Nygårdshøyden kan få nytt, spektakulært museumsbygg

Publisert:1. april 2016Oppdatert:7. september 2017, 10:35
I østre ende av Historisk museum er det tegnet inn et glasstårn, som kan bli ny hovedinngang for den kulturhistoriske delen av Universitetsmuseet. Det nær 100 år gamle bygget trenger omfattende rehabilitering, og er i tillegg fredet. Et glasstårn kan bli et nytt utsiktspunkt sentralt i Bergen. Illustrasjon: Arkitektskap AS Erik Møller Arkitekter

Historisk museum trenger en kraftig oppgradering. Et av forslagene vil gi et utsiktspunkt over byen i glass.

Mens oppussingen av Naturhistorisk museum er ferdig finansiert og ventes ferdig sommeren 2019, forfaller samlingene i Historisk museum. Behovet for betydelige oppgraderinger har vært kjent i årevis, men nå har Eiendomsavdelingen fått lagd en mulighetsstudie med ulike muligheter for rehabilitering av det fredede bygget. Arkitektene Christian Ebbesen og Trine Neble fra Arkitektskap AS og Erik Møller Arkitekter AS er ansvarlige for mulighetsstudien. 

En av planene innebærer et glasstårn i moderne formspråk som kan bli ny hovedinngang for Historisk museum, og åpner opp museet mot Muséhagen.

Skulle rives for 100 år siden
Andre forslag har andre løsninger, men felles for alle er at de foreslår å rive Joachim Frielesgate 1, og erstatte det med et nybygg. Joachim Frieles gate 1 er en bygård fra slutten av 1800-tallet, og var planlagt revet allerede da Historisk museum ble besluttet bygget i 1919, og sto ferdig i 1927. Etter planen skulle bygget bli omtrent dobbelt så stort, men det siste byggetrinnet ble aldri oppført.

Museumsdirektør Henrik von Achen er svært glad over at det når finnes fremtidsplaner for Historisk museum.

– Hvis man bare sier at dette aldri blir til noe, så blir det heller aldri det. Det gjelder å ha gjennomtenkte forslag som kan løftes frem. Vi skjønner godt at vi ikke kan stå først i køen hele tiden, men man må tenke offensivt, og ha prosjekter som kan tas frem uten at man må starte helt fra scratch, sier von Achen.

Store mangler
Mulighetsstudien viser at det også i fremtiden vil være mulig å drive museum i det fredede bygget, og at man bedre inneklima, sikkerhet, infrastruktur og arbeidsforhold for ansatte betraktelig.

Et nybygg på stedet der Joachim Frielesgate 1 står vil løse mange av utfordringene museet har i dag: Dårlig tilkomst for både mennesker og utstillingsobjekter, manglende toaletter, manglende lokaler for formidling til grupper, kontorer spredd på mange forskjellige bygg og svært mangelfull klimakontroll både i utstilling og magasin.

Men det vil kreve en fullstendig rehabilitering av det eksisterende bygget, og nybygg i tillegg.

Bedre sikkerhet
– Det er jobbet med denne mulighetsstudien over noen år. Min umiddelbare reaksjon er veldig positiv, sier Sæbjørg Walaker Nordeide, som leder avdeling for kulturhistorie ved Universitetsmuseet i Bergen.

– Her er utrolig mange kriker og kroker, og mange alarmsoner. Det er vanskelig å sitte og jobbe utover kvelden her. Vi har ikke hensiktsmessige toaletter slik det er i dag, og vi trenger bedre sikkerhet når det gjelder brann og alarm, sier Nordeide.

Det er dessuten mange trapper i bygget, som gjør det vanskelig tilgjengelig for bevegelseshemmede, og det er verken snekkerverksted, kjøkken, møterom eller andre nødvendige fasiliteter.

Kjørerampe og egen heis som kan frakte større gjenstander er blant oppgraderingene som er tegnet inn på skissene i mulighetsstudien, samt lokaler til inn- og utpakking av utstillingsobjekter.

Åpner opp mot hagen
Én av løsningene i mulighetsstudien fikk mange godord under presentasjonen. I tillegg til et glasstårn der Joachim Frielesgate 1 står i dag, knyttet den villaen i Villaveien 1A til Historisk museum gjennom et nybygg. Hovedinngangen er da tenkt i glasstårnet i enden av Villaveien, mens vareheis og annen infrastruktur er lagt til nybygget mellom museet og Villaveien 1A. Fra et slik glasstårn, som vil speile det eksisterende, klassiske tårnet til Historisk museum, vil publikum få et helt nytt utkikkspunkt over sentrum. Bare overgått av spiret til Johanneskirken – og Fløyen.

– Jeg likte veldig godt løsningen der de har lagt hovedinngangen i enden av Villaveien. Da får du en mye lettere adkomst til museet, pluss at det legger opp til en mye bedre kommunikasjon mot natur og Muséhagen, sier Nordeide.

Ikke i detalj
Historisk museum er lillebror blant museene på Nygårdshøyden, og mindre besøkt enn både Bergen sjøfartsmuseum og Naturhistorisk museum, som er stengt til 2019. En ny hovedinngang vil kunne gjøre museet mer tilgjengelige, og trolig også bedre besøkt enn i dag. I mulighetsstudien er det arealene som teller, og hvordan disse kan brukes. Nye bygninger er bare tegnet inn som klosser, uten å ta stilling til hvordan det i detalj bør se ut.

Men det finnes ingen byggeplaner i Bergen uten kontroverser: Hva som skal skje med magasinene er det delte meninger om. Magasinsituasjonen i dag er uholdbar, og sopp og fukt herjer i dag noen steder i samlingene. Fagmiljøet på museet ønsker fortsatt å ha magasinet i nærheten, mens universitetet blant annet har moderne magasin i Hansahallene.

– Vi kan ikke leve med å ikke ha magasiner her. Arkeologisk forskning er basert på gjenstandene. Ofte må vi finne ut hvor gamle gjenstander er, og om de er importerte eller lokale, forklarer Nordeide.

For arkeologene er magasinet målestokken for hvor en gjenstand kommer fra, og hvor gammel den kan være.

Joachim Frielesgate 1 kan bli revet og erstattet med et glasstårn eller et annet nybygg, mens Villaveien 1A kan bli knyttet til Historisk museum. Men prislappen begynner på en halv milliard kroner. Illustrasjon: Google Earth 

Spredd over hele byen
Det er i dag kun arkeologi det forskes på ved Historisk museum. Nyere gjenstander blir bare lagret eller utstilt, men det foregår ikke forskning på feltet.

Magasinene til Historisk museum er i dag spredd på sju ulike steder: Minde, Realfagbygget, Fjellhallen, Jussbygget, Stein Rokkans hus, Historisk museum og Bryggen museum.

– Hansahallene har det største arealet, men det er for lavt oksygeninnhold til at du kan sitte og jobbe der. Det er finnes ingen vinduer, og bare et lite rom der du kan se på gjenstander, forklarer Nordeide.

I mulighetsstudien er det tatt høyde for løsninger både uten og med noe magasinkapasitet tilknyttet museumsbygget.

Nordeide håper at prosjektet kan være avsluttet før 2025, da det er 200 år siden museet ble stiftet av Wilhelm Frimann Koren Christie.

Halv milliard
– Nå mangler det bare en halv milliard, sier museumsdirektør Henrik von Achen (bildet) spøkefullt.

Etter nesten ett tiår med jobbing og lobbing for aula og museumsprosjekt ser han en rekke utfordringer ved den nødvendige oppgraderingen av Historisk museum.

– Vi skjønner godt at vi ikke kan stå først i køen hele tiden.

Mulighetsstudien anslår kostnaden ved én av løsningene til rundt 500 millioner kroner, men dersom det blir flere kvadratmeter nybygg med magasiner, vil prislappen stige.

Må ikke gå i stykker
Von Achen er klar over at fagmiljøet ønsker størst mulig magasinkapasitet på stedet.

– Nå har jeg jobbet som ansvarlig for samlinger i 25 år, og vi vil selvfølgelig gjerne ha samlingene lett tilgjengelige. Men i virkeligheten må man også ha magasin andre steder. Vi må blant annet se på mulighetene til å ha mellommagasin, sier von Achen.

Vi skjønner godt at vi ikke kan stå først i køen hele tiden

Men én ting er han særlig klar på: Museet kan ikke ha magasiner der gjenstander går i stykker. Magasinene ved universitetsmuseene har vært en forsømt aktivitet, men i 2008-9 ble det gjort vesentlige forbedringer ved Universitetsmuseet i Bergen. Fuktige kjellere er nå byttet ut med moderne, klimakontrollerte magasiner, og samlingen av gjenstander på sprit har fått eget, brannsikkert lager.

Fryktet penger for tidlig
Rehabiliteringen må inn på statsbudsjettet, og køen for å komme med er lang. Prosessen mellom UiB og Kunnskapsdepartementet har også vært vanskelig rundt aulaen og Naturhistorisk museum. På et tidspunkt trodde folk i KD at UiB prøvde å presse frem en bevilling ved å tømme og stenge museet.

– Forestillingen var at vi stengte for å sette regjeringen under press. Hvis det hadde vært tilfellet, så hadde det vært usedvanlig dumt av oss. Men vi visste at museet er utrolig komplisert å tømme. Alle gjenstander skal desinfiseres, og man må ta høyde for DDT og annet giftig som ble brukt tidligere, forklarer von Achen.

Hans største skrekk var at bevillingen skulle komme for tidlig, slik at de ikke kunne bruke den.

2019 - tidligst
Derfor har man heller ikke hastverk med å få bevilling til Historisk museum. Det viktigste er å ha gode og gjennomarbeidede planer klare. Eiendomsavdelingen ved UiB har allerede signalisert at de er optimister når det gjelder å få til en del forbedringer som gjelder tak og vegger på bygget, uten å få en bevilling på hundrevis av millioner kroner over statsbudsjettet.

– Men vi skal i alle fall ikke begynne med dette før i 2019, sier eiendomsdirektør Even Berge. 

Dette kan bli ny hovedatkomst for Historisk museum dersom Joachim Frielesgate 1 (med grått skifertak) blir revet og erstattet med et nybygg. Foto: Dag Hellesund

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed