Med elitestipend kan Kenneth Hugdahl utsette pensjonsalderen

Publisert:23. mars 2016Oppdatert:23. mars 2016, 11:38
Kenneth Hugdahls forskergruppe fMRI-gruppe har fått nær 25 millioner kroner for å forske mer på hørselshallusinasjoner. -Får vi et gjennombrudd her, vil det virkelig ha betydning for både behandlingstilbud og medisinering, sier Kenneth Hugdahl. Foto: Ida Bergstrøm

ERC bryr seg ikke om noe annet enn excellence. Det er noe befriende ved det, sier Kenneth Hugdahl.

Professoren ved institutt for biologisk og medisinsk biologi har nylig fått meldingen fra det europeiske forskningsrådet. Søknaden om det prestisjetunge ERC Advanced Grant har blitt innvilget.

For de kommende fem årene er finansieringen sikret. Om lag 25 millioner kroner er på vei til fMRI-gruppen ledet av Kenneth Hugdahl.

Jeg mente at apper, det er noe som barnebarna mine holder på med. Ikke jeg, som er en seriøs forsker.

Mye penger, stor frihet
– I motsetning til det norske Forskningsrådet og SFF-søknader, gis ERCs Advanced grant til bottom-up-prosjekter. Det er ikke krav om senterstørrelse, tematikk eller samfunnsrelevans. Det er high gain/high risk. I søknaden må man sannsynliggjøre at man ønsker å forske på noe som er veldig nytt og innovativt, men med muligheter for et virkelig gjennombrudd dersom forskningen slår til, sier Kenneth Hugdahl.

På nettsiden til ERC presenteres stipendet i lette vendinger.

«If, as an established leading principal investigator, you are interested in the opportunity for long-term funding, the ERC is here to help».

Men forskningsrådets Advanced Grant, selve gullbilletten, henger i realiteten svært høyt. Kenneth Hugdahl vil motta stipendet for andre gang. I Norge er det bare Edvard Moser som har klart den bragden før ham.

– Edvard Moser har omtalt ERC-stipendet som «Guds gave til menneskene». Er det en karakteristikk du deler?

– Den følelsen er det nok mange forskere som har. ERC er pustehullet. I mange år har Forskningsrådets fått kritikk for det er for få FRIPRO-midler. Det ligger for mange fagpolitiske føringer på de fleste andre utlysningene.

Jeg har aldri fått så god tilbakemelding før

Ikke klar for å bli emeritus
ERC brukte ti fagfeller for å vurdere søknaden hans. Tilbakemeldingene var overstrømmende.

– Jeg fikk seksti prosent «outstanding», trettiåtte prosent «excellent» og to prosent «very good». Jeg har aldri fått så god tilbakemelding før, sier Kenneth Hugdahl.

Om to år fyller Kenneth Hugdahl sytti år. For en professor betyr det som oftest at man legger et «emeritus» foran tittelen sin. Selv om man kan beholde både kontorplassen og en posisjon i kollegiet, vil en rekke dører ubønnhørlig være lukket.

Kenneth Hugdahl har fortsatt mye forskning å gjøre. Hvordan den formelle tilknytningen til UiB blir etter fylte sytti, vet han ikke ennå.

– Det er vanskelig å lede et prosjekt og en forskergruppe av en viss størrelse dersom man er emeritus. Skal man lede en forskergruppe på dette nivået, må man også få ha det formelle ansvaret.

Kan flytte forskningsfronten
Det overordnede målet med prosjektmidlene er å finne ut mer om hørselshallusinasjoner. Hva er det som skjer når mennesker med psykiske lidelser hører stemmer i hodet? Og hva kan man gjøre med stemmene?

Han vet ikke om forskergruppen vil finne svaret på dette i løpet av de kommende fem årene. Men mye vet de. Og mer vil de trolig finne ut med midlene fra ERC.

– Man skal aldri si at man har løsningen på et så komplekst problem. Men i løpet av den første prosjektperioden fikk vi gjort et godt stykke arbeid. Det har ikke vært et gjennombrudd på feltet på femti år. Nå har vi de første indikatorene på hvilke signalstoff det kan være som er i ubalanse, når alvorlige symptom som hørselshallusinasjoner gjør seg gjeldende. Får vi et gjennombrudd her, vil det virkelig ha betydning for både behandlingstilbud og medisinering, sier Kenneth Hugdahl.

Det er vanskelig å lede et prosjekt og en forskergruppe av en viss størrelse dersom man er emeritus

Forskning via en app?
De kommende årene vil forskergruppen også videreutvikle bruken av en app. Her kan de som har hørselshallusinasjoner registrere når og hvor lenge de hører stemmer i hodet. Dette er data som forskerne trenger. En app kan også ha lydspor som brukes som «motlyd» når stemmene blir påtrengende. Dette har vist seg verdifullt for de som rammes.

Det var en av Kenneth Hugdahls ph.d.-kandidater som kom med ideen om en app. Forskninsgruppelederen var ikke umiddelbart begeistret.

– Jeg mente at apper, det er noe som barnebarna mine holder på med. Ikke jeg, som er en seriøs forsker.

Nå har han endret mening.

– Vi står overfor en teknologisk forandring som vi må forholde oss til. Og kostnaden ved å utvikle en app er minimal, sammenlignet med prisen på en del annet teknisk utstyr.

–Vitenskap handler om å ha en god idé
Kenneth Hugdahl er opptatt av de gode ideene. Og han er glad for at ERC har tildelinger som støtter ideer, uavhengig av prioriterte områder og politiserte rammeprogram.

–Vitenskap handler om å ha en god idé. Det krever lite. Forskning, derimot, krever tilgang til kostbart utstyr og personell. I dagen bevilgningsklima er det for mye fokus på forskningen, mener jeg.

Om litt skal han i forhandlinger med ERC om hvordan kontrakten for de kommende fem årene skal være.

– Dette kan være en oppfordring til yngre forskere: man kan få ERC-penger til å gjøre low tech-prosjekter, bare ideen er god nok.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed