Dårlig kontroll med milliarder

Publisert:22. oktober 2015Oppdatert:22. oktober 2015, 09:34
Det kan være at departementet bør bli mye mer systematiske i sin kontroll med sine underliggende virksomheter, sier riksrevisor Per Kristian Foss. Foto: Skjalg Bøhmer Vold, Khrono.

Riksrevisjonen kritiserer Kunnskapsdepartementet for ikke å ha sørget for kvalitetssikrede tall for sin bevilgning på 30 milliarder kroner til statlige høgskoler og universiteter.

Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Kunnskapsdepartementet ikke har etablert tilfredsstillende rutiner for å kvalitetssikre rapporteringen i Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Det skriver Khrono.

Statlige universiteter og høgskoler mottok i 2014 nær 30 milliarder kroner i bevilgninger over statsbudsjettet. En vesentlig del av disse bevilgningene er tildelt på grunnlag av statistikk fra DBH, heter det i Riksrevisjonens rapport som ble lagt fram onsdag.

— Hvem er det som bør skjerpe seg her? 

— Først og fremst er det de enkelte universitetene og høgskolene som må skjerpe seg, kontrollrutinene er rett og slett ikke gode nok hos mange, sier ekspedisjonssjef Per Engeseth i Riksrevisjonen til Khrono.

9 av 31 uten rutiner
Ifølge revisjonsrapporten var det 9 av 31 kontrollerte virksomheter som ikke kunne dokumentere kontrollrutiner for rapporteringen, mens 18 ikke kan dokumentere at de har gjennomført kontrolltiltak.

«Det er derfor en fortsatt en betydelig risiko for at feilrapportering til databasen ikke blir oppdaget og korrigert, og at vesentlige bevilgningsvedtak blir fattet på feil grunnlag», står det i Riksrevisjonens rapport.

DBH inneholder statistikk på et bredt spekter av områder innen høyere utdanning, blant annet data om studenter, forskning og vitenskapelig publisering, ansattes kompetanse og aldersfordeling, studiepoengproduksjon, gjennomføring av studier og økonomirapportering.

Dataene danner grunnlaget for den resultatbaserte tildelingen av midler til høgskoler og universiteter, så som studiepoengproduksjon og publisering.

Isaksen: Få avvik, men mer kontroll
Kunnskapsministeren svarer på kritikken i Riksrevisjonens rapport, og sier at dataene som er rapportert til DBH blir kontrollert nøye før de inngår i finansieringssystemet og gir uttelling i form av bevilgninger. Han sier at få avvik er avdekket, og at departementet vurderer risikoen for feilrapportering som lav.

Likevel innrømmer kunnskapsministeren at det fortsatt er utfordringer med hvordan høgskoler og universiteter dokumenterer sine egne kontrollrutiner.

«Departementet vil derfor forsterke sin kontroll og oppfølging på dette området, og stille mer detaljerte krav til virksomhetenes rapportering og dokumentasjon av styring og kontroll i årsrapporteringen», står det.

— Hva slags konsekvenser kan mangelfull kvalitet på DBH-tallene få? 

— I verste fall kan enkelte institusjoner få bevilget for lite penger i forhold til det de skulle hatt, eller for mye. De sistnevnte hører man ofte ikke så mye fra, sier Engeseth, som viser til at det er snakk om en betydelig sum med penger her. 

Vitnemålssvindel
I tillegg til kritikken av manglende kvalitetssikring av grunnlagstallene tilDBH for å bevilge penger til de enkelte uh-institusjonene pekes det også på økende svindel med vitnemål og brudd på regnskapsføring ved fusjoner.

Riksrevisjonen er bekymret også for svindel og dårlig kontroll med vitnemål, også i universitets- og høgskolesektoren. Universitetet i Oslo har nå fått i oppgave å opprette en sentral vitnemålsbank som skal gjøre det mulig for bedrifter og det offentlige å sjekke at vitnemålene de får seg presentert er ekte.

Vitnemålsbanken skal i første omgang samle vitnemål fra fagskoler og høyere utdanning, og skal være i drift fra 2017. Revisjonen har sett både på utstedelse av vitnemål og kontroll med vitnemål av søkere til institusjonene. 

— Det overrasker meg at ikke engang UH-sektoren, av alle, kontrollererer vitnemål godt nok når det gjelder søkere til stillinger ved de enkelte institusjonene, sier Engeseth.

Kritikk til Forskningsrådet
Norges Forskningsråd får kritikk fra Riksrevisjonen for at sikkerheten rundt skattefradragsordningen SkatteFUNN er mangelfull.

Riksrevisjonen undersøkte informasjonssikkerheten i ordningen i 2014 og fant at det er for dårlig kontroll med hvem som har tilgang til systemet.

«Dette øker risikoen for bevisst eller ubevisst manipulering av dataene i systemet. Dette kan få følger for beregningen av skattefradrag og for totaløkonomien i viktig forsknings- og utviklingsarbeid», står det.

Bedrifter kan få inntil 20 prosent fradrag i skatt per år for kostnader knyttet til forsknings- og utviklingsprosjekter, forutsatt at prosjektene er godkjent av Forskningsrådet og registrert i SkatteFUNN.

I fjor ble det registrert 2400 nye prosjekter i ordningen, med samlet kostnadsbudsjetter på 7,6 milliarder kroner og budsjetterte skattefradrag på 1,3 milliarder.

Kunnskapsministeren sier i sitt tilsvar at Forskningsrådet nå har rettet opp feilene i systemet og at departementet forventer at funnene og kravene fra Riksrevisjonen fortsatt blir fulgt opp.

Fusjonsbekymringer
Nå når universitets- og høgskolesektoren står foran en rekke nye fusjoner, er Riksrevisjonen bekymret for at reglene for etablering av regnskapsmessig åpningsbalanse ikke har vært fulgt ved fusjoner i 2014.

Åpningsbalansen er en oppstilling av virksomhetens eiendeler, egenkapital og gjeld på fusjonstidspunktet. Riksrevisjonens kontroll viser at reglene for etablering av åpningsbalanse ikke har blitt fulgt og at Kunnskapsdepartementet først har formelt godkjent åpningsbalansen etter at regnskapene for 2014 var avsluttet. Med de stadig flere fusjoner i vente er dette noe man forventer orden på.

Foss: Må bli mer systematiske
Kunnskapsdepartementet får påpekninger fra Riksrevisjonen på flere punkter enn på lenge. Hele sju områder eller underliggende virksomheter under statsråd Torbjørn Røe Isaksen har fått vesentlige merknader i år.  

— Hva er det partikollegen din på toppen av Kunnskapsdepartementet bør gjøre? 

— Statsråden kan jo ikke ha detaljoversikt over alt dette. Men det som er påfallende når det gjelder Kunnskapsdepartementet er at vi finner feil ett sted ett år, så retter de det opp, men så dukker det opp nye feil neste år. Det kan være at departementet bør bli mye mer systematiske i sin kontroll med sine underliggende virksomheter, sier riksrevisor Per Kristian Foss. 

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed