UiB hemmeligholder Statoil-avtale

Publisert:3. juni 2015Oppdatert:9. juni 2015, 10:13
UiB og universitetsledelsen vil ikke gi innsyn i delene av avtalen som omhandler eierskapsforhold og publisering.

Universitetet vil ikke gi innsyn i sentrale deler av rammeavtalen som regulerer eierskap til forskningsresultatene og oppdragsgivers rett til å utsette publisering. Derimot kan NTNUs avtale fortelle mye.

Johan Hustad, prorektor for innovasjon, NTNU
– Rektor er gitt fullmakt til å gi utsatt publisering i seks pluss seks måneder. Det er ingenting i loven om at man ikke kan utsette publisering. Johan Hustad, prorektor for innovasjon, NTNU. Foto: NTNU

UiB begrunner avslaget med at innsyn kan påføre Statoil økonomisk tap og svekke UiBs evne til å vinne oppdragsforskning under rammeavtalen.

UiT ville ikke godta vilkårene
Bakgrunnen er at UiT – Det arktiske universitet – forhandlet i to år med Statoil om å få på plass en rammeavtale for regulering av forskningsoppdrag for oljeselskapets FoU-behov. UiT følte vilkårene Statoil stilte ville gå ut over den akademiske friheten. Forhandlingene strandet på to grunnleggende forhold: Eiendomsretten over forskningsresultatene, og begrensninger i retten til publisering.

Andre universiteter nekter innsyn i avtalene
På Høyden har bedt om innsyn i rammeavtalene som UiO, NTNU, UiB og UiS har med Statoil. Kun NTNU har gitt fullt innsyn i avtaleteksten på over 100 sider. Her går det frem at teknologiuniversitetet har godtatt betingelsene UiT følte gikk utover den akademiske friheten til sine forskere. 

Statoil sikrer kommersielle rettigheter
NTNU-avtalen med Statoil ble undertegnet i 2013.

Den viser at eierskap til resultatene går til Statoil automatisk, og i takt med at kommersialiserbare ideer blir til underveis i prosjektet. Kontrakten er uttrykkelig på at universitetet ikke kan bruke noen av resultatene uten Statoils skriftlige godkjenning. NTNU må sørge for at dette er uttrykkelig forstått blant forskere og studenter som deltar i prosjektet.

Universitetet får på sin side rettighetene til å utnytte resultatene for ikke-kommersielle formål. Om Statoil ser at dette kommer i konflikt med selskapets kommersielle interesser, skal det utarbeides en avtale om en karantenetid. Det innebærer blant annet at NTNU ikke kan offentliggjøre informasjon  - som vitenskapelig publisering - om patenterbare resultater.

Kun Statoil kan søke patent basert på resultatene. Under loven om arbeidstakeroppfinnelser, skal Statoil betale ansatte eller studenter en belønning for eventuelle oppfinnelser.

Studentoppgaver er det annerledes med, siden studenter ikke er ansatte på universitetet. De intellektuelle rettighetene tilfaller studentene og universitetet. Alle studenter må skrive under på rettighetsvilkårene, i likhet med forskerne i prosjektet.

Utsatt publisering inntil ett år
Universitetet plikter skriftlig å informere Statoil om forestående publikasjoner, minst 45 dager i forveien av innsending av manuskript. NTNU forplikter seg også til å tilby selskapet muligheten til å delta og kommentere manuskriptet.

Statoil forbeholder seg retten til å be universitetet til å utsette publisering i inntil 12 måneder.

– Vi er i konkurranse
– Dette er samme vilkår som UiT ikke kunne godta. Hvorfor er de samme vilkårene spiselige for NTNU?

– Vi har vår policy, og Tromsø har sin. UiT har valgt maks seks måneders utsatt publisering, vi har valgt 12 måneder. Det er vanskelig for meg å kommentere UiT sine vurderinger.  NTNU har vært mer liberale på oppdragsforskning enn UiT. Vi er i en konkurransesituasjon. Eierskapet til resultatene ligger hos oppdragsgiver, i slike prosjekter har oppdragsgiver allerede en bakgrunns IP (eierskap til immaterielle rettigheter, journ.anm.) likevel. Vi har imidlertid rettighetene til å bruke resultatene i undervisning og videre forskning.

Rektor har fullmakten
– Vi forholder oss til denne avtalen, sier Hustad. – Rektor er gitt fullmakt til å gi utsatt publisering i seks pluss seks måneder. Det er ingenting i loven (Universitets- og høyskoleloven. Journ.anm.) om at man ikke kan utsette publisering.

UH-loven setter ingen maksgrense for hvor lenge publisering av forskingsresultater kan utsettes. Professor Jan Fridthjof Bernt – lovens <<far>> -  kommenterer i På Høyden at loven blant annet skal sikre den akademiske frihet og retten og plikten til publisering, og at bestemmelsene går foran avtalebestemmelser inngått mellom institusjonen og samarbeidspartnere.

Det har eksistert en felles forståelse på universitetene om at seks måneders utsatt publisering er innenfor det akseptable. 12 måneder er heller ikke nødvendigvis en maksgrense. Men i Trondheim begrenser rektors fullmakt seg til inntil ett år. Styret må godkjenne utsatt publisering over ett år i hver enkelt sak.

Hustad kjenner ikke til slike tilfeller. 

Ikke luftet blant ansatte
Statoil er en svær kunde for NTNU. Statoil leier forskningsfasiliteter for millioner i året. Men Statoil er ikke gitt særskilte vilkår, ifølge viserektoren.  – Dette handler ikke utelukkende om hensynet til hverken Statoil eller petroleumsnæringen. Det er et forhandlingsspørsmål.

– Har rammeavtalen vært luftet blant de vitenskapelige ansatte?

– Avtalen er innenfor IPR- regimet vedtatt av styret. Vi trenger ikke gå inn og diskutere hver avtale med de ansatte.

<<IPR>> er den internasjonale betegnelsen på det vi i Norge gjerne kaller <<immaterielle rettigheter>>.

NTNU vedtok sin IPR-policy noen år tilbake – etter at det første forslaget fra ledelsen ble avvist av universitetstyret og sendt tilbake for revisjon. Noen vitenskapelige ansatte var redde for at universitetet ville sikre seg en <<carte blanche>> med en ny avtale. Et forsøk på en felles, nasjonal rettighetspolitkk møtte også stor motstand. Ansatte fryktet for at til og med forelesningsnotater var universitetets eiendom.

Fra “Horisontdebatten” i fjor på Vilvite-senteret – et forsøk på å løfte spørsmålet om åpenhet i oljeforskningen. Temaet var om petroleumsforskning er etisk forsvarlig. Foto: Ingvild Melien Festervold.

UiB vil ikke gi innsyn
Det er grunn til å tro at Statoils krav overfor norske universiteter er ganske like hva gjelder behovet for å sikre kommersielle interesser.

UiB gir ikke innsyn i de vesentlige delene av sin rammeavtale med Statoil.  Universitetet henviser til hjemmel i offentlighetsloven som gjelder det offentliges forhandlingsposisjon og hensynet til taushetsbelagt informasjon.

<<Avslaget grunngis med at dokumentene inneholder taushetsbelagt informasjon og at åpenhet omkring denne informasjonen vil kunne påføre Statoil økonomisk tap. Videre er det også informasjon i avtalen som hvis den blir offentlig kjent vil kunne svekke UIB sin evne til å vinne konkurransen om oppdrag som lyses ut av Statoil.>>

Det eneste UiB ville gi På Høyden, var innsyn i et vedlegg som omhandler Statoils krav til at avtalepartneren overholder oljeselskapets HMS-krav – vilkår som er standard for alle virksomheter det statlige selskapet velger å handle med.

Heller ikke UiO gir innsyn i noe annet enn svært begrensede deler av avtalen. Universitetet i Stavanger gir ikke innsyn i noen deler av avtalen.

Ansatte må melde fra om oppfinnelser
Rettighetspolitikken ved UiB ble vedtatt av universitetstyret i 2010.

Den omfatter alle ansatte ved universitetet. Det understrekes det at håndteringen av rettigheter til forskningsresultater aldri skal komme i konflikt med den akademiske friheten. Når det gjelder oppfinnelser, kan UiB kreve å få overført hele eller deler av den kommersielle retten til utnytting. Samtidig kan den ansatte publisere uten noen form for karantenetid – selv om dette skulle komme i konflikt med kommersielle eller rettighetsmessige interesser universitetet måtte ha i resultatene.

Ansatte oppfordres generelt til å melde fra om patenterbare eller kommersialiserbare resultater til BTO – Bergens teknologioverføring AS. BTO er universitetets kommersialiseringsaktør. Blir det butikk ut av resultatene, deles eventuelle inntekter med en tredjedel til oppfinneren, universitetet og forskningsmiljøet.

Forsikret om åpenhet i petro-forskningen
UiBs ledelse har bestrebet seg på å vise åpenhet og oppfordret til en åpen debatt om forholdet til forskningsporteføljen og samfunnsansvaret etter at petroleumsdebatten tok av for om lag to år siden.

Hele UiB-rektoratet svarte miljøengasjerte studenter i desember i fjor på et spørsmål om universitetet ville vise åpenhet rundt oljeforskningen i kjølvannet av debatten rundt Akademiaavtalen:  <<Vi vil hele tiden strebe mot at forskningen og våre forskningsavtaler er så transparent som mulig. Vi mener Akademia-avtalen allerede legger opp til en slik åpenhet. NENT-leder Øyvind Mikkelsen skriver blant annet i magasinet Forskningsetikk i oktober i år: «Akademia-avtalene – som dannet bakgrunnen for denne petroleumsdebatten – er slik sett et forbilde. Dette er åpne avtaler som gjør det synlig hva forskerne og forskningsinstitusjonene holder på med>>.

Det nasjonale etikkrådet for teknologi og naturvitenskap - NENT - anbefalte universitetene å vise stor grad av åpenhet omkring omfang og betydningen av olje- og gassrelatert forskning i sitt nasjonale råd fra juni i fjor. 

På Høyden har tidligere vist hvordan ingen av de store universitetene – snart ett år etter – har utarbeidet kvantitative oversikter av noe slag.

– Vi må sikre våre rettigheter
Statoils policy er ikke å kommentere forhandlinger med samarbeidspartnere. En talsperson nøyde seg med å meddele På Høyden i forrige sak om at forhandlingene med UiT om samme rammeavtale gikk i vasken.

– Det er enkelte forhold vi ønsker å ha med i avtalene våre med institusjonene. Dette er regulert av UH-loven, men vi har også våre hensyn å ta i forhold til å sikre rettigheter av kommersiell betydning for oss. 

På Høyden har klaget på avslag om innsyn i avtalene. Avisen hadde ikke mottatt svar på alle klagene da denne artikkelen ble publisert.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed