Bygger forsknings-merkevare med porøst materiale

Publisert:23. april 2017Oppdatert:8. april 2016, 06:00
Gass og væskers gang gjennom porøse materialer har gitt en kraftig vekst for forskergruppen til Jan Martin Nordbotten og Inga Berre. Martin Fernø (i midten) deltar også på noen prosjekter.

Strategiske forskningsmidler er særlig viktig når man kommer fra et lite universitet i et lite land.

Det mener professor Jan Martin Nordbotten, som sammen med blant andre Inga Berre har bygd opp et av Bergens mest vellykkede, nye forskningsmiljøet de siste årene.

Satsningen på forskning om gjennomstrømning i porøst materiale har så langt vært en suksess. Forskergruppen jobber med å utvikle matematiske modeller for hvordan væske og gass oppfører seg i porøse bergarter, som jordens undergrunn stort sett består av.

Kunnskapen kan brukes til CO2-lagring, utvinning av geotermisk energi, i medisinsk forskning, til utvinning av hydrokarboner og energilagring.

Dette siste temaet var det forskergruppen i vinter fikk Fripro Toppforsk-midler til, med Nordbotten som leder.

Fikk toppforsk-status
Porøse, underjordiske reservoar har i noen områder av verden lenge vært brukt til å produsere geotermisk energi ved å pumpe ut varmt vann. Det er også blitt forsket mye på CO2-lagring ved å pumpe ned CO2-holdig gass.

Toppforskprosjektet Thermo-Mechanical Subsurface Energy Storage (TheMSES) skal utforske muligheten til å lagre energi midlertidig under jordoverflaten, for å utvikle prognoser for hvor realistisk dette er. Lagringen kan skje ved at en pumper ned varmt vann, for senere å hente ut energien. Det kan òg være mulig å pumpe ned gass eller andre væsker enn vann, og bruke trykkøkningen til å hente ut energi som kan drive turbiner.

Toppforsk-tildelingen gir forskergruppen 25 millioner kroner til sammen over de neste fem årene.

Penger erstatter merkevare
Nå er forskergruppen, som ble møtt med latter første gang de tok kontakt med Forskningsrådet om muligheter til finansiering av jordvarme-forsking, også med i finalen om tildeling av nye midler og status som forskningssenter for miljøvennlig energi (FME). FME-ordningen kan gi opptil 30 millioner kroner i året i opptil åtte år, forutsatt at institusjonen bidrar med like mye.

Professor Inga Berre forteller at tildelingene forskergruppen har mottatt har gjort det mulig å få gjort mye på kort tid.

– At vi har et lengre perspektiv gjør at vi kan få til flere prosjekter, og vi kan også gjøre det bedre i forhold til utenlandske forskergrupper, sier Berre.

– Universitetet i Bergen er ikke den merkevaren som en del andre universiteter er. Som enkeltpersoner er det ikke så lett å bygge opp et fagmiljø som en merkevare, men sammen kan vi klare det, forklarer Nordbotten. 

Derfor er også de strategiske midlene så viktige. Ekstra finansiering gir mulighet til å få i gang prosjekter som blir lagt merke til også internasjonalt, og å komme raskere i gang enn utenlandske konkurrenter. Det gjør igjen norske forskningsmiljø mer interessante for utenlandske kandidater.

– Hvorfor skal flinke folk ellers søke seg til Bergen? spør Nordbotten retorisk.

Mener alle bør ha romslige rammer
Men selv om forskergruppen har nytt godt av strategiske forskningsmidler, både fra UiB og fra Forskningsrådet, setter Nordbotten spørsmål ved at en stadig større andel av midlene fordeles strategisk, ikke minst på UiB, der det er vedtatt politikk å dra inn mer midler fra fakultetene, for å satse mer strategisk.

– De strammer skruen litt etter litt. Men jeg synes det er veldig viktig at de som har faste, vitenskapelige stillinger har romslige nok rammer til at de lykkes med forskningen sin, sier Nordbotten.

Lettere å få norske midler
Så langt har forskergruppen ikke fått EU-midler.

– Det er mer tidseffektivt å søke Forskningsrådet, synes Nordbotten. Innvilgelsesprosenten er høyere på norske midler, og konkurransen ofte svakere, mener matematikeren.

– Men det er helt klart en del av vår strategi i framtiden å bringe inn EU-finansiering, sier han.

Fortsatt nysgjerrige
Både Nordbotten og Berre fikk UiB egne forskerpris for yngre forskere, Meltzerprisen, tidlig i karrieren. I år var det fysiker Martin A. Fernøs tur til å få prisen. Han jobber også sammen med forskergruppen.

– At personer fra gruppen får priser viser i alle fall at vi lykkes med å legge til rette for at folk kan gjøre det bra, sier Berre.

– Hvor er forskergruppen om ti år?

– Vi ønsker å løse interessante problem, som vi mener er viktige. Akademisk frihet er også et ansvar. Det mener jeg veldig sterkt. Og så håper jeg at vi har utdannet mange flinke ph.d.’er, som sitter i gode jobber rundt om i verden, sier Berre.

– Jeg håper at vi fortsatt ser rundt oss med nysgjerrighet, og tør å satse på det som er interessant, sier Nordbotten. 

Arbeidslunsj på Christie Café for fra venstre Eirik Keilegavlen, Florin A. Radu, Jan Martin Nordbotten, Martin Fernø og Inga Berre. 

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed