Veien fram til en norsk Nobelpris

Publisert:8. oktober 2014Oppdatert:8. oktober 2014, 09:00
Foto, alle bilder: NTNU

NTNU har investert 275 millioner kroner for å få frem Moser-miljøet som verdensledende, og nå som Nobelprisvinnere. Veien fram var ikke enkel.

Mandag 6. oktober 2014 ble det klart at Edvard og May-Britt Moser, sammen med John O`Keefe, tildeles Nobels pris i medisin eller fysiologi for 2014. Moser & Moser blir således de første nordmenn som vinner denne vitenskapskategorien i verdens mest høythengende forskningspris.

Høy risiko – høyt utbytte
Moser-eventyret startet på <<scratch>> i Trondheim for nesten 15 år siden, fortalte Edvard Moser på pressekonferansen etter kunngjøringen. 

– Det viser at det er mulig å bygge opp slike miljøer, med de rette grepene og ressursene.

Det har kostet ressurser. Fra regjeringen, gjennom Norges forskningsråd, fra eksterne partnere og, ikke minst; fra vertsinstitusjonen selv.

Gjennom de siste 12 årene som Senter for fremragende forskning, har NTNU lagt inn flere millioner fra egne budsjetter, enn bevilgningene fra Norges forskningsråd gjennom SFF-ordningen. Til sammen har Moser-miljøet mottatt 599 millioner kroner.

Samtidig fantes det ingen garantier for at en millionsatsning over mange år noensinne ville gi landet en Nobelpris. Oddsene talte heller for at den ikke ville gi det.

Voldsom vekst gir økonomisk press
I 2012 dro daværende rektor ved NTNU til Oslo for å be sin eier om en ekstraordinær bevilgning for å fortsette å finansiere den voldsomme veksten i Moser-miljøet.

Etter 2005 - markert med den viktige publiseringen i Nature med oppdagelsen av gittercellene - hadde det internasjonale renomméet vokst raskt. Mange forskere og institutter verden rundt banket på døren til Medisinsk-teknisk forskningssenter i Trondheim. Suksessen kostet. NTNU betalte på dette tidspunktet om lag halvparten av driftsbudsjettet for senteret, og man regnet med at denne andelen bare kom til å fortsette å vokse.  Mye av de eksternt finansierte oppdragene var slett ikke fullfinansierte. Driftskostnader og overhead skal dekkes inn, og det forventes ofte fra eksterne givere at universitetet legger inn en egenandel.

Det ble etterhvert en økonomisk utfordring for NTNU, et norsk universitet hvor mesteparten av midlene er bundet opp i lønninger og drift ute på fakultetene, og det sentrale økonomiske handlingsrommet ikke er stort.

Samtidig hadde ikke NTNU råd til ikke å investere i Moser-senteret.

– Jeg tror ikke senterets betydning for NTNUs renommé kan overvurderes, uttalte prorektor Kari Melby.

– Det er i verdenstoppen innen sitt felt, det besøkes av Nobelprisvinnere, og forskerne publiserer hovedsakelig i tidsskrifter som Nature og Science. Det er et ekstremt ettertraktet arbeidsplass for unge forskertalenter fra hele verden.

Sympati fra departementet
Å sette bremsen på var ikke et alternativ. Daværende rektor Torbjørn Digernes møtte politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet.

NTNU hadde en godt begrunnet søknad, for å si det slik, minnes den tidligere statssekretæren, Kyrre Lekve.

Det manglet ikke på denne typen henvendelser fra institusjonene. Slett ikke alle ble lyttet like nøye til.

Anders Hanneborg er divisjonsdirektør for vitenskap i Norges forskningsråd. Gjennom SFF-ordningen har forskningsrådet gitt 235 millioner kroner til Mosers to SFF-sentre. Han husker saken godt.

<<Bevilgningen fra Forskningsrådet til Kavlisenteret f.o.m. 2013, ble gitt som en føring fra departementet, basert på anbefaling fra Forskningsrådet>>, skriver han i en epost.

NTNU ba Kunnskapsdepartementet om en ekstrabevilgning på 20 millioner kroner årlig for å holde tritt med veksten på Moser-senteret. NTNU estimerte behov for en samlet basisbevilgning på 30 millioner kroner for 2015. NTNU investerte dessuten 42 millioner til oppgradering av laboratorier for Moser-miljøet, i en tid da etterslepet på infrastrukturen i norsk forskning er i milliardklassen. Moser ble begunstiget med 4000 nyoppussede kvadratmeter med kontorer og lab-er på Medisinsk-teknisk senter på det splitter nye, integrerte universitetssykehuset på Øya i Trondheim.

Det var primært prorektor Kari Melby på NTNU som jobbet frem denne saken. Det endte med at <<Moser’ne>> fikk en direkte bevilgning over statsbudsjettet på mellom 10 og 12 millioner kroner i inntil fem år.

Fred Kavli
Ni år etter opprettelsen av det første SFF-en, hadde forskerne allerede rukket å publisere flere enn 20 artikler i Nature og Science. Det som startet med ni forskere, regnet man med ville nå 150.

Fred Kavli – norsk-amerikansk milliardær og venn av forskningen – kom inn i Moser-miljøet i 2007. Dermed ble SFF-en også <<The Kavli Institute for Systems Neuroscience>>, det fjerde Kavli-senteret innen nevrovitenskap i verden. NTNU kom dermed i selskap med noen av verdens beste universiteter, som den Romsdals-fødte amerikaneren allerede støttet. Ikke lenge etter Kavli-statusen, flyttet en høyt anerkjent forsker i feltet fra Amsterdam til Trondheim - med hele forskergruppen sin.

Fred Kavli døde i november i fjor, og har sin del av æren for Nobelprisen. Kavli-avtalen forpliktet regjeringen til å matche forskningsmillionene med en relativ beskjeden sum, mens status som Kavli-senter bidro til ytterligere vekst for Moser & Moser, og dermed en tyngre bør på universitetets skuldre.

2 ganger SFF
Nobelprisen er en stor fjær i hatten for ordningen Sentre for fremragende forskning (SFF), i regi av Norges forskningsråd.

Målet og hensikten med eliteordningen er nettopp å drive fram miljøer som kan vinne Nobelprisen – selv om man knapt har turt å uttale ambisjonen offentlig. Suksesshistorien startet med den aller første utlysningen i 2002 - med Centre for the Biology of Memory, ledet av Edvard Moser. Dette senteret gikk ut sine maksimale 10 år. Det måtte en ny senterkonstruksjon til – Centre for Neuronal Computation – for å fortsette den langsiktige satsingen som spydspiss for norsk forskning.

SFF-bevilgningen sørger for at miljøet kan beholde teknikere og støttepersonell. Dette sørger for å opprettholde en kvalitet på forskningen som ellers ikke ville vært mulig, forklarte senterlederen May-Britt Moser under feiringen av SFF-tildelingen i fjor.

Rammebetingelsene
Det handler ikke utelukkende om penger, men også rammebetingelser. Moser-senteret kan velge og vrake i bunken med unge doktor- og postdoktorsøkere på øverste hylle. En stor del av arbeidskraften er forskere på midlertidige kontrakter. Doktorer og postdoktorer kommer og går. Noen få, ekstremt dyktige, blir tilbudt videre engasjement.

Professor May-Britt Moser overtok lederrollen etter at miljøet fikk ny SFF-status i 2013. Hun var opptatt av en særskilt norsk, politisk målkonflikt:

Hvor gode ville Rosenborg vært med utelukkende fast ansatte spillere?

Hovedregelen er midlertidighet i toppforskningen. Mobilitet og dynamikk er det som kjennetegner de beste, internasjonale forskningsmiljøene. Mange får muligheten til å teste seg, noen drar videre, og noen får sjansen som faste gruppeledere. Mange fast ansatte vil uvegerlig redusere handlingsrommet, ved at færre unge talenter får prøve seg, mente May-Britt Moser.

Hun anbefalte i stedet det amerikanske systemet med <<tenure track>> – forskere som bruker flere år på å etablere sin egen forskning før de blir vurdert for en fast vitenskapelig stilling.

Røe Isaksen vil snakke om eksellense
Det er liten politisk støtte for høyere bruk av midlertidige i sektoren enn det allerede er i dag, mens utvikling av flere, norsk forskermiljøer i verdensklasse, er ett av regjeringens hovedmål for forskningen.

Torbjørn Røe Isaksen inviterer UiB og de største universitetene til en tête-à-tête om vitenskapelig eksellense i november.

Apropos: Mosers vei mot Nobelprisen startet muligens for tre år siden, da miljøet mottok Louis-Jeantet Prize for Medicine, en utmerkelse som etterhvert har lignet et trappetrinn opp til en Nobelpris.  – Jeg tenker at det jo ikke er alle som kommer til topps i den trappen, men at dette uansett er helt fantastisk for oss, svarte May-Britt Moser den gang da.

På Høyden krever at du bekreft e-postadressen din før du kan poste innlegg. Les også våre debattregler

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed