Instituttene er for mange, små og regionale

Publisert:3. mars 2016Oppdatert:3. mars 2016, 12:58
Administrerende direktør Aina Berg i Uni Research og de andre forskningsinstituttene er ikke store nok, heter det i en rapport til Forskningsrådet. UiB-rektor Dag Rune Olsen har allerede satt i gang en utredning av Unis framtid. Foto: Dag Hellesund

Denne uken la Forskningsrådet fram en ny rapport om de tekniske-industrielle instituttene. Uni Research oppfyller ikke sitt mandat, konkluderer utvalget.

Et internasjonalt ekspertutvalg har i 2015 evaluert de 14 teknisk-industrielle forskningsinstituttene som får statlig basisfinansiering gjennom Forskningsrådet, skriver Khrono.

Blant disse er SINTEF og Institutt for energiteknikk, i tillegg til mindre institutter som Norsar og Norut. Totalt utførte disse instituttene 2850 årsverk i 2014 og hadde en omsetning på over 4,5 milliarder kroner.

I rapportens hovedkonklusjon blir det slått fast at de norske tekniske-industrielle institutter fyller sin rolle og bidrar til økt innovasjon, samt en kvalitativ og kvantitativ verdiskapning. Det skrives også at instituttene spiller en vesentlig rolle i norsk ekspertise, og de danner et nettverk i norsk industri.

Små og spredt
I rapporten poengteres det at Norge bærer preg av mange små institutter, at de åpenbart er tenkt å fylle regionale behov eller tjene helt spesifikke nasjonale funksjoner.

I tillegg har kompleksiteten rundt eierskap av de forskjellige instituttene ført til problemer med utviklingen av hvert enkelt institutt.

Det poengteres også i rapporten at de mange små instituttene også bærer preg av for mye konkurranse, og for lite samarbeid.

Fornøyd med anbefalinger
– En hovedanbefaling som kommer fram i rapporten er at regjeringa må engasjere de teknisk-industrielle instituttene mer når de skal utvikle og formidle retningslinjer og mål for nasjonale industri- og innovasjonsstrategier, trekker administrerende direktør i Forskningsrådet Arvid Hallén (bildet under) fram, i en pressemelding fra Forskningsrådet.

Ekspertpanelet anbefaler Forskingsrådet å premiere innovasjon enda bedre enn i dag. 

– Forskingsrådet skal vurdere dette forslaget, sier Hallén, og legger til: 

– Det vil være viktigere enn noen gang å bidra til omstilling i norsk næringsliv og det vil være helt essensielt å utnytte instituttene sin tekniske kompetanse.

Videre trekker Hallén og Forskningsrådet selv fram i pressemeldingen at regjeringa og Forskningsrådet bør oppmuntre institutter som har forskningsaktivitet under kritisk størrelse til å ta grep om situasjonen.

– Det er behov for færre og sterkere regionale og nasjonale enheter med eierskapsforhold som er tilpassa oppdraget, trekkes det fram.

SINTEF er hovedkonkurrent
Alle grupper utenom SINTEF viste til nettopp SINTEF som en viktig konkurrent på markedet, mens de fleste SINTEF-enhetene selv ikke listet noen av de andre tekniske-industrielle institutter som konkurrenter.

Instituttene skårer høyt på akademisk kompetansenivå. En spørreundersøkelsene sendt til brukerne av instituttene gir dem en skår på rundt 4,5 av 5 på vitenskapelig og teknisk kompetanse. På den andre siden skåret de dårlig på markedsintelligens.

Oppfordrer til samarbeid med universitetene
Instituttene oppfordres også til å forbedre samarbeidet med universitetene. Dette har tradisjonelt sett vært et naturlig samarbeid, men har den siste perioden hatt en voksende konkurranse ettersom universitetene langsomt har overtatt felt som tidligere har tilhørt instituttsektoren. Det finnes rom for å forbedre innovasjonsprosessen gjennom universitet-institutt-partnerskap.

Norge har et begrenset antall institutter som kan konkurrere på et internasjonalt nivå. Ifølge rapporten er det mye som tyder på at Norge må øke sin internasjonale rolle, særlig på grunn av økende konkurranse fra utenlandske aktører inn i Norge

Internasjonalt samarbeid varierer også mellom instituttene. Mens NORSAR, IFE nuclear og NGI har internasjonale medforfattere på 80 prosent av sine publikasjoner, har Tel-Tek, SINTEF teknologi og samfunn, og MARINTEK medforfattere på under 30 prosent av sine publikasjoner.

Anbefalinger i rapporten
I rapporten framgår det anbefalinger til de involverte parter, som er tredelt.

Anbefalinger til Regjeringen:

  • Må fortsette å utvikle og formidle klare retningslinjer og mål for instituttenes nasjonale utvikling.
  • Må styrke samarbeidet mellom instituttene og universitetene
  • Må gi TI-instituttene et sterkere insentiv til å bidra med innovasjon.
  • TI-instituttene som er under kritisk produksjonsnivå må oppfordres til å adressere dette problemet.
  • Må oppfordre til internasjonalt samarbeid.

Anbefaling til Forskningsrådet:

  • Anbefaler Forskningsrådet å premiere innovasjon enda bedre enn i dag. Dette bør skje ved å knytte en vesentlig del av basisbevilgningene direkte opp til en vurdering av hvordan instituttene bidrar til innovasjon.

Anbefaling til instituttene:

  • Bør spille en viktig rolle i den teknologiske overgangsperioden vi er i. De må fornye sine strategi og legge større vekt på å økte tempoet inn i overgangen.
  • De må sikre seg bedre ledelse. Skaffe proaktive ledere som kan hjelpe instituttene inn i overgangsperioden.
  • Må regelmessig vurdere strategier og se om de passer nasjonale strategier og behov.
  • Instituttene virker ikke som de er strategisk eller finansielt forberedt på å fylle sin rolle i fremtiden. Dette problemet må adresseres.
  • Man må øke samarbeidet med universitetene.
  • Internasjonalisering er avgjørende for fremtiden. Instituttene må sikre seg kunnskap om det internasjonale markedet. Til gjengjeld danner dette en god plattform for utenlandske investeringer.

Fyller ikkje mandatet
Når det gjelder den teknisk-industrielle delen av Uni Research får Uni Research CIPR skryt for sin anerkjente posisjon innen felt som økt oljeutvinning og sikker CO2-lagring. 

Men rapporten peker på flere svakheter: De ulike avdelingene har svært forskjellige mål, noe som begrenser muligheten for synergier, og Uni mangler en klar strategi for å bli et internasjonalt anerkjent forskningsinstitutt med eieren UiB i ryggen. Få prosjekter involverer industrien, og kompetansen på å utnytte kommersialiserbare ideer er lav. Arbeidet med å styrke Uni bør gjøres i selskapet, ikke i nye organisasjoner på utsiden, mener ekspertgruppen. 

Den internasjonale profilen til Uni er også svak, med bare 11 prosent av inntektene fra prosjekt med utenlandsk partner, og konklusjonen er at Uni Research ikke oppfyller mandatet sitt. 

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed