Forskeres fortrinnsrett skal opp i Høyesterett

Publisert:26. september 2016Oppdatert:26. september 2016, 14:04
Bjørn Samsets leder på UiO skal ha vært villig til å ta en «kalkulert risiko» for at han kunne kreve fast stilling, og tilbød fysikeren et femte år som midlertidig ansatt. Det takket Samset nei til. – Skulle jeg hatt en fast stilling ved et universitet, ville jeg ønsket å få den på ærlig vis, sier han. Foto: Ola Sæthe

«Hele sektoren» er enig om at en forsker ikke kan kreve fortrinnsrett til stilling som førsteamanuensis eller professor. Nå skal Høyesterett se på saken.

For første gang skal Høyesterett avklare om en forsker kan kreve fortrinnsrett til stilling som førsteamanuensis eller professor.

Tjenestemannslovens bestemmelser om saken forstås såpass ulikt av universiteter, fagforeninger og domstoler at Høyesterett har tillatt Universitetet i Oslos (UiO) anke fra mars i år. Borgarting lagmannsrett hadde da konkludert med at en oppsagt UiO-forsker hadde en slik fortrinnsrett, skriver Uniforum.

Klart nei fra UiO
Universitetsansatte som har vært ansatt midlertidig i mer enn fire år, oppnår såkalt styrket stillingsvern og rettigheter som fast ansatte. Dermed kan de ved oppsigelse ha krav på fortrinnsrett til en annen statlig stilling.

Tjenestemannsloven sier at en «passende stilling» er en stilling man er kvalifisert for og som ikke innebærer høyere lønn. Samtidig tilsier såkalt forvaltningspraksis at man ikke kan kreve fortrinnsrett om stillingen innebærer stillingsmessig opprykk eller avansement.

For UiO er saken klar:

—  Vårt ståsted er at en førsteamanuensisstilling vil utgjøre en avansement for en forsker og at en forsker derfor ikke kan hevde fortrinnsrett til denne type stillinger, skriver prorektor Ragnhild Hennum på e-post.

NTNU fikk overraskende brev
Det samme mener de på NTNU. Der ble personalsjef Arne Kr. Hestnes svært overrasket i vår, da et brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) hevdet at en midlertidig UiO-forsker hadde fortrinnsrett til en kombinert, vitenskapelig stilling lyst ut på NTNU.

– Realiteten er at hele sektoren mener at en forsker ikke kan hevde fortrinnsrett til en stilling som førsteamanuensis eller professor. Brevet fra departementet kom derfor overraskende på oss alle, sier Hestnes til Uniforum.

— Er regelverket for fortrinnsrett vanskelig å forstå?

— Det generelle svaret på det er ja, fordi loven åpner for bruk av skjønn. Den er ikke mer presis enn det. Derfor må vurderingen gjøres fra gang til gang, på nytt i hvert enkelt tilfelle, sier Hestnes, som likevel tilføyer:
– Men når det gjelder en forskers fortrinnsrett til stilling som førsteamanuensis eller professor, er det ikke vanskelig å forstå regelverket. Forskerstillingen mangler et svært viktig fundament for en kombinert stilling, nemlig undervisning og veiledning. Alle som vet hvor viktig og omfattende undervisning er, skjønner at de to stillingskategoriene er svært ulike.

I etterkant av brevet fra Moderniseringsdepartementet har NTNU blitt kontaktet av en advokat i Forskerforbundet, som lurer på hvordan universitetet vil forholde seg til departementets konklusjon.

– Vi forventet et slikt etterspill, sier Hestnes, som foreløpig ikke har svart på brevet. Stillingen er for øvrig besatt.

Ønsket ikke fortrinnsrett
Å få fast, vitenskapelig stilling gjennom fortrinnsretten, vurderes ikke nødvendigvis som attraktivt av forskerne selv. Kampen om de faste stillingene er hard, og det tar seg best ut å nå opp gjennom fri konkurranse. Det mener i alle fall Bjørn Samset (bildet), fysiker og research director påCICERO Senter for klimaforskning.

Selv opplevde han at han ble gitt muligheten til å snike seg inn bakveien til fast jobb på Universitetet i Osli. Den tok han ikke.

– Jeg var ansatt i en fireårig postdoktorstilling, og fikk klare signaler fra instituttet om at jeg var ønsket videre. Da de tilbød meg et femte år, spurte jeg om de var klar over at jeg da kom til å gå over fireårsgrensen, med alt det innebar. Det bekreftet de at de var klar over, og sa med et smil at de var villige til å ta en «kalkulert risiko», minnes Samset.

– Det ville heftet ved meg
Hyggelig det, syntes fysikeren:

Den akademiske kulturen er som den er

– Men jeg valgte å takke nei. Og en av grunnene til det, er at det ville blitt sett på som en rar måte å få fast stilling på. Jeg var del av et veldig kompetitivt miljø, med mange dyktige folk. Ikke lenge etter ble det lyst ut en stilling der, og i fri konkurranse tror jeg ikke jeg ville slått vedkommende som fikk den. Men jeg kunne sneket meg forbi.

– Den akademiske kulturen er som den er, konstaterer Samset. Å få fast jobb ved å kreve sin rett, antar han ville heftet ved ham. Ikke utad, men innad i miljøet på UiO.

– Blir det sett ned på å få fast jobb via fortrinnsretten?

– Det avhenger nok av situasjon og miljø. Noen steder vil det være bred enighet om at en konkret person bør beholdes. Andre steder kan det være flere som ville vært aktuelle for en fast stilling. Og i et slikt tilfelle ville det stadig heftet noe ved en som ikke var ansatt gjennom vanlig konkurranse. Det ville vært litt sånn «vi som har slåss for stillingen» kontra deg som har sklidd opp.

– Vi ønsket å hjelpe ham
– Du ville ikke det?

– Nei, jeg ville ikke det. Og det er det flere grunner til. Noe av det skyldtes samvittighetsgrunner. Skulle jeg hatt en fast stilling ved et universitet, ville jeg ønsket å få den på ærlig vis. Dessuten hadde jeg en god tone med instituttledelsen. Ved å fortsette slik de foreslo, ville jeg kunne lurt på om jeg fikk jobben fordi jeg var deres venn, eller om det var fordi jeg var dyktig nok. Det føltes ikke redelig, konstaterer Samset.

Uniforum har vært i kontakt med professor Einar Sagstuen, som var instituttleder ved Fysisk institutt da Bjørn Samset sluttet i 2010. Han husker Samset godt.

Skulle jeg hatt en fast stilling ved et universitet, ville jeg ønsket å få den på ærlig vis

– Vi ønsket definitivt å hjelpe ham. Akkurat hva vi sa og hva vi tilbød, kan jeg dessverre ikke erindre, men utelukker ikke at det skjedde slik du gjengir det, sier Sagstuen.

Få saker i året
Hvor mange på UiO som har fått fast fått jobb gjennom fortrinnsrett de siste årene, har det ikke lykkes Uniforum å få svar på.

På NTNU er det i alle fall snakk om få saker, opplyser personalsjefen der.

– Vi har få slike saker, men alle universiteter har dem med jevne mellomrom, sier Hestnes.

Ifølge NTNU-direktøren følger nå hele sektoren med på saken som Universitetet i Oslo har oppe i Høyesterett.
– Dommen i Høyesterett blir viktig. Men det gjenstår å se om det blir presedens ut av dette, sier han.

– Er det noen muligheter for at UiO-forskeren som har krevd fortrinnsrett hos dere, får jobb nå som Forskerforbundet har tatt kontakt?

– Antakeligvis ikke gjennom fortrinnsretten. Skal hun få jobb på NTNU, må hun eventuelt søke på vanlig måte ved en senere utlysning. Slik vi ser det, har vi gjort det rette og ansatt den som var best kvalifisert, mens hun som gjorde krav på fortrinnsrett, ble innstilt som nummer to.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed