18 millioner til dataspillforskning

Publisert:20. juni 2016Oppdatert:20. juni 2016, 10:07
Espen Aarseth har fått ERC Advanced Grant, som første nordmann i kategorien "kultur og kulturell produksjon". Foto: Agnete Schlichtkrull

Espen Aarseth begynte ikke på universitetet fordi han ville bli noe – han ville finne ut av noe. Nå har den tidligere UiB-forskeren fått ERC Advanced Grant. Han skal forske på dataspill.

Husker du Doom? Dataspillet som kom på tidlig 1990-tall og som fikk mye oppmerksomhet – kanskje spesielt fordi det var voldelig og hadde 18 års aldersgrense.

Om ikke så lenge skal Espen Aarseth, som er lektor MSK (lektor er noe annet i Danmark enn i Norge, journ.anm) og forskningsleder ved IT-Universitetet i København, sette seg ned med den nye versjonen av Doom – han må bare bli ferdig med eksamensrettingen først.

Selv om 50-åringen gjerne spiller både dataspill og brettspill, har interessen også en annen side: Aarseth forsker på dataspill.

Skal analysere og forstå meningsdannelse
I vår kom meldingen om at Aarseth har fått tildelt et ERC Advanced Grant fra det europeiske forskningsrådet. To millioner euro – vel 18 millioner kroner – skal han de neste årene bruke på prosjektet «Making sense of games». ERC Advanced Grants blir tildelt forskere som er ledende innen sitt felt. Psykologi-professor Kenneth Hugdahl er den eneste forskeren i Norge som har fått en slik tildeling i år, og Aarseth er den første nordmann som har fått den prestisjefulle tildelingen  i kategorien kultur og kulturell produksjon.

– Prosjektet skal utvikle en humanistisk, tverrdisiplinær teoretisk plattform for å analysere spill og forstå meningsdannelse i spill, sier Aarseth.

Ved hjelp av ulike teoretiske innsikter skal forskerne utvikle konsepter og modeller i et rammeverk som skal kunne brukes av andre spillforskere, som for eksempel psykologer og antropologer, men også av blant annet lærere, foreldre, lovmakere og spillerne selv.

– Dataspill har blitt en dominerende kultursektor på linje med TV og litteratur, og med nær hundre prosent deltakelse blant de som vokser opp nå. Film, teater, billedkunst og litteratur bruker motiver og strukturer fra spillene. Men samtidig er dataspill fremdeles kulturelt uglesett, sier Aarseth.

Bygget opp humanistisk informatikk
Som ung var Aarseth opptatt av dataspill, særlig fascinert var han av eventyrspill. Der spiller man en rolle og utforsker et landskap. Da han kunne begynne på universitetet, valgte han litteraturvitenskap og datalingvistikk, det var det mest relevante han kunne finne i forhold til spillinteressen.

– Etter hvert fant jeg ut at jeg kunne skrive hovedoppgave og også ta doktorgrad om denne nye formen for litteratur. Det var en overraskelse, jeg begynte ikke på universitetet for å bli noe, men for å finne ut av noe, sier Aarseth.

Etter doktorgraden ble han værende ved UiB. Sammen med Roald Skarsten bygde han opp faget humanistisk informatikk – det som i dag er digital kultur. Doktorgraden hans ble til boken Cybertext, som var viktig på 1990-tallet og fremdeles er hyppig sitert – 322 ganger bare i fjor, ifølge Google Scholar. Boken ble også oversatt til portugisisk, koreansk og polsk.

Si opp fast jobb?
Men selv om UiB hadde et spirende miljø for spillforskning, var ikke universitetsledelsen interessert i å gi aktiv støtte til spillforskningen. Aarseth forteller at han i 2000 ba om et møte med universitetsledelsen. Der nevnte han at UiB hadde mulighet til å bli ledende innen et nytt internasjonalt fagfelt – men da måtte man handle i løpet av de par nærmeste årene.

– Jeg ble vel først møtt med mild undring over at noen med fast stilling kunne tenke tanken å forlate UiB.

Men det gjorde Aarseth. I 2002 annonserte IT-Universitetet i København at de ville satse på spillforskning, og de ba han om å søke. Året etter var han på plass i den danske hovedstaden. Angrer han?

– Jeg hadde bare ni år igjen til jeg kunne få glassuglen og hadde vel begynt å innse at det er usunt å bli værende på samme institusjon som man har både studert og tatt doktorgrad, sier Aarseth.

Men livet som vitenskapelig ansatt i Danmark er ikke helt som i Norge. På Høyden har tidligere skrevet om forholdene både i Danmark og i Finland. IT-universitetet er et lite universitet, opprettet så sent som i 1999 for å få fleire IT-eksperter inn i dansk næringsliv.

– I Danmark sier man opp forskere når økonomien ikke er god. Universitetsansatte i Danmark har i praksis ikke «tenure», bare en kontrakt uten spesifisert sluttdato. Man «knokler» - et ord som ikke finnes på norsk, sier Aarseth.

Å knokle kan oversettes til «å arbeide hardt og lenge».

Tidligere studenter gjør det bra
Espen Aarseth var altså med på å bygge opp miljøet som i dag er Digital kultur ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier. Jill Walker Rettberg er en av professorene der. Hun var tidligere Aarseths student. Det samme var Kristine Jørgensen, som nylig er ansatt som førsteamanuensis ved Institutt for medievitenskap og som har fått en god slump penger fra Forskningsrådet til å forske på nettopp dataspill.

– Det er veldig artig å se hva mine gamle studenter som Rettberg og Jørgensen har fått til, sier Aarseth.

– Hvorfor er det viktig å forske på dataspill?

– Spill er blitt en toneangivende kulturform, som andre kopierer. Men vi mangler et metodologisk paradigme som kan brukes som referanse i forskning der spill inngår som et element, for eksempel i forskning på dataspillavhengighet eller hva voldelighet i spill betyr for barn og unge, sier Aarseth.

Men spill for han er ikke bare dataspill. Det siste året har han brukt mye tid på det gamle, egyptiske brettspillet Senet. De gamle egypterne spilte mange typer brettspill, og Senet var ett av spillene de fikk med seg i gravene – og som derfor er funnet av arkeologer. I dag vet man ikke hvordan reglene egentlig var, men spilleksperter har kommet med noen forslag til hvordan de kan ha vært.

– For meg er spillevolusjon en lang historisk prosess som skjer parallelt med utviklingen av skrift og annen kultur, ikke bare et høyteknologisk fenomen fra 1970-tallet og frem til i dag, sier Espen Aarseth.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed