Leder skifter habitat

Publisert:23. desember 2014Oppdatert:23. desember 2014, 11:10
Elisabeth Müller Lysebo kommer nå fra Institutt for biologi. Heretter blir det mennesker hun skal jobbe mest med.
Friminutt:

Hovedfaget sitt tok Elisabeth Müller Lysebo på rovdyr og byttedyr i Lille Lungegårdsvann. Nå skal hun styre UiBs største fakultet.

De seks siste årene har Lysebo ledet det administrative arbeidet på Institutt for biologi, men hun har tidligere jobbet i fakultetsadministrasjonen.

Stingsildforsker
Men hennes tid på UiB startet altså med studier av rov- og byttedyr.

– Jeg tok hovedfaget mitt på Lille lungegårdsvann, og så på forholdet mellom stingsild, zooplankton og svevemygglarver.

Nå er det ledelsesbiologi det går i

Fisken i Lille lungegårdsvann har det ikke alltid så lett, for vannkvaliteten varierer.

– Det kommer overskuddsvann fra både Svartediket og gatene rundt vannet, og så skubbes alt ut i Store lungegårdsvann, gjennom en kanal med en tilbakeslagsventil, forklarer hun. 

Men noen ganger blir det for mye saltvann, for eksempel ved springflo, og da kommer fiskedøden til byens våte hjerte. 

– Jeg hadde det veldig gøy, og koste meg med hovedfaget. Men nå er det ledelsesbiologi det går i, humrer Lysebo.

Forskerhabitat
Hun får ansvaret for et stort habitat med studenter, forskere, teknikere og administratorer.

– Biologien er nok ikke direkte anvendbar i den nye jobben, men den ga meg innsikt i forskningsarbeid og hva som er jobben her på universitetet. Og å kunne sette seg inn i nye problemstillinger og løse dem er noe som er nyttig i alle jobbene jeg hittil har hatt på universitetet. Som administrasjonssjef på biologi har det vært veldig nyttig å ha innsikt i det faglige, slik at jeg forstår hva forskerne jobber med. Og jeg har også kunnet dele entusiasmen deres for biologi.

– Hvorfor søkte du jobben?

– Jeg er veldig glad i universitetet, og synes vi holder på med viktige ting: Forskning, utdanning og det å formidle dette. Og jeg ser at vi har spennende utfordringer foran oss, og ønsker å bidra.

Lysebo starter i stillingen 1. februar 2015.

– Både grunnforskning og tema
– Hva blir viktig i den nye jobben?

– Det aller første blir det administrative utviklingsprosjektet som fakultetet har satt i gang, og som skal gjøre arbeidet enda mer forsknings- og utdanningsnært, slik at vi legger enda bedre til rette for forskere og studenter. Og så skal fakultetet i gang med en ny strategiprosess, som blir vår måte å fylle UiBs strategi på.

– Hva blir viktig i den nye strategien?

– Dekanatet har snakket om at det må bli en konsolidering og en videreutvikling. En kan ikke snu helt om fra én strategiperiode til en annen. Men det er også viktig å se på de svarene samfunnet trenger å få fra forskere. Her er det mange felt realfagene kan bidra med. Vi trenger både tematiske satsninger og grunnforskning.

Gradvis omstilling
Petroleumsforskning har vært høyest på den etiske agendaen på et fakultet som har fremragende forskningsmiljø både på klima og olje. Lysebo tror på en gradvis utvikling av alternative energikilder.

– Vi må finne en god balanse mellom klodens energiutfordring og klimautfordringen. Vi kan ikke skru av petroleumen øyeblikkelig, og mye av kunnskapen vi har fått gjennom petroleumsforskning kan vi også bruke til mer miljøvennlige formål. Men det er veldig bra at UiB har satt problemstillingen på dagsorden, og løftet den opp for å få en forskningsetisk vurdering av den, sier hun.

– Ser du for deg mer omstilling for forskere i framtiden?

– Forskere omstiller seg ganske mye allerede, for det er stadig utvikling i fagfeltene. Geobiologi er et eksempel på et nytt felt som kommer fra to fag. Bioinformatikk er et annet, og i nanoforskningen møtes flere tradisjoner og disipliner i et nytt fagfelt.

Vi må finne en god balanse mellom klodens energiutfordring og klimautfordringen. Vi kan ikke skru av petroleumen øyeblikkelig.

– Men tverrfaglighet er det ikke alltid like lett å lykkes med?

– Det er en organisatorisk utfordring å få miljøene til å fungere sammen. Det som investerer i tverrfaglige sentre må føle at de får noe igjen for det. Men det er i alle fall viktig av vi bygger ned administrative hinder.

Vil øke forståelsen
UiB nådde ikke opp i høstens tildeling av sentre for framragende forskning (SFI), heller ikke på delvis teknologinære Mat.-nat. Men fakultetet har fra før et SFI på lakselus.

– Jeg tror at SFI er en viktig ordning, men jeg tror heller ikke at det er riktig om vårt fakultet skulle blitt et rent teknologisk fakultet. Det er viktig at vi er gode på det vi er gode på, slik at vi kan fylle hele kjeden sammen med andre. Det er fint at grunnleggende kunnskap er praktisk anvendbar, men det handler også om at vi må øke forståelsen, og finne ut av ting vi ikke vet fra før.

Administrativ banehalvdel
Utgående direktør Bjørn Åge Tømmerås valgte å slutte i jobben, og har blant annet vist til at overgangen til enhetlig ledelse, der dekanen uomtvistelig er øverste sjef på fakultetet, har vært vanskelig. Men Lysebo er ikke bekymret over samarbeidsklimaet.

– Jeg har hatt et veldig godt samarbeid med de to instituttlederne jeg har jobbet under, samt med fakultetsledelsen da jeg var studieleder. Enhetlig ledelse er den modellen fakultetet har valgt, og det er innenfor den rammen jeg har søkt stillingen, sier Lysebo.

Hun lover også å ha et særlig øye til administrativt og teknisk personale.

– De er veldig viktige for at UiB skal nå sine mål, og å gjøre de administrative tjenestene best mulig kommer til å være veldig viktig for meg.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed