Markerer 40 år med en konflikt verden ikke ser

Publisert:14. april 2015Oppdatert:14. april 2015, 07:00
Mandag offentliggjorde SAIH en ny rapport som viser at bare det siste året skal 55 saharawier, blant dem syv barn, ha blitt utsatt for tortur. Ett av ofrene, Ibrahim (31) ser de som gjorde det på gaten, vet hva de heter, men kan ikke rapportere volden til noen. Foto: Thea Willoch Njaastad

Torturen, volden, forsvinningene og de vilkårlige fengslingene fortsetter å ramme det saharawiske folket i Vest-Sahara. Fortsetter gjør også SAIHs kamp for oppmerksomhet om konflikten som har herjet gjennom 40 års marokkansk okkupasjon.

- Saharawiene er totalt rettsløse. Det finnes ikke noe nasjonalt rammeverk i regionen. Rettssystemene fungerer ikke. FN har en fredsbevarende styrke der, men det er ingen myndighetsinstanser å rapportere systematisk diskriminering og menneskerettighetsbrudd til.

Psykologistudent Sigrun Haugdal Hitland leder Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) i Trondheim. Denne uken setter de igjen søkelyset på konflikten i Vest-Sahara.

Det temmelig tvilsomme 40-årsjubileet skal markeres over hele landet. På Gløshaugen er planen blant annet å slå opp et telt, med foto- og filmdokumentasjon av forholdene. Det blir appeller og konsert med bandene Tent Up High og Listener i Klubben på Samfundet, samt andre stunts i sakens tjeneste.

Ny rapport om tortur og overgrep
Mandag offentliggjorde SAIH en ny rapport som viser at bare det siste året skal 55 saharawier, blant dem syv barn, har blitt utsatt for tortur. Tortur brukes systematisk for å presse fram tilståelser, og rettsvesenet legger overhode ikke vekt på at tilståelser kommer etter overgrep.

I følge rapporten sitter flere politiske fanger fortsatt fengslet under umenneskelige forhold. Minst tre dødsfall i fengslene er rapportert som mistenkelige det siste året. Landminer har tatt livet av to gjetere siden april i fjor.

Hundrevis av saharawier er meldt forsvunnet, ingen kan gjøre rede for hva slags skjebne de har lidd. Rapporten er laget for SAIH av Joanna Allan som også kommer til Trondheim i forbindelse med kampanjen.

- Nødt til å fortsette
- Vi vil ha mer oppmerksomhet rundt denne konflikten. Det er mye grusomt som skjer, og på mange måter er det en skjult krig. Når ingen andre bryr seg, blir det desto viktigere for oss i SAIH å fortsette arbeidet, sier Sigrun Haugdal Hitland.

Vest-Sahara ble okkupert av Marokko i 1975, i det Spania trakk seg ut av regionen. Det ble begynnelsen på en langvarig konflikt mellom marokkanske myndigheter og regionens frigjøringshær Polisario. I 1991 ble det inngått en fredsavtale, som innebar en folkeavstemning om mulig selvstendighet.

- 24 år etter lar avstemningen fortsatt vente på seg, slår Hitland fast.

Ingen land i verden anerkjenner marokkansk suverenitet over Vest-Sahara.

- Til tross for dette rår likegyldigheten i forhold til Marokkos brutale framferd mot folket og den vedvarende plyndringen av territoriet, heter det i den ferske rapporten.

Bevisst utarming av kultur
Ettersom tiden går, utarmes den saharawiske kulturen. Folket diskrimineres, både på utdannings- og arbeidsmarkedet. I juli I fjor ble den viktigste moskéen til folkegruppen stengt av marokkanske myndigheter.

Samtidig utnyttes den skjøre situasjonen av multinasjonale selskaper og andre land, som inngår avtaler med marokkanske myndigheter om utnyttelse av naturressurser. Oljevirksomhet er et viktig stikkord. Fra den hjemlige debatten er selskapsnavn som Fugro og Total godt kjent – ikke minst ved NTNU.

Liten sans for Total-samarbeidet
Under Karrieredagene på Gløshaugen sist høst, skrev UA flere artikler hvor det ble stilt spørsmål ved at Total Norge var en av de inviterte bedriftene.

SAIH har kritisert NTNUs samarbeid med Total gjentatte ganger. Foruten årlig millionstøtte og forskningssamarbeid i lang tid, har de vært opptatt av «Total-rommet» i Hovedbygningen. Rommet ble innredet og åpnet av Total i 1983, og det er gjerne her doktorgradsdisputaser foregår på Gløshaugen. I 2003 ble rommet pusset opp – igjen med oljeselskapets penger.

Rapporten “Acting with Impunity: Morocco’s Human Rights Violations in Western Sahara and the Silence of the International Community” inneholder en klar oppfordring til universiteter og læresteder:

De bør styre unna investeringer i eller samarbeid med private aktører som opererer i, og som dermed tjener den marokkanske okkupasjonsmakten, i Vest-Sahara.

- Det er veldig synd – og uheldig- at NTNU fortsatt har dette samarbeidet, sier Hitland.

Mener NTNU bør følge UDs råd
Så sent som i vinter tok utenriksminister Børge Brende igjen opp menneskerettighetsspørsmål knyttet til det såkalte Minurso-mandatet til FN (United Nations Mission for the Referendum in Western Sahara) med sin franske kollega. Norge støtter en utvidelse av mandatet til å inkludere menneskerettighetsovervåking og – rapportering. Frankrike, som har spilt på lag med Marokko,  blokkerer for at dette skal inn i mandatet.

- NTNU gir inntrykk av at de er opptatt av etikk. Vi har kommet med innspill til de nye etiske retningslinjene, og er spente på om forslagene våre tas til følge, sier SAIH-leder Hitland.

De nye retningslinjene skal være rett rundt hjørnet, og blir lagt ut på etikkportalen.

- Jeg håper de blir så klare at det blir enklere å velge vekk samarbeidspartnere. Ønsket mitt er at både NTNU, Karrieredagene, og de ulike linjeforeningene får økt bevissthet rundt etikk.

Sigrun Haugdal Hitland understreker at universitetet uansett bør følge rådene fra Utenriksdepartementet når det gjelder Vest-Sahara.

- UD fraråder norsk næringsliv å drive virksomhet i regionen. Dette er det eneste området i verden der norske myndigheter eksplisitt fraråder norsk virksomhet, understreker SAIH-lederen.

Små steg, vinner frem
SAIH har et tett samarbeid med Støttekomiteen for Vest Sahara. Den er liten, men Hitland mener de har fått til mye med målrettet og hardt arbeid.

- Vi tar små steg framover, og føler at vi vinner frem. Vi var med og trykket på for at oljeselskapet Fugro ble kastet ut av Karrieredagene. Senere trakk selskapet seg ut av Vest-Sahara, sier hun.

I juni 2013 solgte Kommunal Landspensjonskasse (KLP) seg ut av Total og svartelistet selskapet. Begrunnelsen var «Brudd på grunnleggende etiske normer» i forbindelse med selskapets virksomhet utenfor kysten av Vest-Sahara.

Studenter kan gå foran
- Dere har jobbet i 14-15 år med Vest-Saharaproblematikken, hvilke forventninger har du til denne kampanjen?

- Jeg håper vi får spredt budskapet vårt, og kan medvirke til økt bevissthet rundt hvem man samarbeider med. Det gjelder både studenter og universiteter. Som studenter kan vi gå foran i å tenke etikk. På et litt mer overordnet plan håper jeg at SAIH bidrar til å sende en ekstra beskjed til utenrikspolitikerne om å bry seg om det som skjer.

22-åringen fra Sortland går andre året på profesjonsstudiet i psykologi ved NTNU. Hun håper å komme seg på ett års utveksling til Equador fra neste studieår. Går ikke det, vurderer hun å stille til gjenvalg som lokalleder i SAIH.

- Hva driver deg, personlig, til å fronte en slik sak?

- Det er enormt givende når folk engasjerer seg, at de stiller opp når vi har arrangementer og viser at de bryr seg. Jeg opplever at folk gjør det. Da jeg ble student ønsket jeg å engasjere meg, og lære om noe utenfor studiet. Det er så lett å komme inn i en studentboble der det bare er fag som gjelder.

 

Les UAs saker her:
Får kritikk for å be inn etikkversting
Total det nye Fugro
Universitetene følger hver sin etikkpraksis
NTNU har et ansvar

 

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed