Ikke imponert over UiO og NTNU

Publisert:15. september 2015Oppdatert:15. september 2015, 06:05
rasmus_hansson_mdg.jpg
En nødvendig debatt, som akademia skal ta, mener Rasmus Hansson, nasjonal talsperson og eneste stortingsrepresentant for Miljøpartiet De grønne.

– Det er svært prisverdig at UiB har tatt opp og fulgt opp denne saken, sier stortingsrepresentant Rasmus Hansson (MDG) om UiBs første forsøk på et bærekraftig forskningsregnskap.

Han snakker om at UiB har laget en prosjektoversikt som viser fordelingen mellom petroleumsrelatert forskning og fornybarprosjekter. UiO og NTNU, på sine sider, har bestemt seg for ikke å følge NENTs oppfordring.

- Nødvendig debatt i akademia
 – Det er en meget nødvendig debatt, selv om den kan ubehagelig og vanskelig for noen. Poenget er ikke å stigmatisere hverken enkeltselskaper eller personer som jobber med oljerelatert virksomhet, men å gå til kjernen av klimaproblemet, om at utfordringene er alles ansvar, og konsekvensene vi trekker av kunnskapen.

Noen må gå foran i å sette de store samfunnsutfordringene på dagsorden. Det er for så vidt akademias rolle. Det er prisverdig at UiB har laget denne oversikten, og ikke like imponerende at NTNU og UiO har latt være, mener han.

 Om MDG vil ta denne debatten videre inne i Stortingssalen, har ikke Rasmus Hansson noe ferdigskrevet svar på.

 – Det er en meget interessant problemstilling for oss. Men vi skal tenke oss godt om før vi som parti legger oss opp i hvordan den frie forskningen definerer sine etiske prioriteringer.

Ikke overraskende, følger Naturvernforbundet opp:

– Vi vil rose Universitetet i Bergen for å ha laget oversikt over petroleumsforskningen. Dette er en viktig forutsetning for diskusjonen om hvordan universitetene kan bidra til å skape et miljøvennlig samfunn og en bedre verden, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

NTNU og UiO: Ikke hensiktsmessig
Dersom petroleumsforskning bidrar til å forsinke omstillingen til en grønnere energi vil den være uetisk, konkluderte NENT i juni i fjor i sin uttalelse om oljeforskning er etisk. Første skritt er at universitetene klarer å få en oversikt over egen forskningsportefølje – slik at de kan ta strategiske veivalg fram mot en bærekraftig utvikling.

UiB-rektor Dag Rune Olsen vil ikke gi de andre universitetene råd om hva de bør gjøre, men sier til På Høyden at han tror en petro-oversikt, som NENT etterspurte, vil være et nyttig verktøy.

UiOs Mat.-nat.-dekan Morten Dæhlen er ikke enig: 

– En kartlegging vil derfor vanskelig gi et presist bilde, noe jeg også har fortalt NENT i debatter jeg har deltatt i.

Prorektor Ragnhild H. Hennum bekrefter at saken er diskutert på sentralt nivå ved hovedstadsuniversitetet:  <<Problemet med å lage denne typen lister eller oversikter er at prosjektporteføljen ved UiO endres så raskt at listen vil bli utdatert innen veldig kort tid. Av denne grunn har UiO ikke prioritert å lage en slik liste>>, skriver prorektoren for forskning i en epost.

NTNU stiller seg bak UiOs argumentasjon.

– Opp til universitetene å vurdere
Nicolai Astrup sitter i Energi- og miljøkomiteen, og stilte strenge krav til egen regjeringen om en grønn profil på statsbudsjettet – med satsing på miljøteknologi og fokus på CO2-fangst og -lagring.

Om det er hensiktsmessig å lage en petroleum/grønn forskningsoversikt, må være opp til universitetene å vurdere, mener Astrup. Han viser til regjeringens 100-millionersbevilging til en ny CO2-lab i Trondheim som et eksempel på petro-forskning med grønne målsettinger.

– Så lenge vi driver petroleumsvirksomhet, er det fornuftig å forske på dette – både på hvordan vi skal utnytte ressursene bedre i eksisterende felt, og på reduksjon av utslipp fra produksjonen.

Et av tiltakene Norge trenger for å lykkes med omstillingen i norsk økonomi, er mer forskning og utvikling, ikke minst i bedriftene. Petroleumsforskning har overføringsverdi til bruk i grønne næringer. Det er ingen motsetning mellom å forskere på en industri som er svært viktig for norsk økonomi i dag, og utviklingen av nye, grønne næringsveier. Begge deler blir viktig i den forestående omstillingen av norsk økonomi i en mer bærekraftig retning, mener han.

– Dette er ikke et universitetsmesterskap, men en global dugnad.

Norge har både kapital, kompetanse og verdensledende forskningsmiljøer som kan bidra til å redusere utslipp og å utvikle konkurransedyktige alternativer til fossil energi for industrien, transport- og kraftsektoren, tror Astrup.

– Bør være ukontroversielt
Professor og styremedlem ved UiB, Peter M. Haugan, startet debatten om Akademiaavtalen ved norske universiteter, som ledet til den bredere diskusjonen om universitetenes og forskingens rolle i en nødvendig energiomstilling.

– Dette er ikke spesielt imponerende, synes Peter Haugan om UiOs og NTNUs beslutning.

– Dette vitner om liten interesse for å gjøre strategiske valg i riktig retning. Det bør være ganske ukontroversielt å finne ut hvor man står.

Peter Haugan har heller ikke sympati med UiOs argumentasjon om at svarene som kommer ut av en slik kartlegging av hvor fossil man er, har begrenset verdi og er en lite hensiktsmessig øvelse.

– Det er ikke snakk om å lande en konklusjon, nøyaktig på øret. Vi snakker om en oversikt. At det er usikkerhetsmomenter knyttet til nøyaktigheten, må være OK

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed