Tar du doktorgrad bør du ha en plan B

Publisert:29. april 2017Oppdatert:21. september 2016, 06:00
Roland Jonsson, visedekan for doktorgradsutdanningen ved Det medisinsk-odontologiske fakultet ønsker at flere av UiBs doktorander skal ta deler av sin utdannelse i andre forskermiljøer. Han ønsker også at flere internasjonale studenter skal komme til Norge. -Vi må sikre kvaliteten på utdanningen vi tilbyr, sier han. Foto: Ida Bergstrøm

Den nye visedekanen for forskerutdanning ved Det medisinsk-odontologiske fakultet har en viktig misjon: Å lede PhD-kandidatene til jobber utenfor akademia.

Tidligere kunne en professor henvende seg til et auditorium av PhD-kandidater og si: Dere som sitter her, dere er framtidens forskningsledere.

Slik er det ikke i dag.  Bare et mindretall av de som tar en doktorgrad kan regne med å forbli i akademia.

– Jeg må vise dem realitetene, sier Roland Jonsson.

Mange tar en doktorgrad med et ønske om å forske. De ambisiøse. Dypt interesserte i feltet sitt. Tar du en doktorgrad, kan du gjerne ønske deg en framtid i akademia. Men du bør ha en plan B. 

 Roland Jonsson vil nødig være den som knuser virketrangen deres.

Muligheter
– Jeg prøver å vise at de har andre muligheter. Jeg vil også introdusere personer som kan vise andre karriereveier. De fleste får etter en tid relevante jobber. De kan gå til legemiddelindustrien, til den bioteknologiske industrien eller de kan gjøre administrative oppgaver.  For dette så arrangerer fakultetet en karrieredag i begynnelsen av oktober, sier Roland Jonsson.

Det medisinsk-odontologiske fakultet har til enhver tid 500 doktorgradsstudenter. Det er en stor, organisatorisk oppgave å kvalitetssikre forskerutdanningen deres.

Roland Jonsson ble i vår utnevnt til visedekan for forskerutdanning. Dekan Nina Langeland ønsket professor Roland Jonsson fra Broegelmanns Forskningslaboratorium til vervet. Han var sentral i arbeidet med inspirasjonsnotatet fra Universitets- og høgskolerådet (UHR)  Bedre karrierepolitikk for vitenskapelig personale i UH-sektoren.

Dekan Nina Langeland ved Det medisinsk-odontologiske fakultet utnevnte Roland Jonsson til vervet.

– Forskerutdanningen er en viktig del av fakultetets arbeid. Jeg ønsket et særlig fokus på kvaliteten i forskerutdanningen. Roland Jonsson er den på fakultetet som har størst kunnskap om forskerutdanning, størst internasjonalt nettverk og ikke minst størst engasjement, sier Nina Langeland til På Høyden.

Brenner for internasjonalisering og utveksling
Roland Jonsson har flere hjertesaker han vil arbeide med som visedekan. Internasjonalisering er én av dem. Han ønsker at flere internasjonale studenter skal komme til Norge. Og han ønsker at flere av UiBs doktorander skal ta deler av sin utdannelse i andre forskermiljøer.

Mange av dem som tar doktorgraden ved UiB, ønsker å bli værende. Privat har de gjerne slått rot i Bergen. Faglig også. Det siste er uheldig, mener Roland Jonsson.

– Ved å ta en doktorgrad har du fått en kompetanse. Vi ønsker at du skal prøve denne kompetansen ved en annen institusjon. Beveger du deg ut fra UiB, får du respekt for det du har gjort. Blir du værende, blir du sett på som stipendiat for alltid. De må ut og prøve vingene sine, sier Roland Jonsson.

Prorektor: Arbeidsgivere verdsetter doktorgradskandidatenes kompetanse
–  Fakultetene er frie til å organisere seg som de vil. Alle fakultet har i dag en representant fra dekanatet som har forskerutdanning som sitt dedikerte område, sier prorektor Anne Lise Fimreite.

Ledelsen ved UiB kommer ikke til å innføre ordningen med en visedekan for doktorgradsutdanning for alle fakulteter.

– Jeg opplever at fakultetene bruker den friheten de har til å organisere ansvaret for forskerutdanningen slik det passer best med fakultetets behov og innretning. Noen sentral strømlinjeforming av dette vil ikke være aktuelt.

Kompetansen som en doktorgrad gir er ønsket av arbeidslivet. Forskerutdanningen er også en del av UiBs innovasjonsstrategi, sier Anne Lise Fimreite.

– En rapport fra 2012 har kartlagt doktorgradskandidatenes karriere i arbeidslivet. Den viser at stadig flere PhD-kandidater blir ansatt i det private næringsliv og i arbeidslivet utenfor akademia. Rapporten viser også at arbeidsgivere verdsetter den analytiske og metodiske kompetansen doktorgradskandidatene tar med seg inn i bedrifter.

Hun sier universitetet ønsker å promotere ordninger som nærings-PhD og offentlig PhD. I dag er 26 doktorgradsstudenter ved UiB i ferd med å ta en nærings-PhD, opplyser Anne Lise Fimreite.

– Flere har også fullført denne ordningen. I denne ordningen arbeider doktorgradskandidaten i en bedrift og gjør forskning som er relevant både for bedriften og universitetet. Videre ser universitetet forskerutdanningen som en del av sin innovasjonsstrategi. UiB ønsker å bidra til at kandidater kan utvikle innovative prosjekter som har et kommersielt potensiale og generelt øke PhD-kandidatenes og masterkandidatenes kompetanse på dette området.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed