fjor, ifølge Indikatorrapporten.

Mer forskning i verden
Den 238 sider lange rapporten viser at det forskes mer i verden enn før. De siste seks årene har verdens FoU-utgifter (forskning og utvikling) økt med over 30 prosent, mens brutto nasjonalprodukt har økt med 20 prosent. Ifølge Indikatorrapporten har antallet publiserte vitenskapelige artikler blitt tredoblet siden 1980-tallet, og nå publiseres det cirka halvannen million artikler i året. USA og EU-landene står for nærmere halvparten av all FoU i verden, men investeringene øker kraftigst i land utenfor EU og OECD. Det bemerkes i rapporten at det for mange av landene er snakk om vekst fra et svært lavt utgangsnivå.

Det internasjonale forskningssamarbeidet øker også. Nesten to tredjedeler av norske vitenskapelige artikler har en utenlandsk medforfatter. På begynnelsen av 1980-tallet var dette tallet på 17 prosent. Artiklene med internasjonalt samforfatterskap blir gjennomgående mer sitert enn rent norske artikler. Også andelen utenlandske doktorander i Norge har økt kraftig. I dag er den på 37 prosent, mot 10 prosent for 15 år siden.

– I Europa har 25 år med EUs store forskningssatsinger ført til at forskning og innovasjon nå gjennomføres med mindre tanke for nasjonale grenser. Mend den første Indikatorrapporten fra 1997 viste at 30 prosent av de vitenskapelige artiklene ble skrevet i samarbeid med utenlandske forskere, så viser denne rapporten at tilsvarende tall er 64 prosent, skriver direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet i rapportens forord.

Mest forskning per innbygger i Trøndelag
Men hvordan står det egentlig til med Norge som FoU-nasjon? Den samlede innsatsen utgjorde 1,71 prosent av brutto nasjonalprodukt i 2014, og tallet har vært stabilt de siste 20 årene. Dette er betydelig bak gjennomsnittet for Norden og OECD-landene, men årsaken er at Norge har et av verdens høyeste BNP og relativt lite FoU i næringslivet, ifølge Indikatorrapporten. Hvis man kun ser på offentlig FoU-innsats ligger Norge i det øvre sjiktet. Selv om det er liten innsats i næringslivet er også dette noe som øker.

I Norge som i de fleste andre land er hovedstadsregionen dominerende både når det gjelder FoU-utgifter og innslaget av høyteknologiske næringer. Norge skiller seg imidlertid ut ved at en annen region har mer FoU-aktivitet per innbygger. Dette er Trøndelag, og både hovedstadsregionen (Oslo og Akershus) og Trøndelag er blant de mest FoU-intensive regionene i Europa, ifølge Indikatorrapporten. Nærmere bestemt gjelder dette Trondheim med NTNU og Sintef. Ifølge Indikatorrapporten har trondheimsmiljøet den dominerende rollen som samarbeidspartner med næringslivet i Norge.

Blant institusjonene på nasjonalt nivå topper UiB listen, med en siteringsindeks på 151. UiO har 149, og landsgjennomsnittet er 138. NTNU har en siteringsindeks på 125. 

Figur: Indikatorrapporten

Flere kvinner i forskningen
Kvinneandelen øker på de fleste områder i norsk forskning. 2014 var første gang flere kvinner enn menn avla doktorgrad. Kvinneandelen økte ytterligere i 2015 da 53 prosent av doktorandene var kvinner. Ifølge Indikatorrapporten øker kvinneandelen i alle sektorer, men det er fortsatt et stykke igjen til kjønnsbalanse på professornivå. Der var andelen 27 prosent i 2015. Tallet var imidlertid helt nede i 18 prosent i 2007, og Norge har en høy andel kvinner i akademiske toppstillinger sammenlignet med andre land.

Det er kun i humaniora det er lik kjønnsfordeling blant doktorandene. Kvinner er i klart mindretall innenfor teknologi og til dels i naturvitenskap, mens i medisin og helse og samfunnsvitenskap går ubalansen den andre veien med en klar overvekt av kvinner, ifølge Indikatorrapporten.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed