Drar på tokt med verdens dypeste

Publisert:2. juli 2015Oppdatert:2. juli 2015, 15:04

I dag tas norsk forsknings nye ressurs i verdensklasse i bruk: ROV’en Ægir 6000 blir verdens mest dyptgående forsknings-ROV. Forskningsmiljøet rundt farkosten har allerede oppdaget 50 nye arter.

I går gikk drømmen til professor Rolf Birger Pedersen i oppfyllelse: En forsknings-ROV med ekstreme spesifikasjoner er døpt, og klar til å tas i bruk. Farkosten er oppkalt etter den norrøne halvguden for hav og ølbrygging, Ægir. Med en rekkevidde på 6000 meter vil den kunne operere på 99 prosent av havbunnen i verden.

– I havet finnes det uendelig med uløste problemstillinger. Dyphavene er kanskje det eneste stedet på jorden hvor man virkelig kan si at ingen mennesker har vært før, sier Pedersen engasjert.

I morgen går turen til havområdene rundt Svalbard, Jan Mayen, Island og Grønland. Undersjøiske «skorsteiner» på havbunnen der det strømmer ut vann på 320 graders varme er et viktig mål for turen.

– Forbindelsen mellom vulkanisme i havet og klima er noe av det vi studerer, forklarer Pedersen.

Milliardverdier
I tillegg til grunnforskning kan det ligge store verdier på havbunnen. Verdien av ulike metaller som er avleiret i Lokeslottet er vurdert til mellom to og fem milliarder kroner. Noen mener at det finnes nok metall på havbunnen til å dekke behovet i hundrevis av år, mens andre prognoser er langt lavere. Forskningen Ægir 6000 skal brukes til vil gjøre det lettere å ta riktige valg når det gjelder slike ressurser.

– 60 prosent av jordens overflate er dyphav. Da stiller spørsmålet seg om vi kan tillate oss å la være å utnytte disse ressursene, sier Pedersen.

Isbruk
Ægir 6000 vil også studere livet i dyphavene på nært hold, og i tillegg til å filme kan den ta prøver og plassere ut forskningsutstyr med de kraftige robotarmene sine. Roboten er laget av det norske firmaet Kystdesign AS, og er en arbeids-ROV som er modifisert til å kunne gå på ekstra store dyp.

Forskningsskipene Dr. Fridtjov Nansen og Kronprins Haakon, som skal stå ferdige i henholdsvis 2016 og 2017, skal også kunne bruke Ægir, i tillegg til G. O. Sars. Kronprins Haakon skal kunne gå i isen, og får også en såkalt «moonpool», eller et basseng midt i fartøyet, slik at ROV’en kan heises ut også mens isen ligger tett rundt.

Finner nytt liv
Livet i dyphavene er et annet viktig forskningsområde.

– Vi har allerede oppdaget rundt 50 nye arter i områdene rundt de varme kildene. Om en skal lete etter nye arter på jorden i dag, så er det dyphav som gjelder. Uansett hvor vi skraper, så finner vi stort sett nye arter, sier professor Hans Store Rapp.

Interessen fra industrien er også stor, blant annet for bakteriefloraen rundt de varme kildene. Disse henter energien fra andre kilder enn lys, for eksempel metall eller varme, og kan ha bruksområder i blant annet kjemisk industri.

Mye ressurser
I revidert nasjonalbudsjett i år ble det også tildelt midler til et annet marint prosjekt, ledet av Havforskningsinstituttet: LOVE. Dette er et undervannslaboratorium utenfor kysten av Vesterålen, og Ægir skal brukes til å plassere ut utstyr. Slike havobservatorier plassert på havbunnen har vært en drøm for havforskningsmiljøet i Bergen i en årrekke.

– Den første noden er allerede plassert utenfor Vesterålen, sier Pedersen.

Med havbunnslaboratoriet og nye forskningsfartøy er en moderne infrastruktur for havforskning komplett. Med ressurser som satelittovervåkning, en moderne flåte av forskningsskip, AUV’er (autonome undervannsfarkoster), ROV’er (fjernstyrt undervannsfarkost) og havbunnsobservatorium vil Norge ha svært god infrastruktur for marin forskning. 

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed