Nå kommer reaksjonene

Publisert:25. mars 2015Oppdatert:25. mars 2015, 13:55
Forskerforbundet, ved leder Petter Aaslestad, mener sammenslåingene i sektoren må skje i nært samarbeid med de ansatte. Aaslestad ønsker seg entusiastiske fusjoner. Foto: Dan P. Neegaard

Det er delte meninger blant fagforbundene etter at hovedpunktene i stortingsmeldingen ble kjent i dag. – Kvalitet er ikke synonymt med fusjon, sier Forskerforbundet.

UiB-studentene er glade for at det skal satses på kvalitet, sier Tommy Aarethun, leder for Studentparlamentet. Arkivfoto: Karl Kristian Langeland

Reaksjonene på regjeringens stortingsmelding om struktur i høyere utdanning begynner å tikke inn. Norsk tjenestemannslag (NTL) i universitets- og høgskolesektoren er skeptisk til det fusjonsarbeidet som har pågått i sektoren. I en pressemelding skriver fagforeningen at de registrerer at kunnskapsministeren legger fram alle de fremforhandlede fusjonene uten en analyse av hva dette vil si for konkurransesituasjonen i sektoren.

NTL legger til at de videre er skeptisk til grunntanken om at størrelse alene vil være avgjørende for kvaliteten på utdanning og forskning, og skulle ønske regjeringen i større grad hadde sett på de foreslåtte fusjonene og vurdert de opp mot spesifikke kvalitetskriterier. Det skriver Khrono.

— Vi håper dette er utredet i selve meldingen som legges fram senere i uken. NTL UH tror ikke institusjoner med store geografiske avstander nødvendigvis vil føre til økt kvalitet i noen konkret forstand, da det i alle praktiske henseender fortsatt vil være ulike fagmiljø. Samarbeid på tvers av geografi kan også gjøres med dagens struktur.

Gode lærere og god undervisning
Også Forskerforbundet er opptatt av kvalitetsbegrepet. Leder Petter Aaslestad sier i en pressemelding at det er godt at ministeren nå vektlegger at kvalitet er mer enn verdensledende forskningsmiljøer.

– Kvalitet er også gode lærer, god undervisning, studienes arbeidsrelevans og muligheter til konsentrasjon om forskningen, sier Aaslestad.

Han legger til:

– Sammenslåingene må uansett skje frivillig og i nært samarbeid med de ansatte. Dras folk inn i en fusjon mot sin vilje, vil det gå ut over kvaliteten. Dette bør skje med en viss form for entusiasme.

– Ikke tvang
Akademikerne er på sin side fornøyd med de nye kvalitetskravene fra kunnskapsministeren.

— Vi må stille strengere kvalitetskrav til universiteter og høgskoler. Jeg synes spesielt punktet om kvalitetskriterier skaper et godt fundament for hvordan vi skal sikre mer forskning og utdanning av høy kvalitet, sier leder i Akademikerne, Knut Aarbakke.

Akademikerne er opptatt av at man ikke kan bruke tvang når det kommer til sammenslåing og er fornøyd med at dialogen mellom departementet og institusjonene har vært god. Prosessen kunne likevel vært gjort enklere dersom departementet hadde definert sammenslåingene som virksomhetsoverdragelser.

— Virksomhetsoverdragelser medfører automatiske rettigheter og plikter både hos arbeidsgiver og arbeidstaker. Ved å definere dette allerede nå ville departementet kunne trygge rettighetene til de ansatte og virksomheten i prosessene som kommer når flere institusjoner slår seg sammen, sier Aarbakke.

Studentene glad for kvalitetssatsning

Studentene ved UiB er glade for at regjeringen satser på kvalitet og forskning. Det sier Tommy Aarethun, leder av Studentparlamentet ved UiB, i en pressemelding.

– Når stortingsmeldingen kommer på fredag, forventer vi at den er tydelig på hva en god utdannings- og forskningsinstitusjon er, sier Aarethun i en pressemelding.

Han mener strukturmeldingen bør være et ledd i et større arbeid med å heve kvaliteten på høyere utdanning og forskning i Norge.

– Skal vi lykkes med å heve kvaliteten trengs det finansiering som legger opp til dette. Kvalitet koster og må finansieres deretter, sier Aarethun.

Uenig om valgt rektor
Strukturmeldingen inneholder et forslag om endring av dagens modell for ledelse ved universiteter og høgskoler. I sammendraget fra departementet heter det at «styrene må ha kompetanse som gjør dem best mulig i stand til å utvikle virksomheten i en omorganisert universitets- og høyskolesektor. Regjeringen mener at ekstern styreleder og ansatt rektor best legger til rette for rekruttering av den best kvalifiserte ledelsen, og vil gå inn for at dette bør være hovedmodellen. Imidlertid bør institusjoner som i dag har valgt rektor som styrets leder, kunne velge å beholde slik styringsmodell dersom et flertall av styrets medlemmer ønsker dette».

Dette møter motstand fra både Forskerforbundet og NTL. Forskerforbundet mener forslaget bryter med en lang demokratisk tradisjon. Aaslestad sier i pressemeldingen og fagforeningen er glad for at ministeren presiserer at de institusjonene som ønsker det, fortsatt kan ha valgt rektor.

NTL er enig med Forskerforbundet.

— NTL UH mener valgt rektor bør være hovedmodell for styringen av våre universiteter og høyskoler og går dermed mot regjeringens forslag om å endre dette til at ekstern styreleder og ansatt rektor skal være ny hovedmodell, sier nestleder Øyvind Bakke.

Akademikerne skriver i sin pressemelding at de er fornøyd med punktet der kunnskapsministeren la fram at rektorer nå skal ansettes på institusjonene og ikke velges. Akademikerne er i utgangspunktet positiv til dette.

— I store institusjoner som i tillegg gjennomgår endringer er god ledelse viktig. Derfor tror jeg at å ansette fremfor å velge rektorer vil føre til en bredere rekrutteringsprosess og større handlingsrom til å ansette dyktige ledere, sier Aarbakke.

 

 

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed