Ikke nok bærekraft ved universitetet

Publisert:30. desember 2014Oppdatert:5. januar 2015, 13:28
Professor Inga Berre har ledet arbeidet i gruppen som har sett på hvordan bærekraftig energi kan videreutvikles på MN-fakultetet.

Utdanning og forskning må basere seg på en erkjennelse av dagens globale utfordringer. UiB møter i dag ikke denne utviklingen i tilstrekkelig grad. Det mener et arbeidsutvalg nedsatt av MN-fakultetet, som også forslår energiemner som kan tilbys alle studenter ved universitetet. Professor Inga Berre (bildet) ledet gruppen.

Utdanning og forskning på MN-fakultetet må gires etter en erkjennelse av hva som er dagens globale utfordringer. Klimaendringer er én av de største. Løsningene inkluderer omstilling til fornybare kilder for energi. Dette krever sterke bidrag fra universitetenes side.

Arbeidsgruppe på MN-fakultetet
Dette er utgangspunktet for mandatet til arbeidsutvalget nedsatt av MN-fakultetet som peker ut retninger for forskning og utdanning innen bærekraftig energi.  Konklusjonen er at aktivitetsnivået på Høyden per i dag er under pari.

 «Utvalget mener at UiB i dag ikke i tilstrekkelig grad gir sine bidrag i denne utviklingen. Den energirelaterte forskningen ved fakultetet holder høy vitenskapelig kvalitet, men er for begrenset sett i lys av globale og nasjonale utfordringer. Tilsvarende er det også et behov for styrking og vekst i utdanningstilbudet.»

Fellesemne i energi for alle UiB-studenter
Arbeidsgruppen foreslår totalt syv tiltak for å videreutvikle forskning og forbedre undervisningstilbudet innen bærekraftig energi ved Mat.-nat. (Se faktaboks). Ett av tiltakene, er å opprette to nye kurs på MN-fakultetet. Et overordnet kurs som gir en innføring i energibruk og -kilder fra et naturvitenskapelig perspektiv. Dessuten et prosjektarbeidskurs som kan erstatte skrivekravet på bachelornivået. En dagskonferanse, hvor aktuelle foredragsholdere fra akademia, næringslivet og organisasjoner presenterer problemstillinger, kan danne utgangspunkt for studentenes prosjektoppgaver som presenteres ved semesterslutt.   

– I utgangspunktet ser vi at dette kan være aktuelt for alle studenter ved UiB.

Det sier professor Inga Berre, som har ledet arbeidsgruppen på Mat.nat.  Arbeidsgruppen ser for seg et valgfritt 10-studiepoengsemne.

Så langt er dette kun et forslag på bordet til fakultetsledelsen. Tanken er at studenter fra vidt forskjellige fag kan komme sammen om å lage en prosjektoppgave fra sine respektive disipliners perspektiver.

– Jeg ser for meg at et slikt kurs kan bli kjempemorsomt. Det vil åpne for tettere kontakt med omverdenen – både andre fakulteter og med næringsliv utenfor universitetet. Det aller viktigste, er at et slikt tilbud adresserer en av vår tids største samfunnsutfordringer.

Klimaforkjemper og Cambridge-stipendiat Ragnhild Freng Dale har vært aktiv i petroleumsdebatten på UiB. Hun tok tidligere i høst til orde for et obligatorisk <<ex.klima>> for alle UiB-studenter. 

– Jeg opplever at klima var hennes fokus. Vår oppmerksomhet vil være rettet mot energi og energiomstilling, kommenterer Berre.

Energistudier over fakultetsgrensene
Fremtidens kandidater vil måtte lage løsningene som vi i dag ikke kjenner. Mye av styrken ligger i den disiplinbaserte tyngden i dagens utdanning på mange Mat.nat-utdanninger, mener arbeidsgruppen. Til å utvikle disse løsningene, trengs imidlertid ekspertise fra flere fagfelt.

Energirelaterte aktiviteter på UiB bør dessuten profileres bedre enn i dag. <<Energistudier ved UiB>> bør brukes som en samlebetegnelse for utdanningstilbudet innenfor energirelaterte studier. Merkelappen bør inkludere både disiplinbaserte og tverrfaglige program og rekke utover MN-fakultetet. Andre fakulteter kan bidra med kurs under merkelappen Energistudier. Fakultetene bør kunne samordne timeplaner og studieopplegg slik at det blir mulig for studenter å ta enkeltkurs innen energifeltet på andre fakulteter.

Entek og Science City Bergen 
Arbeidsgruppen har sett på hvordan energiomstilling og bærekraftig energi skal inn i MN-fakultetets overordnede strategiplan for årene fremover.  

Bakteppet for ny fakultetsstrategi er den planlagte etableringen av et Entek-senter for energiaktører på Vestlandet, en etablering av en Science City Bergen og oppretting av sivilingeniørstudier i Bergen.

Mens petroleumsforskningen er blitt bygget opp over flere tiår ved UiB, er det langt mellom aktivitetene innenfor fornybar energi, skriver arbeidsgruppen ved Mat.nat. Lyspunktet er bioenergi - en forskning utviklet de siste 20 årene. Vind og geotermisk er fortsatt i startgropen. Potensialet for dreining mot energiomstillingstudier er betydelig, mener utvalget: Mye av den grunnleggende kompetansen brukes til forskning på både fossil- og for eksempel geotermisk energi og CO2-lagring.

Utdanning
Masterprogrammet i energi ble etablert i 2012. Én av studieretningene er Fornybar energi. Utover dette tilbys det i liten grad studier innenfor energiomstilling på lavere grad. Arbeidsutvalget ser det imidlertid som lite hensiktsmessig med en egen bachelor i energi, gitt behovet for faglig dybde.

– Den disiplinbaserte kompetansen her i utdanningen er veldig god. Men det er viktig at kandidater også kan se sin rolle i en større sammenheng, mener Berre. 

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed