Velkommen etter for psykologutdanning

Publisert:5. november 2014Oppdatert:6. november 2014, 11:11
Det er trangt i døren til Det psykologiske fakultet. Det ble utdannet totalt 225 psykologer i Norge i fjor. Med Samhandlingsreformen og større fokus på helse- og omsorg levert av primærhelsetjenestene og i kommunene, har også behovet for psykologer økt. Det er i dag flere enn 260 psykologer ansatt i flere enn 160 kommuner i Norge, ifølge Det psykologiske fakultet.

Det psykologiske fakultet legger om dagens femårige profesjonsutdanning til et seksårig løp. UiB følger dermed etter NTNU og UiO, fire år etter saken sist var oppe på fakultetets bord.

Studentene skal fra 2017 utelukkende tas opp gjennom Samordna opptak, direkte fra videregående skole. Det betyr at studentene får begynne med klinisk praksis allerede første året, og at det omdiskuterte årsstudiet forsvinner som opptaksgrunnlag.  

Vanskelig opptak
Men neste høst blir det den samme, harde konkurranse som tidligere.

For det er en eksklusiv utdanning og et trangt nåløye. Karakterkravet er høyt på alle landets fire psykologutdanninger, og ekstra tøft på UiB.

– Studentene er instrumentelt drillet mot eksamen, konkluderte Ivar Nordmo, som tidligere i år disputerte på en avhandling om studentenes læringserfaringer på profesjonsstudiet (Se relaterte saker).

Studerende som ikke har kommet inn i Oslo eller Trondheim, søker seg mot UiB og årsenheten for å forbedre sine sjanser for å komme inn ved neste korsvei.

Studenter har meldt tilbake til fakultetet at det ettårige introduksjonsstudiet i realiteten er et toårsforetak. Det har vært opp til 150 «gjengangere» på eksamen av 320 oppmeldte studenter.

Studenter med opptaksgrunnlag fra UiB har kommet stadig dårligere ut i den beinharde konkurransen om 82 plasser på profesjonsstudiet. En beskjeden andel av eksaminerte som kommer gjennom nåløyet, kommer fra årsstudiet ved UiB. Flertallet kommer fra konkurrerende studietilbud andre steder. Vordende psykologer kan i dag hente opptaksgrunnlag fra UiO, NTNU, UiT, Høgskolen på Lillehammer, i tillegg til private tilbud på Angarskolen og Bjørknes.

UiO og NTNU besluttet å innføre seksårig profesjonsutdanning i henholdsvis 2007 og 2011. Karakterkravene er skyhøye, også der. Dette ser ut til å dytte studenter mot årsenheten på UiB. Karakterkravet på UiBs førsteår har økt i takt med etterspørselen, og gjengangerstudentene er blitt et særbergensk fenomen.

Universitetet i Tromsø beholder foreløpig årsenheten, men der er allerede 75 prosent av plassene til profesjonsstudiet forbeholdt studenter med landsdelstilhørighet, og er således mer skjermet.

Regner med bedret økonomi
Gjengangerfenomenet koster fakultetet i Bergen 1,5 millioner kroner i året. Den teoritunge årsenheten har den laveste finansieringskategorien; F.

Studenter går om igjen årsstudiet for å perfeksjonere et eksamensresultat uten åpenbare samfunnsmessige gevinster eller garantier for at de blir bedre psykologer. Det er også en økonomisk belastning for studentene selv.  

Fakultetet regner med at kostnadene vil gå ned når introduksjonsstudiet legges ned som opptaksgrunnlag, og at resultatinntektene gjennom belønningssystemet vil øke med seksårig løp. Fakultetet ser for seg at fristilte midler kan brukes til nye undervisningsstillinger.

Psykisk slitasje
Studentklinikkene rapporterer om studenter som lider av betydelig stress og nederlagsfølelse, etter å ha «bare» levert eksamensarbeid til en sterk «B», skriver fakultetet.


(Bildet: Studentenes Psykiske Helsetjeneste)

Psykologhjelpen ved Studentsamskipnaden i Bergen tilbyr gratis konsultasjon for alle studenter med betalt semesteravgift. Psykolog Øystein Sandven vil ikke umiddelbart bekrefte at studenter han har mottatt, får psykiske plager av uroen for ikke å bli psykolog.

–Mye står på spill, og belastningen kan være stor. Men dette er ikke noe jeg har hørt som hovedgrunn.

Vurderer tilleggspoeng for menn
Det er flere utfordringer: I 2014 var karakterkravet 5,0 fra videregående til årsstudiet. Psykologi er særlig populært blant jenter: Nesten tre av fire på introduksjonsstudiet og profesjonsstudiet er kvinner. Fakultetet vil se på om det er formålstjenlig å gi gutter tilleggspoeng for å bedre kjønnsbalansen på studiet. 

Psykologstudiet har hatt så mange A-studenter at det ikke var mulig å skille på karakter. Et år ble det brukt loddtrekning. Fakultetet skriver i et styreframlegg at lærestedene har delvis ulike evalueringsformer av eksamener.

Til sammen er systemet ikke rettferdig, mener fakultetet.  

Dekan trakk seg i 2010
Universitetet i Oslo la om profesjonsstudiet for flere år siden. Norsk psykologforening anbefalte de resterende psykologutdanningene å følge etter UiO, slik at unge, vordende psykologer kunne følge samme utdanningsplan, med klinisk-praktisk utdanning fra tidligere i studieløpet. NTNU fulgte rådet.

Dekan Gerd Kvale trakk seg som faglig leder for Psykologisk fakultet i oktober 2010, etter at hun gikk på et nederlag i eget styre på denne saken. Hun ønsket endring, men ble nedstemt 8 mot 3.

Daværende prodekan Jarle Eid overtok som faglig leder av fakultetet.

– Mye har skjedd rundt oss siden saken sist var oppe, mener Eid.

Nå er saken om seksårig løp kun én komponent i svær gjennomgangen av studieporteføljen ved fakultetet. I 2010 var omlegging til et mer medisinlignende studieløp den eneste saken på bordet.

– Vi har brukt et helt år på denne gjennomgangen, sier Eid.

– Vi kom til at både omlegging av førstesemesterstudiet med flytting av ex. phil. og omlegging av årsstudiet ville være viktige elementer i en omlegging for å bidra til det årlige opptaket til flere av mastergradene, et nytt femårig logopedistudium, styrket lærerutdanning gjennom ny bachelorgrad i spesialpedagogikk og utviklingen av et nytt årstudium i psykologi som kan inngå i en rekke andre gradsstudier ved UiB, sier han. 

Dobbelt opptak neste høst
De eksisterende 82 plassene på dagens forstudier flyttes over til det seksårige profesjonsstudiet. Det blir et dobbelt opptak i overgangsåret 2016:

82 plasser gjennom Samordna opptak, og ytterligere 82 plasser lokalt til andre året på profesjonsstudiet.

Ikke all verdens forandringer etter omlegging
NTNU har tre års erfaring med seksårig profesjonsløp.
Instituttleder Magne Flaten ved Psykologisk institutt ved NTNU har ikke merket de helt store forandringene hverken blant studentene eller studiegjennomføringen etter tre år med et seksårig profesjonsløp. Flaten har sin doktorgrad fra UiB, og fortid som instituttleder ved Universitetet i Tromsø. Han fremmet selv en sak om overgang til seksårig løp i 2011, men ble nedstemt med knappest mulig margin.

Det er fortsatt veldig sterke søkere fra hele landet til NTNUs psykologutdanning. Rekrutteringen fra andre landsdeler er kanskje blitt enda bedre: Om lag 80 prosent kommer fra andre deler enn Trøndelagsfylkene. Frafallet har gått litt opp. Det er mer klinikk, mer praksis, og muligens litt mindre metode enn tidligere.

– Mer klinisk relevant, hevder Flaten.

Dette var noe studentene selv etterlyste sterkt før omleggingen i 2011.

– Det har alltid vært de skoleflinke som kommer inn på profesjonsstudiet, sier han om argumentene fra motstandere av å rekruttere direkte fra videregående.

Fremdeles er det sånn at om lag halvparten av kandidatene kommer inn med tilleggspoeng, enten fra praksis i arbeidslivet eller annen poenggivende utdanning.

 

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed