Gamle toner på en ny måte

Publisert:1. mai 2017Oppdatert:15. april 2015, 07:00
Forskerne skal blant annet ta for seg musikk av den italienske renessansekomponisten Antonio Zacara da Teramo. Musikken da Teramo og hans samtidige skrev, er ikke notert like nøyaktig som i dag. Nå skal forskerne se nærmere på gammel musikk og spille den på nye måter. Foto: Hilde Kristin Strand

Jostein Gundersen har fått 3,8 millioner kroner til å utforske potensialet for nye uttrykksformer gjennom interaksjon mellom utøvere innen tidligmusikk-feltet og komponister.

Jostein Gundersen er prosjektleder for «Wheels within wheels». Han har blokkfløyte som instrument, og er førsteamanuensis ved Griegakademiet. Foto: Hilde Kristin Strand

Moderne musikkverk er stort sett spekket med informasjon. Tempo er angitt, og både styrkegrader, frasering og artikulasjon er markert. Det står også hvilke instrument eller instrumentgrupper som skal fremføre verket. Men slik har det ikke alltid vært. I musikk fra senmiddelalderen og den tidlige renessansen finner man ikke informasjon om noe av dette. Hva gjør man da?

Jostein Gundersen, førsteamanuensis ved Griegakademiet, har fått nesten 3,8 millioner kroner fra Program for kunstnerisk utviklingsarbeid til prosjektet «Wheels within wheels». UiB og Griegakademiet legger drøye 1,9 millioner i potten, mens andre samarbeidspartnere bidrar med rundt 0,5 millioner. Det betyr at det blir lønn til både Gundersen selv og noen flere de neste tre årene. Morten Eide Pedersen, som døde i fjor høst, skulle være en viktig del av prosjektet. Nå blir det jobbet med å finne hans erstatter.

Utgangspunkt for improvisasjon
Prosjektet skal utforske potensialet for nye uttrykksformer gjennom interaksjon mellom utøvere innen tidligmusikk-feltet og komponister.

– Komponistene skal gå løs på gamle verk og se på de skriveteknikkene og strategiene som ble brukt. Utøverne skal se på det samme repertoaret, og jobbe blant annet med å finne strukturer de kan ha som utgangspunkt for improvisasjon, sier Gundersen.

Forskerne skal blant annet ta for seg musikk av den italienske komponisten Antonio Zacara da Teramo. Strategier for framføring av de gamle verkene er også av sentral interesse. Når man ser på de gamle notearkene, blir det tydelig hvor mye utøverne må finne ut selv. Svarene kan søkes flere steder. En vanlig strategi innenfor fagfeltet HIP (historically informed performance), er å lete i kilder fra den tiden musikken ble skrevet. Ikonografi, traktater og andre former for nedtegnelser kan gi ideer til hvordan musikken kan spilles.

Gundersen mener at betydningen av kildeforskning overbetones i deler av fagfeltet, og at det som neppe kan sies å være mer enn et grunnlag for ideer og spekulasjon blir framsatt som sannheter. 

– Man kan selvsagt nedtone eller droppe hele kildelesningen.  Da jeg hadde stipendiatperioden min, også den gjennom programmet for kunstnerisk utviklingsarbeid, søkte jeg etter improviserbare ornamenteringssstrukturer i nettopp tidligmusikk, sier Gundersen.

Han har blokkfløyte som hovedinstrument.

Ideen om improviserte ornamenter kom gjennom en HIP-tilnærming til musikken.

– Når premisset om improviserte ornamenter er lagt, blir det mindre viktig om man finner en kilde som viser nøyaktig når hvem improviserte hva for 600 år siden. Det dreier seg i mer om å utvikle en ny ferdighet og et nytt uttrykksmiddel, sier Gundersen.

80-tallssynth?
Mens både komponister og utøvere søker og arbeider med den gamle musikken, er det et tredje interessant aspekt som vil oppstå, håper prosjektlederen. Hvilken type kommunikasjon oppstår i et ensemble når man improviserer?

– En improvisasjon er ikke helt fri, man kan ikke springe hvor man vil. Hvilke strategier må musikerne utvikle for å klare å improvisere innenfor de gamle strukturene? Man kan kommunisere retning på mange måter, for eksempel gjennom ornamentikk, eller man kan lage noen spilleregler, forklarer Gundersen.

Ornament i musikk er musikalske utsmykninger som ikke er nødvendige for å bære frem den generelle melodien, men som i stedet dekorer eller «ornamenterer» linjen. Mange ornamenter blir fremført som raske toner rundt en sentral tone, for eksempel en trille.

Gundersen leder ensemblet Currentes, som er viktige i forskningsprosjektet. Currentes opptrer med grupper fra to til sju musikere. Blokkfløyte, sang, middelalderfidel og ulike keyboards er besetningen.

– Keyboards får en gjerne til å tenke på 80-tallssynth, men i denne sammenhengen tenker jeg primært på middelalderorgel og clavisimbalum, som er middelalder-keyboards, smiler Gundersen.

 – Men det er en ganske stor sjanse for at analoge synther dukker opp i dette prosjektet. Vi får se…
Når Currentes opptrer, skjer det ofte uten noter.
– Det gjør at vi må ha en spesiell kommunikasjon oss i mellom. I en improvisasjon blir kommunikasjonen kanskje enda viktigere. Man må bruke det improviserbare på en måte som er forståelig for dem man spiller med. I tillegg kan man lage noen regler, for eksempel «jeg bestemmer», eller være enige om at en av stemmene ikke skal endre seg.

Kommunikasjonen utøverne mellom, blir så viktig for komponistene. Deres spilleteknikker og improvisasjoner vil fungere som inspirasjonskilde for komponistene. De vil utvikle nye strategier for komposisjon og improvisasjon – som igjen vil kunne inspirere utøverne.

Lydinstallasjon
Prosjektet inkluderer Griegakademiets forskergrupper for tidligmusikk og komposisjon. Offisiell oppstart er først i august, og våren 2018 skal prosjektet avsluttes. Det skal skje på flere måter, ikke via ett sluttprodukt.

– Vi håper å få både nye verk og improvisasjoner med både ny og gammel stil. Vi vil også fremføre gamle verk på en ny måte, sier Gundersen.

Forskerne og utøverne jobber ikke bare mot ett sluttprodukt. Foruten en eller flere konserter, blir en lydinstallasjon noe av det publikum kan få med seg. Installasjonen lages med utgangspunkt i lydopptak gjort av utøverne i prosjektet.

Selv om «Whels within wheels» først og fremst er et forskningsprosjekt, ser Gundersen for seg at også studentene har sin naturlige plass i prosjektet.

– Det er relevant både for komposisjonsstudenter, men også for musikkhistoriefaget. På sikt tror jeg nok at programmet for kunstnerisk utviklingsarbeid vil åpne for at man også kan tilsette stipendiater i tilknytning til prosjekter, men foreløpig er ikke det mulig, sier Gundersen.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed