Verneplan for Nygårdshøyden – hvert tredje bygg fredet

Publisert:23. oktober 2014Oppdatert:23. oktober 2014, 11:47
Jørn Holme og prorektor Anne Lise Fimreite med verneplanen. Foto: Ingvild Festervoll Melien.

33 av UiBs bygg på Nygårdshøyden er fredet av Riksantikvaren. Jørn Holme besøkte Nygårdshøyden for å feire verneplanen som nå foreligger. Å være universitet i en historisk bydel, bringer med seg utfordringer.

Representasjonsboligen Knut Fægris hus i Villaveien er Bergens kanskje flotteste eksempel på ny-renessanse. Utskifting av 18 krysspostvinduer, oppmaling av tak og vegger i foajeen og i fire stuer og utskifting til mindre brannfarlige ovner måtte runden om Riksantikvaren.  Villaen fra 1888 er fredet, i likhet med 33 bygg på Høyden. Bygningen i historisme-stil har elementer fra 1500-talls italiensk formgiving, så vel som jugend-elementer. UiB feiret ved å holde seminar i representasjonsboligen sammen med kulturminnevernere og arkitekter.

Onsdag ankom Jørn Holme et av UiBs andre vernede praktbygg - Museplass 1. Moderniseringen her kostet i sin tid over 60 millioner kroner.

– Vårt statlige kulturminnevern vekker oppsikt, også internasjonalt, sa Jørn Holme.

Utfordrende fredning
Landsverneplanen var klar i sommer, og markerer slutten på en prosess som har vart 12 år, ifølge prorektor Anne Lise fimreite. 33 bygg på Nygårdshøyden, og vel 130 000 kvadratmeter er vurdert. 

Eiendomsavdelingen har frem til nå forvaltet og vedlikeholdt bygningsmassen, som om den allerede var fredet. Fredning (verneklasse 1) setter store begrensninger på hva eier har lov til å gjøre av ombygninger og vedlikehold. Universitetet er i kraft av sin bygningsmasse en stor kulturminneforvalter.

Det koster både tid og penger i forhold til en moderne bygningsmasse, medgir Åse Tveitnes ved Eiendomsavdelingen. Hun er UiBs egen kulturminneansvarlig og har jobbet tett på vernemyndighetene. Tilgang til håndverkere med spesialkompetanse, er en annen utfordring.  – Det er dyrere å restaurere et vindu fra 1800-tallet, enn å skifte det ut, og legger til:

– Fredede bygg krever mer tid, men det er gøyere, påstår hun.

Byuniversitetet
Å være et byuniversitet i et utpreget kulturhistorisk byrom gir utfordringer for videre ekspansjon. Åse Tveitnes snakker om <<mellomrommene>> på Nygårdshøyden for å beskrive de ekspansjonsmulighetene som finnes, som for eksempel parkeringsplasser.

SFF-en CISMAC (Centre for intervention science in maternal and child health) flyttet nylig inn i en midlertidig brakkerigg. Også Realfagbygget i 70-tall brutalisme er fredet. Rehabiliteringen av betongkolossen fra 1977 er en av universitetets store utfordringer i årene fremover.  Videre skal Bjerknessenteret samlokaliseres i Geofysen - et annen fredet landemerke i byen.

Vedlikeholdsetterslepet
UiB får ingen ekstra bevilgninger fra staten for å forvalte kulturminnene. Universitetet har bestemt seg for en realøkning på omkring 5 prosent til vedlikehold, for i alle fall seks år fremover.

Vedlikeholds- og oppgraderingsbehovet er beregnet til lett utrolige 2,5 til 3 milliarder kroner, ifølge eiendomssjef Even Berge. Vedlikehold er en ting, en annen er oppgraderingsbehovet. Han viser til dilemmaet mellom bevaring og behovet for moderne campusfasiliteter for studenter og forskere. Mye er gjort, og mye skal gjøres, men:

– Det er grenser for hva vi kan få til.

Med dagens tempo kan det ta mellom 15 og 20 år å ta igjen etterslepet. Det <<store 10-årshåpet>> er ifølge Berge å finne løsninger for de to museene universitetet driver, sammen med nytt Grieg-akademi og opprusting av Realfagbygget.

Landsverneplanen for campusen på Høyden er utarbeidet i samarbeid mellom Riksantikvaren, Kunnskapsdepartementet og UiBs eiendomsforvaltning.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed