Psykologiskepsis til helseklynge

Publisert:14. september 2016Oppdatert:15. september 2016, 14:14
I dette bygget er det tenkt at Institutt for klinisk psykologi skal flytte inn. Men psykologene er bekymret for at de må flytte fra sine nærmeste samarbeidspartnere. Illustrasjon: b+b arkitekter

Helseklyngen på Årstadvollen er en prestisjefylt satsning for ledelsen ved Universitetet i Bergen. Men psykologene som skal flyttes strever med å se gevinsten.

Universitetsstyret har vedtatt å gjøre Helsecampus Årstadvollen til et internasjonalt kraftsentrum som skal skape «innovative helse- og omsorgsløsninger for hele mennesket». Å samlokalisere en del forskning og utdanning på Årstadvollen er en viktig del av prosjektet. Deler av Det psykologiske fakultet og Det medisinsk-odontologiske fakultet skal flyttes til tomter rundt odontologen, og Bergen kommune, Høgskulen på Vestlandet og andre er tenkt inn i to nye samt et rehabilitert bygg.

I dag møtes fakultetsstyret og instituttlederene ved Det psykologiske fakultet til heldags strategiseminar på Cornelius sjømatrestaurant utenfor Bergen. Helsecampus Årstadvollen er et sentralt punkt på programmet, og det blir blant annet «paneldebatt» med lederne bak satsingen: UiB-rektor Dag Rune Olsen, MOF-dekan Nina Langeland, psykologidekan Jarle Eid og kommunaldirektør Nina Mevold fra Bergen kommune.

Dessuten får instituttlederne presentere sine perspektiver og planer, med fokus på hvordan de kan bidra faglig, og hvordan klyngen kan gi nye muligheter.

Paneldebatt om fordeler
– Det er lagt opp til en paneldrøfting med tydelig vekt på fordelene, sier instituttleder Per-Einar Binder.

Det er hans institutt – Institutt for klinisk psykologi – som etter planen skal flytte. Den siste tiden har det vært to allmøter på instituttet: Ett der fakultetet har presentert prosjektet, og ett der de ansatte har diskutert sammen.

 – Vi har hatt saklige og gode diskusjoner. Vi er nysgjerrige på ideen, sier Binder (bildet) til På Høyden.

Pluss og minus
På plussiden ser instituttmiljøet muligheter innen helseutdanning og tverrfaglig samarbeid.

– Det er også interessant at kommunen er med, for vi ønsker å forske i samarbeid med primærhelsetjenesten, sier Binder.

Men det finnes også punkt på minussiden. Blant annet blir en ganske begrenset flytting av studenter til Årstadvollen, og psykologistudentene vil trolig få undervisning på ulike steder.

– Det viktigste punktet på minussiden er at vi i dag er lokalisert sammen med vår viktigste samarbeidspartner: Institutt for samfunnspsykologi. Den nærheten vil vi miste om vi flytter til Årstadvollen. Vi savner også flesteparten av de biologiske psykologene i den nye klyngen, sier Binder.

Flytter fra samarbeidspartner
I dag er Institutt for samfunnspsykologi, som er fakultetets største institutt, lokalisert i en etasje i Christies gate 12, med Institutt for klinisk psykologi som nærmeste nabo. Sammen deler de to instituttene ansvaret for profesjonsutdanningen av psykologer. Men bare Institutt for klinisk psykologi er tenkt flyttet til Årstadvollen.

Folk tenker at det blir et tap å miste nærheten til dem vi samarbeider mest med

– Folk tenker at det blir et tap å miste nærheten til dem vi samarbeider mest med. Akkurat nå er vi i tenkeboksen. Vi skal ta stilling til noe vi ikke helt vet hva kommer til å bli. Og derfor bør vi heller ikke konkludere for tidlig, sier Binder.

Må tenkte langsiktig
Dekan Jarle Eid synes prosessen har kommet langt.

– Vi har nå i over et år hatt en prosess der vi i ledergruppen, fakultetsstyret og i møter med ansatte og organisasjonene har diskutert faglig innhold, arbeidsplasser, og undervisningsfasiliteter for ansatte og studenter ved Helsecampus Årstadvollen (HCÅ), sier psykologidekan Jarle Eid.

– Helseklyngen gjør at vi som fakultet må tenke på hva som vil skje 25 år frem i tid. Vi er et breddefakultet med 16 etterspurte studieprogram innen sentrale samfunnsområder som lærerutdanning, barnevern, logopedi, spesialpedagogikk og psykologi. Vi er i sterk vekst og vi kommer fortsatt til å være et fakultet, det er jeg overbevist om, sier Eid til På Høyden.

Helseklyngen gjør at vi som fakultet må tenke på hva som vil skje 25 år frem i tid

Han tror også at fakultetet vil få 400 nye studenter i løpet av de neste årene, ettersom psykologene nå er på full fart inn i primærhelsetjenesten i kommunene. Og på grunn av et stadig større behov for utdannede psykologer, vil ikke fakultetet ha nok plass til alle studentene.

Flytte fakultetet?
– Når vi først snakker om bygg må vi tenke 20 år frem i tid. Christies gate 12 sto ferdig i 1996, og da var kullene på psykologstudiet langt mindre. I forhold til studiekvalitet og den studentveksten vi nå forventer blir Christies gate 12 for liten, sier Eid.

– Men hadde det ikke vært bedre å flytte hele fakultetet, slik at instituttene kunne fortsatt samarbeidet som før?

– I en situasjon der UiB kan selge Christies gate 13 som er et lite egnet undervisningsbygg og bygge helt nye og tidsmessige klinikk og undervisningsarealer på Helsecampus Årstadvollen - samt renovere de øvrige etasjene i Christies gate 12, så vil dette både gi oss nye lokaler i sentrum og på Årstadvollen.  Jeg tror faktisk ikke det er en god idé å flytte hele fakultetet. Disiplinfagene psykologi og pedagogikk vil fortsatt være en del av UiB sin sentrums campus med om lag 70 prosent av studieplassene ved fakultetet. Psykologi er en disiplin som kan legges både mot samfunnsvitenskapene og det kliniske. Disiplinfagene psykologi og pedagogikk med over 1000 studenter vil fortsatt ha en helt naturlig plass på campus i sentrum, mener Eid.

Derfor mener han at den beste løsningen er å beholde Christies gate 12, selge Christies gate 13, og bruke pengene til nytt bygg i Årstadveien 17.

– Vår vurdering ut fra vårt fakultetsperspektiv er at helsecampusen er det mest opplagte stedet for oss å være med, sier Eid.

 Dekanen ser for seg en fremtid med vekst innen utdanninger for både psykologer, pedagoger, logopeder og barnevernspedagoger, og er glad for dialogen med fagmiljøene om helsecampus.

– Fakultetsledelsen lytter absolutt til det som kommer frem av synspunkter. Så får vi oppsummere fordeler og ulemper på bakgrunn av dette og gi fakultets- og universitetsstyret et best mulig grunnlag for å treffe beslutninger om utviklingen av HCÅ i tiden fremover.

Kan organisere annerledes
Instituttleder Binder ser også utfordringen med flere studenter i fremtiden, og at dagens bygg kan bli for trange.

– Det er et godt argument. Men selvfølgelig er det også mulig å utrede hvordan man kan løse det på andre måter. Vi kan for eksempel omorganisere klinikken vår, forteller Binder.

I dag er klinikken der studentene får praksis organisert i team-rom, der studentene har sine faste plasser, og kan gjøre arbeidet. Men på Årstadvollen er klinikken tenkt organisert annerledes, med ulike rom for ulike formål: Pasientkontakt, journalskriving, gjennomgang av video og annet. Med spesifikke rom for hver funksjon vil det trenges mindre plass.

Jeg ønsker at prosessen skal være mest mulig åpen, slik at vi ser både fordeler og ulemper

Instituttet skal ha rådsmøte i månedsskiftet september-oktober.

– Jeg ønsker at prosessen skal være mest mulig åpen, slik at vi ser både fordeler og ulemper, understreker Binder.

Savner konkrete gevinster
Helge Holgersen er både førsteamanuensis på Institutt for klinisk psykologi og tillitsvalgt i Forskerforbundet ved UiB. Han tror de ansatte er urolige av flere årsaker.

– Jeg tror ingen har noe imot en helsecampus. Men alle vil tenke hva det betyr for oss. Og når det ikke kommer opp konkrete gevinster, så spør folk seg hvorfor de skal flytte fra noe bedre. Det er klart at man trenger mer plass, men arealbehovet oppstår jo mest fordi man skal flytte ut av Christies gate 13, sier Holgersen.

Fakultetsadministrasjonen skal flyttes fra Christies gate 13 til Christies gate 12.

– Institutt for samfunnspsykologi og Institutt for klinisk psykologi er de som samarbeider mest. Disse skal splittes opp, blant annet for å få plass til administrasjonen. Jeg tror folk er bekymret for at en slik oppsplitting av psykologimiljøet vil bety en deling og avvikling av fakultetet på sikt.

Ikke lov med innvendinger
Holgersen tror også folk er lite fornøyde med måten de er blitt involvert i prosessen på.

– Det har vært mange møter, men ikke av den typen der det har vært lov å komme med innvendinger. Bestemmelsen har vært tatt for lenge siden. Det er et veldig sterkt press rundt dette, og så har man ønsket at folk skal bli entusiastiske for ideen, sier Holgersen.

Han er urolig for at helseklyngen ikke skal bli det inspirerende samarbeidsmiljøet alle håper på, og savner studenter både fra fysioterapi, sykepleie, sosialfaglige studier og medisin, som alle hører naturlig inn på en helsecampus.

Det skjer ikke magiske ting fordi man sitter ved siden av hjemmesykepleien

– Det må være noe å hente på samarbeidet, noen må være tjent med det. Det er ikke slik at bedre helsetjenester oppstår bare fordi man er i samme bygg. Det skjer ikke magiske ting fordi man sitter ved siden av hjemmesykepleien.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed