Farvel med Håkonshallen

Publisert:2. februar 2015Oppdatert:2. februar 2015, 13:37

— Dette blir etter all sannsynlighet siste gangen vi sees i Håkonshallen, sa rektor til de nykreerte doktorene.

Av de vel 100 som disputerte i høst var over 80 doctores var tilstede under doktorpromosjonen fredag. Neste kull møtes i den nye aulaen i Bergen museum på Muséplass. Om tidsplanen holder.

Kompetanse til tredje verden
— Noen av dere blir værende i Norge, men de fleste drar hjem for å tilføre kompetanse til sitt lands beste, sa rektor til de utenlandske kandidatene under velkomsten. 

Legen Sabrina John Moyo kom fra Tanzania i 2010. Nå kan hun kalle seg dr.med. Moyo har sett på utbredelsen av tre ulike virus som årsak til sykdommen som tar liv av 700 000 barn hvert år. Hun har hatt dekan Nina Langeland som hovedveileder, og har utført arbeidet i tett samarbeid med kolleger i hjemlandet. Hun vil fortsette forskergjerningen, hvor enn den tar henne. Reiser hun tilbake til Tanzania?

—Det har jeg ikke bestemt ennå, sier hun og ler.

I fjor tok over 200 personer doktorgrad på Universitetet i Bergen. Over en tredjedel av dem var internasjonale.

Utdanning som bistand
11 doktorer kom fra et afrikansk land, 15 året før.
Forskning er internasjonal, og mobilitet er viktig for å hele tiden videreutvikle seg. For UiB er det viktig å utlyse stipendiatstillingene internasjonalt for å rekruttere de beste kandidatene, mener rektor. Han definerer samfunnsoppdrag også gjelder kompetanse for utviklingsland. Det er derfor et mål å rekruttere kandidater fra fattige deler av verden, for eksempel gjennom et kvoteprogram.
 
Rapport kritisk til kvoteordningen
UiB har tatt imot studenter fra utviklingsland siden slutten av 70-tallet. Erfaringene over tre tiår er positive.
Damwad kom nylig med en evaluering av hvordan kvoteordningen for bachelor, master og doktorgradsstudenter fungerer. Den er spesielt rettet mot utviklingsland. 

Analysebyrået er kritisk til deler av hvordan kvoteordningen fungerer. Den skal tilfredsstille to politiske ønsker: Internasjonalisering og bistand. Utvelgelsen av tema og studenter er for mye styrt av norske institusjoner og engasjementet for ordningen hviler mye på enkeltforskere, mener rapporten.

En forutsetning for bistandseffekten er at kandidatene vender hjem. Gulroten fra norsk side er omgjøring av studielånet til stipend. Dét holder ikke som insentiv, mener Damvad. 70 prosent drar ut av Norge. Men man vet ikke hvor de drar. Ordningen har marginal betydning for norske institusjoners strategiske arbeid for internasjonalisering. 

UiB ikke enig
UiB er uenig med evalueringen, kommer det fram i høringsrunden.
UIB har utviklingsforskning som ett av sine strategiske områder for forsknnng og undervisning og har ca 30 masterprogrammer på engelsk. Kvoteordningen bør videreføres, og har absolutt hatt betydning for internasjonalisering ved institusjonen. 

Her finner du alle avlagte doktorgrader på UiB i 2014 

 

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed