UiB-professor innrømmer overrapportering av publikasjoner

Publisert:12. juli 2016Oppdatert:14. juli 2016, 19:28
Arild Linneberg innrømmer at publikasjonslisten for justismordprosjektet er grovt overdrevet.

Sluttrapporten etter Arild Linnebergs justismordprosjekt skulle aldri vært godkjent, innrømmer Forskningsrådet. Én bokutgivelse har blant annet blitt til elleve oppføringer.

Det er UiB-professor Eivind Kolflaath som har tatt opp flere problematiske sider ved justismord-forskningen til gruppen til Linneberg. I På Høyden og flere andre medier har Kolflaath stilt spørsmål ved både kvaliteten og kvantiteten av den vitenskapelige produksjonen. Kolflaath jobber selv med bevisspørsmål, men har bakgrunn fra filosofi og rettsvitenskap, i motsetning til litteraturviterne i justismordprosjektet.

Grove feil og overdrivelser
Linneberg har inntil publiseringen i Bergens Tidende avvist all kritikk mot prosjektet. Dette sa han til På Høyden 27. mai:

– Kolflaath har ellers funnet det for godt å underslå at vi i tillegg til åtte bøker bare de siste seks år har produsert 24 tidsskriftartikler, 18 kronikker, 68 konferanseforedrag pluss et 30-talls innlegg, i norske og internasjonale fora, samt radio, fjernsyn og film. Og mer er underveis.

Men etter et innlegg i Klassekampen lørdag har Bergens Tidende gått gjennom de påståtte publikasjonene etter forskningsprosjektet «Justismordets dramaturgi», og funnet grove feil og overdrivelser.

Hørespill ble artikkel
I sluttrapporten til prosjektet oppgir Linneberg publisering av 123 forskningsresultater og over 1000 sider vitenskapelig tekst. Men etter BTs opptelling viser det seg at bare et fåtall av oppføringene er det de gir seg ut for. Det er bare henvist til 92 resultater, og at disse skal 20 være artikler og 23 bokkapitler. Problemet er bare at mesteparten av det Linneberg oppgir som fagfellevurdert produksjon ikke er det. Kronikker, bokanbefalinger og hørespill har blitt ført opp som artikler, i strid med reglene til Forskningsrådet.

Skulle ikke vært godkjent
Avdelingsdirektør Hege Torp i Forskningsrådet er klar på at sluttrapporten til prosjektet aldri skulle ha vært godkjent.

– En foreløpig gjennomgang av sluttrapporten i lys av spørsmålene dine, viser at her kunne Forskningsrådet gjort en bedre jobb. Denne rapporten skulle ikke vært godkjent. Vi kommer til å gå gjennom våre rutiner og vil vurdere hvordan saken skal følges opp, sier Torp til BT.

Absurde tall
Arild Linneberg har en tid vært kjent med kritikken fra Kolflaath om oppblåst rapportering av forskningsproduksjonen, blant annet i dette innlegget i På Høyden. Men Linneberg har avfeid anklagene, og til dels svart med kritikk av Kolflaaths forskning.

Denne gangen innrømmer imidlertid Linneberg grove feil i rapporteringen:

– I dette tall-tullet, så ser jeg selv at tallene ser helt absurde ut. Jeg tar på min kappe at jeg var overarbeidet og tok på meg for mye. Disse tallene er så absurde at man ikke engang kan antyde at jeg prøvde å trikse med dem. Jeg ikke bare legger meg flat, men paddeflat, sier han til BT, og legger til at det er en grunn til at han er litteraturprofessor og ikke revisor.

– Gjør mer enn jeg husker å rapportere
Han poengterer også at alt dette kunne vært unngått dersom han hadde hatt en sekretær, slik han mener det er vanlig i andre land. Et bokkapittel som er oppført som publikasjon, men som likevel ikke ble publisert i den oppførte boken, omtaler han slik:

– Et forsøk på å føre dette dobbelt - i en åpen rapport - kunne vel ikke jeg vinne noe på? Enhver som tar en titt på min CV vil se at jeg ikke har behov for å legge til noe som helst, sant å si gjør jeg stort sett mer enn jeg husker å rapportere.

På Høyden har uten hell forsøkt å få tak i Linneberg etter publiseringen av innlegget i Klassekampen lørdag. 

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed