To unike, og ulike, Abelvinnere

Publisert:22. mai 2015Oppdatert:25. mai 2015, 20:37

Årets vinnere av Abelprisen, John F. Nash jr. og Louis Nirenberg, besøkte Bergen torsdag. De er to høyst ulike personligheter.

John F. Nash jr. og Louis Nirenberg deler prisen for arbeidet innenfor det samme matematiske feltet. De deler Abelprisen 2015 for deres eksepsjonelle arbeid med studiet av partielle differensialligninger – men publiserte aldri noe sammen.

Ulike skjebner
Deres spor krysses for første og siste gang etter at John Nash valgte å forlate Princeton og flyttet til New York. Han oppsøkte instituttet hvor Nirenberg hadde startet sin karriere. De møttes flere ganger for å diskutere felles faglige interesser, men samtalene endte aldri i noe samarbeid.

Ikke lenge etter disse møtene, tok de to matematikernes karrierer og liv, to høyst forskjellige veier. Mens Nirenberg er mest kjent for sitt lange og sammenhengende virke, gikk Nash inn i tre tiår med mentale problemer.

Kanadiskfødte Nirenberg trives best med å publisere sammen med andre – hele 90 prosent er skrevet med medforfattere. Han var leder for instituttet ved New York University, og han har veiledet over 40 doktoravhandlinger. Som matematiker og vitenskapsmann gjennom så mange år, har han opplevd å være med på politisk historie. Som deltaker i det første matematikertreffet mellom amerikanske og sovjetiske vitenskapsfolk i Novosibirsk i 1963, og som en av de tidligste som offisielt fikk besøke kommunist-Kina i forbindelse med avspenningen under Nixon på 70-tallet. Han betegnes som en fremragende foreleser, noe han også beviste - i en alder av 90 - under forelesningen på VilVite-senteret under Bergensbesøket torsdag.

John Nash (86) har ikke dette ryet - av naturlige grunner. Han har vært borte lenge.  Innen han var 30, ble han i USA regnet som en av sin tids største matematikere. Ingeniørsønnen fra West Virginia gjorde unna sitt skjellsettende arbeid allerede innen utgangen av 50-årene. På 60-, 70, og 80-tallet kunne han bare arbeide i korte og sporadiske perioder på grunn av sin schizofreni. Den minnerike anerkjennelsen han til slutt fikk av Nobelkomiteen i 1994, er portrettert gjennom filmen A Beautiful Mind (Et vakkert sinn).

I den Oscar-vinnende filmen, fokuseres det mest på hans mer medievennlige spillteori. Kolleger og Abel-komiteen, peker imidlertid på hans arbeider innen partielle differensialligninger som ung doktorgradsstudent på Princeton og som lærer på MIT på 50-tallet som enda mer betydningsfull for matematikkfaget.

Beskjedne matematikere
Selv synes ikke de to legendene at personlighet spiller noen som helst rolle.

– Haven´t given it a thought, svarer de På Høyden.

Nash oppleves av noen som stereotypen på den innadvendte, antisosiale matematikeren som er for smart for sitt eget beste.

Nirenberg er kjent som en stillfaren og beskjeden mann.

– Jeg kan komme på 10-15 matematikere i verden som er bedre enn meg. Jeg har vært usedvanlig heldig, hevder han overfor På Høyden.

Nash satt i mange år alene, og løste kjente gåter fra matematikkens historie. Han ser på seg selv som en person med en <<exceptional mind>>.

– Alle mine arbeider er originale.

Abelprisen har i år bestemt seg for å vie mer oppmerksomhet til vinnernes personlige sider. Videoene finner du her. 

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed