Kunstreisen

Publisert:21. januar 2016Oppdatert:22. januar 2016, 09:46

Kunst- og designhøgskolen er plassert fem ulike steder i byen. Nå skal de slåes sammen, først med hverandre – og deretter trolig med UiB.

I Strømgaten 1 lå Bergen tekniske skole. Entra eier bygget, som ble fredet i 2013. Foto: Tor Farstad
I glassbygget i Marken foregår blant annet teoriundervisning. Her ligger også kantinen. Foto: Tor Farstad
Kunstakademiet ble en del av KHiB i 1996. Fremdeles er det kunststudentene som holder til i C. Sundts gate. Foto: Tor Farstad

Kunststudenten Rebecka Stone står på en takterrasse i C. Sundts gate og har fantastisk utsikt over byen. Vestlandets kunstakademi holdt til i lokalene fra 1972. I 1996 ble institusjonen en del av Kunsthøgskolen i Bergen – fra 2012 Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB). Nå skal Stone og de andre studentene snart flytte fra den gamle kaffebrenneriet.  KHiB flytter inn i nytt bygg høsten 2017. Da er de kanskje, eller i ferd med å bli, en del av Universitetet i Bergen.

– Jeg tror man kan tjene mye på sammenslåing, sier Stone.

Maler i festsalen
I dag er KHiB lokalisert fem ulike steder i byen. I Strømgaten, i Marken, i Vaskerelven, Kong Oscars gate og i C. Sundts gate. Det gjør det vanskelig å ha mange felles møtepunkter.

– Jeg var i C. Sundts gate i vår. Det var fordi jeg skulle på et skolebesøk og måtte forberede meg. Men det er få studenter på kunst som kjenner noen på design og omvendt, sier Lisbeth Moen.

Hun går andre året på visuell kommunikasjon, og er sammen med de andre studentene i ferd med å gå i gang med et prosjekt om visualisering av det urbane rommet. Designstudentene holder til i Strømgaten og i Vaskerelven.

– Kan bli tøff overgang
– Dette var festsalen da jeg var elev, som det het den gang, sier høgskolelektor Arve Håland.

Han står midt i det store rommet med generøs takhøyde i Strømgaten og har nettopp hjulpet studentene med å spenne opp ark slik at de får store flater å boltre seg på.

– Visuell kommunikasjon er satt sammen av grafisk design, illustrasjon og interaksjonsdesign. Det vi holder på med her er et fellesfag med farge, form og tegning, forklarer høgskolelektor Kate Madsen.

Hun ser lyst på de to prosessene som nå er i gang, og sier at det er gode planprosesser preget av åpenhet.

– Men det er sterkt at to så gjennomgripende ting skjer samtidig. Det kan nok bli en tøff overgang til Møllendal i helt nye lokaler.

– Vil dere merke noe til en eventuell sammenslåing?

– Det kan jeg aldri tenke meg, humrer Håland.

– Min virksomhet er så sterkt forankret i tegning og maling.

Han legger litt mumlende til at han egentlig kunne gått av med pensjon, men at han nå vil prøve å arbeide frem til flyttingen.

– Flytting og samlokalisering må være bra etter hvert.

Egne studio
I C. Sundts gate viser koordinator Sara Henriksen vei gjennom labyrinten der studentene, men også mange av de ansatte, har hvert sitt arbeidssted. Egentlig er det i nummer 53 KHiB holder til, men de disponerer lokaler også i nabobyggene.

– Dere kan gjerne se inn, men ikke hos meg, sier en mannlig student.

Men Rebecka Stone viser gjerne frem det hun driver med. En vegg gjennom vel halve rommet skiller hennes studio fra Ida Nilsson sitt. Stone arbeider med maleri, tegning og installasjoner, Nilsson med skulptur og maleri. Hun bruker blant annet både stål og tekstil i arbeidene sine.

– Jeg trenger mye plass, smiler hun.

– Å ha et eget studio er ekstremt viktig. Det er et trygt sted å være, å være kunstner kan være både fantastisk og ganske slitsomt. Mange av oss arbeider i grenselandet av det ukjente med åpne og ulike prosesser. Jeg mener at det er viktig å kunne ha et fast geografisk sted å komme til, sier Stone.

Hun sier at det selvsagt er en ordning som koster penger, men at det handler om hva man trenger for å kunne drive med kunst.

– Jeg tror det er et stort potensiale for samarbeid med musikkmiljøet. Sammen med noen andre studenter hadde jeg en utstilling der også to pianister deltok. Det ga mye. For at man skal kunne ha et samarbeid tror jeg man må se på hva de ulike kunstgreinene trenger.

KHiB er kunst og design. Vi som går på kunstlinjen merker ikke så mye til design. Det er litt synd. Jeg tror man må være målbevisst for å få et samarbeid til å fungere, sier Nilsson.

Professor Eamon O’Kane ønsker seg samarbeid med blant annet mikrobiologene.

– Jeg har allerede snakket med en del UiB-ansatte, men jeg tror et samarbeid blir lettere dersom vi hører til samme institusjon, sier han.

– Samarbeider KHiB-ansatte på tvers av avdelingene?

– Vi har blant annet et stort prosjekt knyttet til en designmesse i Italia, der begge avdelingene er med. Selv har jeg også blant annet samarbeidet med Mette L’orange, sier O’Kane.

L’orange er professor i form, farge og rom og ansatt ved avdeling for design.

– Ingen felleskurs
– Jeg tror ikke det er bra for miljøet å ha en campusløsning slik vi har i dag. Men det er ikke nødvendigvis slik at vi kommer til å viske ut skillelinjene ved å få et nytt bygg.

Det sier høgskolelektor Øystein Hauge. Han er ansatt ved avdeling for kunst, og sitter i det såkalte røde rommet i KHiBs bygg i Marken, der han forbereder teoriundervisning for førsteårsstudentene.

– Dette er et innføringskurs der studentene får en inngangsport til samtidskunstens grunnlagsproblematikk, sier Hauge.

Han tenker høyt om hva som kan skje dersom eller når KHiB blir en del av UiB. Kunstakademiet i Malmø er i dag sett på som en mer akademisk kunstinstitusjon, mens Kunsthøgskolen i Oslo er sett på som mer konservativ.

– Vil KHiB bli mer akademisert gjennom en sammenslåing med UiB? Det er kanskje en fare for det – eller er det en fare? spør Hauge.

– Samtidskunstens vesen er at man opponerer dersom en påvirkning blir for sterk. Så UiB kan nok ikke temme kunsten.

Fridtjof Wesseltoft er vara til KHiB-styret og sitter sammen med en gruppe andre førsteårsstudenter. Han tror ikke kunststudentene vil merke så mye til en eventuell sammenslåing.

– Vi har jo allerede blitt slått sammen med design, men vi kjenner dem ikke. Per i dag har vi ingen felleskurs, og det er ikke naturlig å henge med hverandre. Slik vil det nok også bli med studentene fra Griegakademiet, sier han.

Vil være med på flyttingen
I den gamle festsalen i Strømgaten er designstudentene Julie Charlotte Tharaldsen og Bendik Prestegård Vatne snart klare til å gå i gang med prosjektet.

– Nå må vi søke på master, slik at vi får være med på flyttingen til Møllendal, humrer Tharaldsen.

De mener en sammenslåing med UiB kan føre til flere tverrfaglige prosjekter.

– Vi ser ikke kunststudentene i dag.

Men med nytt bygg må man også gi slipp på noe.

– Det er sjel i disse rommene, sier Kate Madsen.

– Dette er den gamle kunsthøgskolen, da jeg gikk her var alt samlet i dette bygget. Dette er et fantastisk sted, et ærverdig og arkitektonisk flott bygg.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed