Nye perspektiv på frafall

Publisert:14. januar 2015Oppdatert:14. januar 2015, 11:07
<<…de største utfordringene (er) at de ansatte på lærestedet ikke ser muligheten for å gjøre noe, at det finnes mange fastlåste syn på årsakene til frafall og at man tillegger de som vil gripe fatt i problematikken en overdreven idealisme.>> Boken er skrevet av rådgiver ved MNfakultetet, Harald Åge Sæthre.

Når frafallsproblemet kommer på bordet, går lærestedene i forklaringsmodus, i stedet for i løsningsmodus, mener ny bok om frafall. Det pekes på eksterne faktorer, og ikke lærestedet. Frasen som går igjen, er gjerne ‘dette kan vi ikke gjøre noe med, likevel!’

«Å tilrettelegge for at studentene skal lykkes» ser på hvilke muligheter universiteter og høyskoler har for å redusere frafall, basert på primært amerikansk forskning. 

Medisinen som virker
Det er mulig å tilrettelegge på en slik måte at flere gjennomfører og læringsresultatene blir bedre. Det krever imidlertid en helt annen tilnærming fra universitetets side enn i dag. Rådgiver Harald Åge Sæthres bok er ment som en håndbok for studentpolitikere og studieveiledere i hvilke tiltak som har dokumentert virkning. Sæthres bok konsentrerer seg om rammene rundt studenttilværelsen på campus. – Pedagogikken og didaktikken er andres skål, understreker han.

Fastlåste syn på frafall
<<…de største utfordringene (er) at de ansatte på lærestedet ikke ser muligheten for å gjøre noe, at det finnes mange fastlåste syn på årsakene til frafall og at man tillegger de som vil gripe fatt i problematikken en overdreven idealisme.>>

Et annet problem er at det ikke finnes en systematisk og helhetlig tilnærming til frafall og gjennomføring i dag. Det viste blant annet seminaret sist fredag. 

Kan vise til gode tall på MN-fakultetet
Sæthre har ingen nullvisjon. Et visst frafall er naturlig, og ikke til å unngå. Studenter må få lov til å ombestemme seg.

De første dagene og ukene i første semester er de viktigste. Fakultetet organiserer studentene i grupper.  Det gjelder at flest mulig av studentene føler seg hjemme tidligst mulig, og blir trygge sammen med medstudentene. I løpet av én uke kjenner alle navnet på hverandre. Studieadministratorene tilrettelegger - så langt det lar seg gjøre - timeplanene, slik at studentene får studere sammen.  – Frihetsgradene øke utover i bachelorgraden. Selvstendighet må være ett av ferdighetsmålene vi må ha med utdanningen.

Det betyr noe mer skole, og mindre innslag av <<frie universitetsstudier>>. Ikke alle på universitetet liker denne utviklingen.  – Det er ikke tvil om at det er en allianse mellom noen universitetslærere og studentrepresentanter, som ønsker å bevare den tradisjonelle modellen.

Da er prisen høyt frafall.

– Vi kan vise til gode tall fra første til andre semester. Men noe skjer i andre semester.

– Gjør vi skikkelige analyser, vet vi hvor vi skal sette inn tiltakene. – Mange tiltak trenger ikke koste mye. Men vi må innse at det kreves mer tilrettelegging. Studentene må involveres mye mer i undervisningen, sier Sæthre.

Forebygging, og ikke reparering, er Sæthres mantra.

– Vi skulle gjerne hatt muligheten til å informere mer i tiden fra studentene får tilbud om studieplass, til de ankommer for å forberede dem bedre på hva som venter dem.

Like forskning
Det er slående hvor lite forskning det er på frafall innen høyere utdanning, mener boken. Brorparten av forskningen er hentet fra USA. <<Money talks>>, som Sæthre forklarer. Amerikanske universiteter lever av skolepenger, og hver tapt student betyr tapte inntekter på et helt annet nivå enn resultatmidlene norske universiteter går glipp av.

Forskningen i Europa er fraværende. Det som finnes er ofte individfokusert, skrevet av psykologer og pedagoger. Spoler vi tilbake til det humboldtske dannelsestradisjonen, er studentene mye overlatt til seg selv. Frafall har ikke vært sett på som et problem. Bologna-prosessen har endret noe, men endringene går veldig sakte. I dag er imidlertid frafall på universiteter definert som et satsingsområde innen EU.  

Tror på lavere frafallstall
Her i landet er det NIFU som står for mye av forskningen på høyere utdanning. Elisabeth Hovdhaugen er forsker II, og tok doktorgrad på temaet.

En fersk undersøkelse på oppdrag fra Humanistisk fakultetet ved Universitetet i Oslo viste at én femtedel av bachelorstudentene og en tredjedel av dem som starter et årsstudium, er forsvunnet etter førstesemester. Det mest vanlige tiltaket er av administrativ karakter, og ikke pedagogisk, siden disse typer tiltak ikke krever særlig hjelp fra de faglig ansatte, skriver hun. Mange vitenskapelige ansatte er engasjerte i temaet, men det varierer fra fagmiljø til fagmiljø. Det finnes lite av målorienterte, yrkesrettede tiltak.

Før innføringen av Kvalitetsreformen, var det gjort svært lite på gjennomstrømming og frafall, selv om lav vekttallsproduksjon og høyt frafall var godt kjent. Dette endret seg i takt med nye politiske signaler. Siden midten av 2000-tallet er det blitt mer forskning, selv om det fortsatt er en lang vei å gå, mener Hovdhaugen. Frafallstall og gjennomstrømming er nå en viktig del av den årlige Tilstandsrapporten fra KD. SSB produserer nå en årlig statistikk for gjennomstrømming i høyere utdanning. 42 prosent av 2002-kullet forsvant ut av høyere utdanning. Til sankthans kommer det nye tall på dem som startet høyere utdanning i 2003.

– Med tanke på det som har skjedd etter innføringen av Kvalitetsreformen, vil jeg bli forbauset om vi ikke ser en forbedring, tror Hovdhaugen.

– Jeg tror ikke vi får se noen dramatiske endringer i tallene, sier Sæthre.

Vurderer motivasjonsbrev
Ekspertgruppen som har sett på finansieringssystemet i UH-sektoren, la i forrige uke fram forslag om å dreie noe av resultatmidlene i høyere utdanning, over fra studiepoengproduksjon, til gradsproduksjon. Dette som et tiltak for å bremse frafall og et insentiv til institusjonene om å sette inn tiltak.

UiB har tidligere varslet KD om at det vurderer å pålegge nye studenter å legge ved et motivasjonsbrev ved opptak. Tanken er at brevet ikke skal telle ved opptaket, men skal gi studentene en mulighet til å reflektere over sitt studievalg i skriftlig form. Ledelsen tror at dette kan virke bevisstgjørende, og dermed være med å redusere frafallet. 

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed