Ingen samorg for Sampol og Adm.org.

Publisert:17. mars 2016Oppdatert:17. mars 2016, 12:41
Instituttlederne Svein Michelsen (til venstre) og Gunnar Grendstad ser frem til fruktbart samarbeid. Men den havarerte fusjonsprosessen har likevel ikke vært lettere enn at Grendstad ikke ønsker å bli fotografert sammen med naboen.

De to statsvitenskapelige instituttene ved Universitetet i Bergen klarte ikke å organisere seg til ett.

Det samfunnsvitenskapelige fakultetet ved UiB har det siste året forsøkt å slå sammen to ulike institutt og fagmiljø til ett. Men mens hele institusjoner slår seg sammen i universitets- og høyskolelandskapet, viste det seg å være vanskelig å forene fagtradisjonene i Institutt for sammenliknende politikk og Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap.  

Lite lystne
– Her ligger det et stort potensiale når det gjelder å møte studenter og samfunnsutfordringer innen politikk og forvaltning. Tenk på hvilket tyngdepunkt dette kunne bli, både for SV-fakultetet og for UiB. Utgangspunktet vårt var at det måtte være en motivasjon for sammenslåing. Men det var det ikke i tilstrekkelig grad, viste det seg, sier SV-dekan Knut Helland.

De to fagmiljøene har røtter tilbake på 1960-tallet, og ble begge skilt ut fra Sosiologisk institutt i 1980. I en evaluering av statsvitenskap i 2002, Statsvitenskapelig forskning i Norge – Status og utfordringer, blir spørsmålet om instituttsammenslåing behandlet. På oppdrag av Norges forskningsråd evaluerte en nordisk ekspertgruppe de norske forskningsmiljøene.

Ekspertutvalget oppfattet det slik at Sampol og Adm.org. var lite lystne på å slå seg sammen. Gruppen oppfattet forskjellene i tankesett og kulturer mellom de to som «slående», men stilte likevel spørsmålet om man i lengden hadde råd til å holde seg med to institutt, og at det kunne være en anakronisme i fremtiden.

Lokket med stillinger
Men selv om det ikke ble noen sammenslåing, fortviler ikke dekan Helland:

– I ettertid har jeg sett at denne prosessen gjør at en snakker sammen mer på tvers av fagmiljøene, og at det blir mer samarbeid. Og det er bra hvis det utvikler seg mot et miljø som kan danne grunnlag for nye samtaler, sier Helland.

Dekanen hadde opprinnelige lokket de to instituttene med at en sammenslåing kunne premieres med flere stillinger, men etter hvert som prosessen skred fram, forsvant utsikten til mer ressurser, forteller instituttlederne. Her er Helland uenig.

– Her er nok virkelighetsforståelsen vår litt ulik. Det kunne fortsatt ligge ressurser i det, sier Helland til På Høyden.

Viktig klynge havnet på MOF
Fakultetet er delt inn i sju institutt, der Institutt for informasjons og medievitenskap er omtrent dobbelt så stort som hvert av de andre, som typisk har 15 til 20 faste, vitenskapelige stillinger.

Men da universitetsstyret nylig skulle plassere ansvaret for det strategiske satsningsområdet «globale samfunnsutfordringer», havnet det på Det medisinsk-odontologiske fakultetet (MOF), til samfunnsviternes skuffelse. MOF har nylig omstrukturert for å få større og mer slagkraftige institutt, der åtte ble til fem.

Vellykket med større instiutt
– Vi tror at instituttene er mer solide og klarer seg selv i veldig mange situasjoner hvis de er noe større. Hos oss har alle instituttene nå 100 millioner kroner i omsetning, forteller MOF-dekan Nina Langeland.

MOF fungerer instituttene annerledes enn mange andre steder, da de fleste studentene skal innom mange institutt som en del av utdanningen. Behovet for merkevarebygging inn mot studentene er derfor ikke så stort. Men når det gjelder å sette sammen fagmiljø og mennesker på nye måter, har Langeland gode erfaringer.

– Det instituttet som bare durer på er Klinisk institutt 2, som ble satt sammen av mange fragmenter. Det kommer mye energi av at folk blir satt sammen på nytt, sier Langeland.

Må se fremover, ikke bakover
Instituttleder Gunnar Grendstad på Institutt for sammenliknende politikk kan konstatere at de fortsetter alene, etter at dekan Helland satte i gang prosessen for et drøyt år siden.  Internt i fagmiljøet var meningene delte om sammenslåingen.

– Noen var veldig motiverte ut ifra at det kunne komme mer ressurser hvis vi fusjonerte. Andre var mer avventende, og skeptiske til om en sammenslåing kunne ha faglige gevinster, sier Grendstad.

Selv om begge instituttene er en del av statsvitenskapen, så gjør de ganske ulike ting, og står ikke så nære hverandre som man skulle tro.

– På et tidspunkt var det lovet ekstra stillinger, mens på slutten av prosessen var det ingen konkrete stillinger, sier Grendstad.

Det var også usikkerhet om hvilke fagområder som i så fall skulle styrkes. Men Grendstad er ikke avvisende til fremtidige endringer i instituttstrukturen.

– Det har blitt tydelig for meg i løpet av det siste året, at hvis man skal tenke omorganisering, så bør man tenke større enn bare sammenslåing mellom to institutt. Og det er viktigere å se fremover når man tenker på instituttgrenser, enn å se tilbake på hvor vi har vært.

Diskusjon i flere tiår
Svein Michelsen leder Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap. En sammenslåing av de to fagmiljøene har vært diskutert siden før han begynte å studere faget.

– Jeg begynte på instituttet i 1987, og jeg tror diskusjonen om sammenslåing går mye lenger tilbake. Det har vært et særtrekk at vi har hatt to statsvitenskapelige institutt ved UiB.

– Er det en fallitterklæring at to institutt som forsker på organisering ikke klarer å slå seg sammen?

– At det er en fallitt synes jeg er litt sterkt å si. De to fagene er to ulike spesialiseringer som har levd sine liv parallelt. Det å ha et eget institutt som uttrykker ens egenart kan bli sett på som en fordel, blant annet når det gjelder merkevarebygging. Det å hegne om fagtradisjonene er viktig ved begge institutt, sier Michelsen.

Bør gjennomgå hele instituttstrukturen
Han synes de ansatte på Adm.org. har vært på den positive siden.

– Instituttet har vært vennlig innstilt til tanker om en mulig sammenslåing, og i alle hovedsak har jeg oppfattet at grunnholdningen var positiv.

Michelsen er åpen for at en kanskje bør gå gjennom hele instituttstrukturen på fakultetet.

– Det som er litt vanskelig for SV-fakultetet er at vi gjør det relativt godt på mange produksjonsparametre, og det gjør vi til tross for at vi har det som noen mener er en utdatert instituttstruktur. Det store spørsmålet er om instituttstrukturen på SV er moden for reformer. Etter mitt skjønn bør en se på hele instituttstrukturen på SV med friske øyne. Den har fungert noenlunde godt inntil nå, men vi får se hva som skjer dersom budsjettet går nedover. 

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed