Mer fornybar enn man tror

Publisert:18. september 2015Oppdatert:18. september 2015, 13:11
camilla_lohre1.jpg
Sagsponet er inne i metallrøret. Varm væske, deriblant etanol, oppløser trevirket. Ut kommer lignin, treolje, som er en tredjedel av en trestokk. Råstoffet er alminnelig, norsk gran. Høy oljepris er en forutsetning for at biodrivstoffet skal bli konkurransedyktig. Det er ikke tilfellet akkurat nå. Trevirket har imidlertid flere anvendelser for kjemikere, og er således et meget interessant energikilde for forskningen på fornybare alternativer til olje, gass og kull.

Fagmiljøer på MN-fakultetet melder om fornybarprosjekter som ikke er synliggjort i oversikten fakultetet har laget. Camilla Løhre henter biodrivstoff ut av sagspon.

tanja_barth.jpg
– For meg henger alt dette sammen, sier Tanja Barth.

– Jeg er nok en typisk Blekkulf.

Fra trestokk til drivstoff
Oljeselskaper kaster kanskje ikke penger inn døren til fornybarprosjekter, men Statoil gav i alle fall pumpen som stipendiat Camilla Løhre er avhengig av for sitt prosjekt på annen generasjons biodrivstoff.

En ny pumpe ville kostet titusener av kroner.

Stipendiaten henter ut bioolje fra alminnelig, norsk gran. Drivstoff fra trevirke er versjon 2.0 av bioenergi, ettersom drivstoff hentet ut av planter, som ellers kan være mat for en sultende befolkning, har sine egne, etiske problemstillinger.

Trevirket inneholder en tredjedel lignin – eller treolje. Lignin er også et avfallsprodukt fra papirproduksjon som kan bli et erstatningsprodukt til bensin og diesel. Men lignin er vanskelig å omdanne og energikrevende. Nå jobber Løhne med å karakterisere oljen. Målet for avhandlingen er å ta for seg hele prosessen – fra sagspon til bioolje. Hun har ett år igjen til disputas.

– Det var dette jeg ville drive med, sier hun. Hun representerer en ny generasjon forskerspirer som velger forskningstema ut fra ideologiske grunner.  Som Stavangerjente og med anlegg for realfag, ville det ikke vært unaturlig å velge oljebransjen. Andre hadde gjerne sett at hun kastet seg på petroleumsstudier, men for henne var det kun fornybar energi som var aktuelt.

Etikkdebatten omkring petroleumsforskning har hun imidlertid ikke fulgt i særlig grad. – Jeg ser at Norge er veldig avhengig av olje og gass. Jeg vil nødig se at landet går dukken, men én dag vil vi gå tom.

Lokal satsing på biodrivstoff
På Kjemisk institutt er for tiden fire doktorgradsprosjekter på gang på biodrivstoff – ett er allerede fullført. I tillegg blir det i løpet av 2015 fullført seks masteroppgaver på samme felt.

Det foregår en betydelig forskningsinnsats finansiert av UiB selv – på fornybar energi. Denne kommer ikke med på fakultets oversikt.

MN-fakultets første forsøk på å lage en petro versus grønn oversikt, omfatter bare forskningsprosjekter med eksterne oppdragsgivere. På petroleumssiden omfatter det kunder som Statoil, BP Norge, Conoco Phillips og DNO, mens mange fornybarprosjekter er finansiert gjennom Norges forskningsråd.  

Men brorparten av forskningen foregår innenfor universitetenes egne rammer. Blant annet gjennom frie phd-utlysninger – hvor kandidatene selv velger tema for prosjektet.

Frie UiB-midler
<<Dette er en betydelig forskningsinnsats som også burde vært tatt med i opptellingen. Jeg kan tenke meg at andre institutt også har slike aktiviteter som ikke er kommet med - masterstudenter og stipendiater med undervisningsplikt er jo en enorm ressurs for fri og uavhengig forskning! >>, skrev Tanja Barth i en leserkommentar i På Høyden.

Professor Barth er et levende eksempel på hvordan petroleumskompetanse kan bli til grønn kunnskap. Hun har nylig fått patentert sin variant av prosessen som henter grønn olje ut av alminnelig trevirke – såkalt 2. generasjons biodrivstoff. Hun jobbet i samarbeid med geologene for å studere hvordan olje blir til olje, da hun på 90-tallet fikk ideen til å lage olje på laben i stedet for å hente den fra bergartene.

Sett fra kjemiens perspektiv, er olje olje:

– Konseptene er helt parallelle, sier Barth.

– For meg henger alt dette sammen.

Petro-oversikt versjon 2.0 på vei denne høsten
Tanja Barth synes det er synd at ikke mer av den fornybarforskningen som finnes på Mat.-nat. kommer frem på fakultetets første oversikt.

Men allerede denne høsten vil fakultetet starte versjon to av porteføljeoversikten, som vil involvere instituttene i større grad.

– Vi begynner nå. Hvordan vi gjør det, er for tidlig å si, sier seniorrådgiver Kari Nordvik.  

Målet er å få en ny oversikt over balansen mellom fossil og fornybar ferdig innen jul.  Det er ikke bestemt om å avgrense til kun eksternfinansierte prosjekter, eller om fakultetet skal ta med også egen, UiB-finansiert forskning.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed