Slik kan Brüssel-kontoret hjelpe UiBs forskere

Publisert:24. september 2015Oppdatert:2. oktober 2015, 10:51
- Vi har en litt for servil holdning til EU, sier NTNU-rektor Gunnar Bovim. Sammen med UiB og SINTEF åpner NTNU et kontor i Brüssel som skal hjelpe institusjonens forskningsmiljøer til å bygge tillit hos EU, og på lang sikt hente hjem både tildelinger og nettverk fra den EU-hovedstaden. Foto: Ida W. Bergstrøm

- Mange opplever EUs forskningsråd som en stor elefant det kan være vanskelig å angripe, sier NTNU-rektor Gunnar Bovim.

- Det er viktig å få forskerne i Bergen til å bruke mulighetene her i Brüssel, sa Edvard Moser under sin tale under åpningsfesten tirsdag. Foto: Ida W. Bergstrøm
 
Sammen med Universitetet i Bergen (UiB) og forskningsinstituttet SINTEF åpner NTNU et kontor i Brüssel som skal hjelpe norske forskere å lykkes med sine søknader til Horisont 2020 og EUs øvrige programmer. 
 
- Vi har mange forskere ved NTNU og UiB som opplever EU som en elefant det kan være vanskelig å angripe. Det er ikke så lett å vite hvem man skal kontakte og hvor man kan få hjelp og informasjon, sier Gunnar Bovim til På Høyden.
 
Han sier at forskere er velkomne til å kontakte kontoret, selv uten en klar formening om hvilken utlysning man skal søke på.
 
- Forskere kan gjerne kontakte kontoret uten en klar problemstilling. De kan ringe og si at “Hei, jeg er interessert i A og B, litt mer i B enn i A”. Da kan EU-kontoret bidra til å koble dem på hotte institusjoner som nettopp har fått en tildeling innenfor dette området, eller de kan bli introdusert for nettverk som også er interesserte i B, slik at de kan starte prosjekter sammen, sier Gunnar Bovim til På Høyden. 
 
Gunnar Bovim ønsker også at EU-koordinatorer ved fakultetene skal hospitere ved EU-kontoret, for å skaffe seg både oversikt og nettverk. 
 
Servil holdning 
- Viserektor for tverrfaglig virksomhet, Robert Bjerknes, har sagt at UiBs tilstedeværelse i Brüssel er viktig for å være med og påvirke politikk og utlysninger. Hvordan skal denne påvirkningen skje, rent praktisk? 
 
- Det er viktig å huske på at EU ikke satser på forskning for forskningsmiljøene sin skyld. EU satser på forskning for å gjøre EU til et bedre sted å leve, sier Gunnar Bovim. 
 
Han mener norske forskere og forskningsledere har noe å lære av kollegaer i andre land, som posisjonerer seg for tildelinger alt før utlysningen er klar. 
 
- Vi har en litt for servil holdning til EU, og har lett for å sitte og vente på at en utlysning skal komme. Når den så kommer, får en ikke tilslag. Det er fordi noen andre har vært med og skrevet den. Og det er ikke juks! Det er fordi EU faktisk ønsker at forskningsmiljøene skal være med å skrive utlysninger, siden de ønsker å sikre seg at det finnes kompetente miljøer som er rigget for å gjøre arbeidet. Derfor må også vi være til stede og bidra i utformingen av utlysningene. 
 
Nobelprisvinner Edvard Moser var også til stede i Brüssel for å snakke om hvilke grep hans forskningsgruppe har tatt for å bli verdensledende på sitt felt. 
 
-Tildelinger fra ERC er en gudegave
- ERC er noe av det viktigste for europeisk forskning. Tildelinger fra ERC er en gudegave, husk det! De gir oss ikke bare finansiering, men også mye frihet og lite krav om rapportering, sa Edvard Moser i sin tale under åpningsfesten.
 
Han mener internasjonalisering er et av de viktigste grepene forskningsmiljøer kan ta på veien mot å bli fremragende. 
 
- Det er viktig å få forskerne i Bergen til å bruke mulighetene her i Brüssel, sier Edvard Moser. 
 
 
 

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed