Satser sektorvis

Publisert:8. oktober 2014Oppdatert:9. oktober 2014, 10:51
Torbjørn Røe Isaksen la i går frem det han mener er en ambisiøs satsning på forskning. Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm

Hav, klima, samt ny energi, passer godt inn i UiBs egen fagprofil. Mens UiB nok står litt svakere på områder som muliggjørende teknologi og næringslivsrettet innovasjon.

Plassering: 

Det forteller rektor Dag Rune Olsen etter å ha hørt Torbjørn Røe Isaksen presentere sine seks forskningsområder som ressursene skal dreies inn mot i denne, og kanskje senere, regjeringsperioder. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning skal gjelde til 2024. 

Olsen legger også merke til at Røe Isaksens prioriterte områder også i stor grad sammenfaller med EUs prioriterte forskningstema.

– Selv om disse seks områdene blir førende for de neste årene, utelukker ikke det annen forskning, sier rektoren.

Samfunnsvitenskapens og humanioras rolle for flere av områdene er svært viktige. Det forventes tverrfaglighet, tror Olsen.

Rødgrønt verk
Fjorårets budsjett var stort sett de rødgrønnes verk, selv om det var Røe Isaksen som fikk legge det frem for Stortinget.

Det er litt for tidlig å se de store forskjellene mellom de rødgrønne budsjettene, og dette. Langsiktighet og forutsigbarhet er viktig.

– Jeg ser ikke akkurat hvilke virkemidler som skiller seg i særlig grad fra forrige regjering.

Olsen er mest entusiastisk for statsrådens framheving av behovet for flere fremragende forskningsmiljøer – uansett fag og disipliner.  

–Det er uomtvistelig at vi har fremragende forskere, sier han.

Olsen var til stede i Gaustadbekkdalen og fikk se hvordan statsråden i langtidsplanen har brukt Moser-ekteparet og UiBs egen Eystein Jansen ved Bjerknessenteret som eksempler.

Plan varsler opptrapping
Reaksjonene på  langtidsplanen for forskning og høyere utdanninghar vært blandede. 

Regjeringen varsler opptrapping på 1,4 milliarder kroner til utstyr, rekrutteringsstillinger og tiltak for å få flere til å delta i europeisk forskningssamarbeid.

Regjeringen har som mål å bruke én prosent av bruttonasjonalproduktet på forskning og utvikling (FoU), og tar sikte på at målet kan nås i perioden 2019-2020. 

Blandet mottakelse
Noen roser regjeringen for en ambisiøs plan for forskning, mens andre synes den både er sektorisert og overraskende tynn, særlig på området for næringlivsbasert forskning. 

Marianne Aasen (Ap) sitter i utdanningskomiteen for Arbeidepartiet, og sier hun ikke er spesielt imponert over planen kunnskapsministeren la fram.

– Regjeringen fastholder målet om å nå en forskningsandel på tre prosent av bruttonasjonalproduktet innen 2030. To prosent av denne andelen skal næringslivet stå for, men denne meldingen møter ikke den utfordringen dette innebærer, mener Aasen.

Hun sier også at hun opplever at satsingen er for sektorisert, og at planen ikke kommer alle til gode.

– Hvis du ser på langtidsplanene for transport og forsvaret er dette planer som favner alle innen disse områdene. Slik opplever jeg ikke denne forskningsplanen, legger Aasen til.

La fram seks satsingområder
På presentasjonen i Ole Johan Dahls hus på Universitetet i Oslo (UiO), la kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fram seks sentrale satsingsfelt i planen:

  • Hav
  • Klima, miljø og miljøvennlig energi
  • Fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester
  • Muliggjørende teknologier
  • Et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv
  • Verdensledende fagmiljøer 

– For å nå målene i langtidsplanen, foreslår vi å gi mer til tiltak som skal gi flere dyktige fagfolk, bedre utstyr og mer samarbeid med andre land, sa han.

På vei inn møtte han imidlertid demonstranter som var imot de varslede skolepengene for utenlandske studenter. 

Følger opp med konkrete tiltak
I løpet av perioden 2015–2018 vil regjeringen:

  • Trappe opp med 500 nye rekrutteringsstillinger.
  • Trappe opp bevilgningene til forskningsinfrastruktur med 400 millioner kroner mer.
  • Trappe opp bevilgningene for å stimulere til deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020, med 400 millioner kroner mer. 

– Vi vil også prioritere to viktige bygg som støtter opp under de målene vi har satt oss i langtidsplanen, et nytt bygg for livsvitenskap ved Universitetet i Oslo og oppgradering av Marinteknisk senter i Trondheim, sier Røe Isaksen. 

Savner tverrfaglig satsing
Leder for Forskeforbundet Petter Aaslestad er blant dem som sier at han opplever langtidsplanen som ambisiøs.

– Får Røe Isaksen gjennomført denne planen har han sine ord i behold om at dette er en markant opptrapping av forskningsaktiviteten i Norge, sier Aaslestad.

– Men man fortsetter sektortenkingen, og det er lite tverrfaglighet i planen. Dermed kan planen bli en fortsettelse av den silotenkingen som tildels eksisterer i dagens forskningsnorge, og som mange er enige om ikke alltid er like vekstfremmende, sier Aaslestad.

Aaslestad poengterte også det totale fraværet av tanker og kommentarer om høyere utdanning da kunnskapsministeren presenterte den nye planen.

– Dette er altså en langtidsplan for både for forskning og høyere utdanning. Da hadde jeg ventet at utdanning og utdanningskvalitet ble viet mer oppmerksomhet, sier Aaslestad i en kort kommentar etter at planen ble lagt fram.

Følger opp i statsbudsjettet
Røe Isaksen mener at regjeringen på en god møte følger opp langtidsplanen allerede i forslag til statsbudsjett for 2015:

I budsjettet for 2015 følger regjeringen opp langtidsplanen med over 660 millioner kroner. Samlet vokser bevilgningene til forskning og utvikling (FoU) med 2,1 milliarder i 2015. Departementet sier det tilsvarer en realvekst på 4,2 prosent fra 2014 til 2015.

Han trakk også fram at blant de største tiltakene er 100 millioner kroner til en satsing på verdensledende fagmiljøer, 100 millioner kroner til forskningsinfrastruktur og 60 millioner kroner til fri prosjektstøtte og 115 millioner kroner for å stimulere til økt norsk deltakelse i Horisont 2020.

Satser på næringsliv
– Det er viktig at det forskes mer også i næringslivet. Derfor styrker vi en rekke ordninger som skal gjøre dette mer attraktivt, sier Røe Isaksen. 

  • Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) foreslås styrket med 70 millioner kroner
  • Marin forskning med 40 millioner kroner
  • FORNY 2020 med 20 millioner kroner
  • Videre vil regjeringen styrke Skattefunn-ordningen. Effekten av dette er om lag 120 millioner kroner

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed